Harald Liljedahl
Harald Liljedahl (født 19. november 1892 i Larvik, død 26. juni 1940 i Asker) var sigarmaker, bokser, fagforeningsmann og organisator innen arbeideridretten. Foreldrene var smed Magnus Eriksen Liljedahl (1859–1925) og Else Lovise, f. Jakobsen (1857–). Faren var født i Larvik, mens moren var født i Hedrum. Barndomshjemmet var Linaaes gate 13.
Harald Liljedahl giftet seg aldri.
Unge år
Liljedahl ble fagorganisert i 1911 og snart engasjert i den politiske ungdomsbevegelsen og Arbeiderpartiet. Der tilhørte han i årene rundt 1918 den radikale opposisjonen.
Som bokser var han medlem av Christiania Turnforenings Idrætsparti, som i februar 1916 holdt semesterets første boksekonkurranse for medlemmene. Liljedahl ble nummer én i klassen mellomvekt. Det ble samtidig kjempet om to ekstrapremier, som var satt opp av blikkenslagermester A.F. Walby, for de som under aftenens konkurranse hadde den hardeste kampen med seier. Premiene ble vunnet av Toralf Andresen og Liljedahl.
Liljedahl ble på generalforsamlingen til Arendals socialdemokratiske ungdomslag 14. april 1918 valgt til dets formann. Han var også lokalredaktør i Mandal for Sørlandets Social-Demokrat 1921–1922.
Liljedahl ble valgt til medlem av det første styret til Kristiania Arbeidersamfund under den nye ordningen, som trådte i kraft 1. januar 1920.
Siden man prøvde å bygge opp soldatrådbevegelsen som en stabil organisasjon for antimilitær propaganda, finansierte Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen et landsutvalg for soldatrådene. På en konferanse i Kristiania i januar 1920 ble det vedtatt at rådene skulle danne antimilitære utvalg over hele landet. Knut Eng var formann og Trygve Lie var viseformann for landsutvalget. Agitasjonsarbeidet ble i hovedsak utført av sekretæren Johan Pedersen og Liljedahl. I 1921 holdt sistnevnte antimilitaristiske foredrag på Vestlandet.
Liljedahl og Einar Gerhardsen var blant de 15 elevene som deltok på Den socialistiske dagskolens første kurs februar–mai 1920. Arvid G. Hansen var leder, og Arbeiderpartiets fremste folk var lærere.
Motorbåt-turné i Nord-Norge med Martin Tranmæl
Martin Tranmæl fikk sommeren 1920 realisert sin gamle idé om en turné i en rød motorbåt i Nord-Norge. Agitasjonen varte i nesten ti uker; det ble holdt 176 møter og stiftet 34 nye foreninger. Tranmæl var med i 6 ½ uke og hadde med seg Harald Liljedahl samt en representant for partiforlaget. Sistnevnte solgte litteratur og fungerte som regnskapsfører. Det ble solgt litteratur for 5.500 kroner. Tranmæl holdt 86 foredrag. Selv om deltakerne i ekspedisjonen laget sin mat selv og – med Tranmæl som kokk – levde enkelt og beskjedent, ble turnéen likevel en temmelig kostbar affære, først og fremst fordi man måtte leie båten. Partiet leide ei skøyte for 40 kroner dagen og to mann til å betjene den.
Arbeiderpartiets landsmøter i 1923
Liljedahl representerte Kristiania Arbeiderparti på det 26. ordinære landsmøtet i Kristiania 24.–28. februar 1923. Han ble i overensstemmelse med landsstyrets innstilling valgt til én av fire sekretærer.
Liljedahl representerte også Kristiania Arbeiderparti på det ekstraordinære landsmøtet i Kristiania 2.–4. november 1923.
Mot Dag
Liljedahl ble innmeldt i den kommunistiske og revolusjonære organisasjonen Mot Dag 1. mars 1923. Han var dens åttende medlem.
På Mot Dags initiativ ble det i mars 1925 organisert et militærstreikforbund, som bestod av rekrutter som året før hadde nektet militærtjeneste, eller som i det inneværende år hadde fulgt Arbeiderpartiets parole. Forbundet sendte ut et opprop, som ble undertegnet av 20 rekrutter og 13 av Mot Dags eldre medlemmer. Liljedahl tilhørte sistnevnte.
