Lømsen hestekasse
Lømsen hestekasse ble stiftet 3. januar 1874 på Rygg i Kvam, som den gang var et sogn i Stod kommune i Nordre Trondheims amt. Foreningen gjenomlevde en serie med navneendringer grunnet flere hesteeiere fra andre sogns inntreden i foreningen på varierende tidspunkt. Det første navnet var Kvam sogns hesteforsikringsselskab.
Foreningens formål var å sikre hesteeiere av forskjellig stand og yrke mot skade på det som enten var en kapital i form av et produksjonsmiddel eller et produkt som i seg selv skulle generere kapital for hesteoppdrettere. Denne framstillinga går fra 1874 til 1965, og vi ser enorme svingninger i forsikrede objekt fra lavmålet i 1885 på 141 hester til året 1945 da foreningen omfattet hele 855 forsikrede hester. Men vi får aldri vite hvor mange graokser som ble inntegnet i selskapet som endte opp med navnet Lømsen hestekasse i 1902.
Forhistorie
Fra 1872 er det registrert at det i Kvam sogn kom til samtaler mann og mann imellom om opprettelse av en hesteassuranseforening. I 1873 ble det nedsatt en komité for å utarbeide statutter med sikte på å starte en slik forening. Tre bønder fra Kvam, Peter Taraldsen, Hans Hegge og Andreas Hegli, ble valgt.
Konstituerende møte
Lørdag 3. januar 1874 møttes flere bønder på Rygg i Kvam der før nevnte komités forslag til statutter ble lagt fram. Møtet vedtok å stifte et assuranseselskap for hester, og ga det navnet «Kvam sogns hesteforsikringsselskab». Det tegnet seg 64 gårdbrukere som medlemmer, som til sammen forsikret 175 hester. Og til å bestyre selskapet valgte man like gjerne «statuttkomiteen»; Peter Taraldsen, Hans Hegge og Andreas Hegli, med Taraldsen som formann – noe kildene hevder var helt naturlig idet han anses som foreningens «drivende kraft».
Samvirke med selvansvar for å sikre hesten som driftsmiddel
I foreningens § 1 slo man fast at formålet var «gjensidig at erstatte det tap der ved hvilken som helst ulykke paa heste muligens maatte tilstøte noen av foreningens medlemme». Det skulle innbetales 60 skilling i innskrivningspenger, «hvormed foreningens grundfond dannes». Vedtektene sa også at gunnfondet måtte utgjøre minimum 100 spesiedaler. Dessuten er det et poeng ved dette selskapet at det allerede fra starten hadde selvansvar for en mindre del av takstsummen. Dette fungerte slik at en sjettedel av erstatningens bruttobeløp ble trukket fra for å bli lagt til forsikringskassens reservefond
Flere vil være med
Allerede i februar 1874 kom det henvendelse fra en del gårdbrukere i Følling sogn, som i sin tur genererte nytt navn på foreningen til «Kvam og Følling sognes hesteforsikringsselskab». Om det medførte noen ytterligere navneendring på selskapet da også gårdbrukere i For sogn kom med i april samme år, sier ikke kildene noe om. Derimot ble Egge-sokningene ikke ønsket velkommen – til å begynne med. Imidlertid var det nå blitt så mange med at man vedtok å øke grunnfondet til minimum 200 spesiedaler. Dessuten måtte styret utvides i samsvar med medlemsmassens sognetilhørighet.
Flere bevegelser i organisasjonen
Da også Egge; i 1875 ble innbefattet i lagets virkeområde ble det igjen nedsatt en komité til å utrede selskapets statutter. Nå var det Eilert Five, Peter Følling, E. Ellerås og Peter Taraldsen som fikk den jobben. På tingstedet Fossum, der utkastet til nye statutter ble framlagt, ble det enstemmig godkjent samtidig med at foreninga nå ble omdøpt til «Stods hesteforsikringsselskab», idet foreninga nå omfattet hele Stod kommune slik den var på den tida. På denne tida var styret blitt utvidet til sju medlemmer. Men det ga seg ikke med dette, for i 1881 meldte de fleste medlemmene fra For sogn seg ut av selskapet og dannet et eget forsikringsselskap for For sogn. Det var neppe som en reaksjon på at sognebarna i For meldte seg ut at det i 1896 ble gitt adgang til å forsikring av stamokser – men kildene oppgir heller ingen annen grunn for denne noe kuriøse vendingen i hesteforsikringsselskapet.