I tidsskriftet Mot Dags nummer av 4. april samme år ble det offentliggjort et opprop fra «mindretallet i VKUs styre», der Liljedahl var med, som protesterte mot at dens avis Den røde ungdom i den senere tid hadde nektet å ta inn artikler som ga uttrykk for deres oppfatninger.
Mot Dag var tilsluttet Arbeiderpartiet 1922–1925, da organisasjonen ble ekskludert. Dette skjedde formelt fordi Mot Dag ikke hadde villet avblåse en aksjon for militærstreik som partiet hadde lansert i 1924, men senere oppgitt. Reelt berodde dette både på motdagistenes misnøye med det som de mente var en høyredreining i Arbeiderpartiet og personlige motsetninger mellom Mot Dags formann Erling Falk og Arbeiderpartiets Martin Tranmæl.
Liljedahl fulgte Mot Dag ved eksklusjonen.
Streikeleder
Liljedahl var sigarmaker av yrke. Da arbeiderne ved J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik gikk ut i streik i januar 1924, ble Liljedahl formann for deres aksjonsutvalg. Bedriften hadde uten grunn avskjediget to arbeidere, derav en tillitsmann, og arbeiderne svarte med å legge ned arbeidet øyeblikkelig. Streiken ble langvarig, og kampen mot streikebryteri var hard.
I forbindelse med konflikten ble Liljedahl av meddomsretten 5. mai samme år dømt til 90 dagers fengsel for «overfald paa en arbeidsvillig under optøierne» ved fabrikken. Han hadde gitt en streikebryter et slag i ansiktet med knyttneven og hadde også vært inne på kontorsjefens kontor med revolver for å få streikebryterne utlevert. I formildende retning ble det ved straffeutmålingen tatt hensyn til tiltaltes tidligere ustraffede vandel og til at forbrytelsen ble begått under en arbeidskonflikt, hvor tiltalte og hans kamerater hadde vært opphisset over at det fantes arbeidsvillige. I skjerpende retning kom det i betraktning at tiltaltes opptreden hadde vært brutal og ytterst pågående. Dommen var enstemmig. Liljedahls forsvarer var overrettssakfører Viggo Hansteen.
Liljedahl påanket dommen til Oslo lagmannsrett, der den ble behandlet 26. mai 1924. Hansteen var også denne gang Liljedahls forsvarer. Straffen ble skjerpet til 100 dagers fengsel. Liljedahl appellerte til Høyesterett, men fikk anken avvist av kjæremålsutvalget.
Etter straffen
Da han 30. august samme år slapp ut etter å ha sonet 60 dagers fengsel (hvorav 20 på vann og brød), ble han hyllet av en menneskemasse på over 1000. Liljedahl ville gjerne besvare hyllesten og gikk opp på justisbygningens trapp, men da rykket fire ridende og et stort antall gående politikonstabler mot folkemassen og spredte den til alle sider.
På et møte i Kristiania arbeidersamfund 25. februar 1924 ble Tobakkarbeidernes kommunistlag dannet med Liljedahl som formann for det foreløpige styret. Før konstitueringen ble han fra arbeiderne ved Tiedemanns tobakksfabrikk overrakt en verdifull erkjentlighetsgave som takk for godt arbeid under streiken. Det ble enstemmig vedtatt at laget skulle tilsluttes Det norske arbeiderparti.
På Tobakkarbeiderforbundets 6. ordinære landsmøte i Kristiania 19. april 1922 ble Alma Andresen og Harald Liljedahl valgt til sekretærer med henholdsvis 15 og 9 stemmer.
Han var – ifølge Arbeidernes Leksikon – 1925–1926 formann for Cigararbeidernes Forening i Oslo.
Liljedahl var dommer under den årlige fotballkampen mellom Arbeidernes faglige landsorganisajon og Det norske arbeiderparti 23. august 1925. DNA vant 6–2.