For å forstå hvordan dette gjensidige forsikringsselskapet med et så relativt snevert grunnlag fikk navnet «Lømsen hestekasse» i 1902, må en se på geografien rundt foreningens nedslagsfelt. Navnet ble selvsagt utledet fra Lømsenvatn, og etter som det ligger ganske midt i det som den gang var hestekassens nedslagsfelt – eller virkeområde om man vil, falt det vel medlemmene naturlig å gi navn etter vatnet. En annen konsekvens ble at ved statuttendringene i 1902 ble det bestemt at styret skulle ha fem medlemmer fordelt med to fra Beitstad, to fra Kvam og Følling og en fra Egge.
Nye tumulter
1. juli 1911 kom hesteeierne på Namdalseid sammen og stiftet sin egen hestekasse som da omfattet Namdalseid kommune. Derved gikk 55 hesteeiere med 73 forsikrede hester ut av «Lømsen hestekasse» og stiftetEidets hestekasse.
Om oppslutning og ansvar
De mange turbulenser i hestekassens første år kan nok dels tilskrives det faktum at det måtte utlignes ekstra kontingent ut over hva medlemmene regnet med, på grunn av de erfaringer foreningen etter hvert skaffet seg. Det førte ofte til misnøye og utmeldelser. En slik erfaring var utvilsomt at antallet forsikrede dyr kunne svinge betraktelig, et annet var at prisforholdene også varierte sterkt, og når prisen økte, måtte også takstene på hestene økes. Kildene opererer med fra 141 hester i 1895 via 514 hester i 1906 til 862 i 1920 for så å gå ned til 480 i 1934 og opp til 855 i 1945. Disse store svingningene må ses på bakgrunn av de rådende økonomiske forhold, samt at det i 1920 var flere av de større oppdretterne som sluttet som medlemmer i kassen. Det lave antall hester i 1895 blir forklart med ekstremt lave hestepriser som så å si var i fritt fall, slik også antallet i 1906 forklares med økte priser for igjen å få et midlertidig fall til en meget akseptabel pris i 1920. Ut over foranstående finner vi også at det tid om annen ble opptatt hester til forsikring både fra Inderøy og Snåsa, samt at det var relativt mange hester hjemmehørende i Malm.
Medlemmer som signerte årsmøteprotokollen
Disse 18 signerte protokollen etter årsmøtet hos P. H. Vanderaas 10. februar 1917
- M. Kvamseng
- Peder H. Vanderaas
- Aage Aassved
- A. Kvam
- Ivar Kne
- Ingebr. Gröttum
- Peter J. Dahl
- M. L. Melland
- M. Grindberg
- Arne Gröttum
- P. O. Sem
- Iver Fölling
- Ole P. Hatlinghus
- Aage Fölling
- Bendek Dahl
- Andr. Fölling
- M. O. Hagen
- Martin Haugen.
14. februar 1925 ble årsmøtet avviklet hos Sverre Sem – der disse 20 deltok
- Peter H. Wanderaas
- J. Dalsaunet
- Arne Grötan
- Jakob Haugan
- Mateus Holder
- Jakob Øksnes
- Steffen Hallan
- Arne B. Aunan
- Gerh. Svenning
- Lars Hognes
- John Tekseth
- Tormod Saur
- Jens Nybo
- Gotfred Hynne
- Adolf Rösæg
- Peter Fölling
- Sverre M. Sem
- M. O. Hagen
- Andr. Fölling
- B. Dahl
13. februar 1932 ble årsmøtet avviklet hos Gotfred Hynne, Dyrstad, og disse 18 signerte.
- Gotfred Hynne
- M. Aas
- J. Dalsaunet
- Sverre M. Sem
- Arne Grötan
- Jakob Haugan
- Ole P. Thun
- Odin Østby
- Olaf Inderberg
- Peter Fölling
- O. E. Noem
- Torvald Saursaunet
- P. Slåttelid
- John Tekseth
- Trygve Elden
- Inge Skei
- Sigmund Benum
- Peter Vikan.
11. februar 1939 var årsmøtet hos Ludvig Bergsmo, Sotberg – med disse 20 til stede
- Trygve Elden
- J. Dalsaunet
- Ludvig Bergsmo
- T. H. Stene
- Jens Nybo
- P. Slåttelid
- Odin Melgård
- Gotfred Hynne
- Arne Grötan
- John Tekseth
- Adolf Nordtug
- Ole Wiseth
- Meier Grindberg
- Oddm. Skei
- Magnus Rostad
- Kristian Svarva
- Inge Skei
- Sigmund Benum
- Helge Bardal
- Sverre M. Sem
10. februar 1945 ble årsmøtet holdt hos P. Skei. Der signerte disse 23 signerte
- Meier Grindberg
- O. H. Langhammer
- Sverre M. Sem
- Ingvald Moe
- J. Dalsaunet
- Aleks Holmstad
- O. E. Noem
- Jarle Haugan
- Odin Saursaunet
- M. O. Hagen
- Oleiv Flekstad
- Harald Norstrøm
- John Tekseth
- Odin Melgård
- Ole Wiseth
- Toralf Aassved
- Jens Nybo
- Gerh. Aunan
- Kristoffer Fölling
- Paul Schei
- Magne Jenshus
- Peter Römo
- Iver Fölling
12. februar 1955 ble årsmøtet avviklet hos Anton Klepp på Dahl, hvor disse 15 signerte
- Kr. Fölling
- Håkon Heir
- Sverre M. Sem
- Odin Saursaunet
- Anton S???