Idrettslaget Spartacus
Liljedahl lanserte 20. mars 1920 forslaget om Idrettslaget Spartacus i Kristiania som et idrettsalternativ for arbeiderungdommen. Han trakk også opp planene for hvordan et slikt lag skulle arbeide. Det ble konstituert 2. juni samme år med Liljedahl som formann. Han måtte imidlertid straks si fra seg formannsvervet på grunn av andre gjøremål, og Eivind Hofmo ble valgt som ny formann.
Idrettsleder
Liljedahl ble på Arbeidernes Idrettsopposisjons 2. landskonferanse i mai 1923 valgt til dens formann. Arbeidernes turnforening ble stiftet 26. september 1924 etter initiativ av Liljedahl.
Arbeidernes Idrettsforbund ble stiftet 8. juni 1924. Liljedahl ble valgt til dets første formann med 29 stemmer mot Olaf Thorsens 9. Sigurd Halvorsen beskrev Liljedahl på følgende måte i sin minnetale ved Rolf Hofmos bauta 7. juni 1974 i anledning stiftelsen av Arbeidernes Idrettsforbund: «Den første formann ble Harald Liljedahl, – en ung mann som med glød og energi gikk inn for å samle arbeiderungdommen til kamp mot den borgerlige idrett, fordi den ikke var i stand til å lede norsk idrett på sosialt grunnlag: AIF gjorde idretten til en samfunnssak.» Liljedahl uttalte i et møte med det borgerlige Norges landsforbund for idrett 11. februar 1925 at AIF ville gjøre idretten til «et ledd i arbeidernes kulturelle og økonomiske frammarsj.»
Liljedahl og Oskar Hansen var AIFs representanter på Den røde sportsinternasjonales 3. kongress, som ble åpnet i Moskva 11. oktober 1924.
Liljedahl innehadde formannsvervet fram til 1926. Han var ansvarlig redaktør for forbundets blad Arbeider-Idrett, som utkom med sitt første nummer mandag 29. mars 1926. Fra nummer 8, 1926 var O. Solem-Braathen redaktør.
Da AIF holdt sin tiårs-jubileumsfest på Dælenenga 8. juni 1934, var Liljedahl innlagt på sykehus. Han ga seg ikke før han fikk permisjon, for han måtte være med på den festen. Liljedahl holdt en begeistret og manende tale der.
Radio
Han holdt foredraget En håndverkers betraktninger fra en reise på NRK radio 20. september 1933.
Vardåsen tuberkulosesanatorium
Liljedahl ble rammet av lungetuberkulose. De siste seks årene av sitt liv bodde han på Vardåsen tuberkulosesanatorium i Asker kommune. I minneartikkelen En adelsmann har gått bort (Arbeiderbladet, 31. juli 1940) fortalte signaturen T om den innsatsen Liljedahl gjorde for sine medpasienter der: Som den første arbeidsbehandlingsformann skaffet han dem sentralanlegg for radio. Gjennom gode forbindelser ordnet Liljedahl med kinoforestillinger (slik at det ble en fast tradisjon). Han fikk også tak i bøker til biblioteket og studiesirkler. Liljedahl gikk i gang med språkkurser. Han organiserte pasientenes frivillige undervisning på det grunnlaget at de som kunne noe – enten det var spansk, matematikk eller ny rettskriving – holdt kurser for de andre. Det siste Liljedahl syslet med før han døde var å utgi et spesialnummer av pasientavisa Varden, som skulle handle om denne frivillige undervisningen.
Han innehadde alle tenkelige tillitsverv. Liljedahl var også forsanger rundt juletreet.
Annet
Liljedahl var 1. mai-taler i Oppdal i 1923 samt i Larvik og Sandefjord i 1924.
Forholdet til Sovjetunionen
På Arbeiderpartiets 26. ordinære landsmøtet i Kristiania 24.–28. februar 1923 fortalte Liljedahl at han hadde arbeidet på en fabrikk der borte og sett Russland nedenfra. Han uttalte blant annet dette: «Jeg er begeistret for det russiske folk og den russiske revolution, men jeg er ikke begeistret for den maate hvorpaa proletariatets diktatur blev utøvet. Det kommunistiske parti indeslutter Rusland med en jærnneve. Det er kanske nødvendig, men det kan føre til byraakrati.»
Liljedahl deltok i oktober 1924 på Den røde sportsinternasjonales 3. kongress i Moskva. Norges Kommunistblad gjør et poeng av at han avsluttet sitt første reisebrev i Arbeiderbladet med følgende setning: «Det gaar fremover i Russland nu!»
John Lyng om Harald Liljedahl
.jpg)
Juristen og den senere statsministeren for Høyre, John Lyng, var i studietiden i 1920-årene medlem av Mot Dag. Han holdt foredrag, var med på å lede et par studiesirkler samt hadde en del oppdrag som sekretær eller ghostwriter for noen av arbeidermedlemmene i organisasjonen. En dag ble Lyng anmodet om å assistere én av disse: Harald Liljedahl. Lyng hadde ikke truffet ham og spurte Arne Ording, som tilfeldigvis var til stede under anmodningen, om hva slags fyr denne Liljedahl egentlig var. Lyng skriver følgende i sin bok Brytningsår · Erindringer 1923–1953 (1972): «Ording likte visst ikke spørsmålet. Han gren litt på nesen, og svarte gravalvorlig: «Mange mener at kamerat Liljedahl egentlig var eslet til å være engelsk lord.» Jeg tok dette underlige svaret som en reprimande for et dumt spørsmål. Men da jeg kort etter traff Liljedahl, forsto jeg at Ording nok hadde et poeng med sitt svar. Liljedahl var en vakker mann å se på. Og en klok mann. Med den uforstyrrelige sinnsro som man gjerne forbinder med britisk flegma. Og med en stillfarende autoritet, som straks skapte respekt.»
Ettermæle
I nekrologen over Liljedahl, som ble publisert i Arbeiderbladets utgave av 27. juni 1940, ble han beskrevet slik: «Liljedahl var snill og omgjengelig med lyst humør, men også impulsiv og kampglad, gikk inn for sine idéer med mot og energi. Han var hensynsløs mot seg selv, og gikk uforferdet i bresjen for den sak han arbeidet med, uten tanke på personlig fordel. Slik var han på arbeidsplassen, og slik var han i sitt virke for arbeideridretten.»
Galleri
Harald Liljedahl mottar blomster etter å ha sonet 60 dagers fengsel.Foto: Narve Skarpmoen (1924)
Kilder
- Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1884-1904. Digitalarkivet.
- Aamot, Kristoffer (1939). Oslo Arbeidersamfund gjennem 75 år · 1864–1939. Oslo Arbeidersamfund.
- Koht, Halvdan (red.) (1939). 'Det norske Arbeiderpartis historie 1887–1937 · Annet bind. Det norske Arbeiderpartis forlag.
- Arbeidernes Opplysningsforbund 25 år. Arbeiderbladet (8. desember 1956).
- Vogt, Johan (1990). På talefot med sin egen ungdom. J.W. Cappelens forlag.
- Bull, Trygve (1955). Mot Dag og Erling Falk · Bidrag til norsk historie i mellomkrigstiden. J.W. Cappelens forlag.
- Mot Dag. Store Norske Leksikon.
- Tobakkarbeiderforbundets landsmøte. Norges Kommunistblad (22. april 1922).
- Larsen, Petter (1979). Med AIF-stjerna på brystet. Tiden Norsk Forlag.
- Hofmo, Rolf (1933). Idrett og politikk. Det norske Arbeiderpartis forlag.
- Hodne, Ørnulf (1995). Idrett og fritid · En mellomkrigsstudie i norsk idrettskultur. Novus forlag.
- Rolf Halvorsens tale ved Rolf Hofmos bauta. Arbeiderbladet (8. juni 1974).
- Landsmøtet 1923 Protokol. Kristiania Arbeidernes Aktietrykkeri (1923).
- Verdens første bonde- og arbeiderrepublikk 7 år. Norges Kommunistblad (4. november 1924).
- Lyng, John. Brytningsår · Erindringer 1923–1953. J.W. Cappelens forlag.
- Harald Liljedahl. Arbeiderbladet (27. juni 1940).
- T (31. juli 1940). En adelsmann er gått bort. Arbeiderbladet.
- „Arbeideridrett“. Arbeiderbladet (29. mars 1926).
- Harald Liljedahl i Historisk befolkningsregister.