- Per Dalsaune
- Toralf Aassved
- Odin Melgård
- Fredrik Na??
- Morten Sneve
- Anton Klepp
- Aksel Aassve
- Meier Grindberg
- John Tekseth
13. februar 1960 var årsmøtet hos Helge Bardal, der disse 10 signerte
- Anton Klepp
- Helge Bardal
- Jon Haugset
- Morten Sneve
- Lornts Haugset
- Odin Melgård
- O. J. Kvam
- John Tekseth
- Magne Jenshus
- Morten Sem
11. februar 1961 var årsmøtet hos Magne Grötan, der disse sju signerte:
- Ola Østby
- Morten Sem
- Jon Haugset
- Toralf Aassved
- Morten Sneve
- Anton Klepp
- Gunnar Vikan
10. februar 1962 hadde hestekassen årsmøtet hos Ola Østby, der disse fire signerte
- Ola Østby
- Jon Haugset
- Morten Sneve
- Morten Sem
9. februar 1963 ble møtet avviklet hos Jon Haugset, der disse fem signerte
- Jon Haugset
- Ola Østby
- Aage Aassve
- Morten Sneve
- Morten Sem
8. februar 1964 var det årsmøte hos Aage Aasve der disse to signerte
- Jon Haugset
- Aage Aassve
13. februar 1965 var årsmøtet hos Kåre Svenning, Fölling der disse fire signerte
- Johan M. Schei
- Ragnar Hegge
- Gunnar Vikan
- Karl Odin Kvam
På kvegmarked i Stenkjær
I Indherreds-Posten for tirsdag 11. september 1888 er det trykt en liten beretning fra høstens markedsforhold: «Kvægmarkedet her i forrige uke var godt besøkt, især fredagen. Vareomsetningen syntes dog ikke stå i forhold til det markedsbesøkendes antall. Av kreaturer og heste var ikke fremmøtt så få, men prisene var ikke høye. Arbeidsheste betaltes med kr 100,00 til kr 120,00, og der solgtes dog også brukbare hester for den latterlige pris av kr. 25,00. Nybærkjøs betaltes med kr 60,00 til kr. 80,00.»
Differensiert prisnivå – regionene i mellom?
Hva årsaken til de lave hesteprisene nord for Steinkjer skyldes, sier ikke kildene noe om. Men det opplyses at prisnivået på hest på Levangermarkedet, som altså ble avviklet omlag 40 kilometer lenger sør, i desember samme året lå på fra 200 til 300 kroner for bra brukshester, mens simplere dyr kunne bli solgt for 100 kroner. På Gjøvikmarten ble fullgode hester solgt for 300 kroner, mens jegerhester kom opp i hele 500 kroner. Det kildene anfører om at hesteprisene alltid synes å ha vært normativ for andre priser innen jord- og husdyrbruket blir derfor enda mer interessant. For hva skulle tilsi at prisene på hestene fra Kvam skulle ligge så langt under for eksempel hester fra Levanger-området? Kan det ha vært like stor forskjell på prisene og derved lønnsomheten for andre landmannsprodukter mellom de forskjellige sogn i Nordre Trondhjems amt? Dette kan kanskje være et interessant forskningsobjekt å ta tak i.
Kassererne
Jakob Haugum var forsikringskassens første kasserer, valgt for ett år av Generalforsamlingen. I 1876 tok Peter J. Følling over og fikk 3 spesiedaler og 60 skilling i årslønn, Henrik Five som overtok i 1877 ble påskjønnet med 4 spd. og 60 sk. Fra 1878 skjedde det en endring, ved at nå ble kasserer O. K. Forfang tilsatt – etter søknad med kr 20,00 i årslønn. Men det store vannskillet kom i 1880; da ble kassereren antatt etter anbud, og Mikal Følling fikk tilslaget – for to år med ei lønn på 13 kroner per år. Aage Aassved sto klar og tok over i åtte år, for åtte kroner per år, så tok igjen Henrik Five over for 20 kroner året – i åtte år. I 1899 ble Ole A. Bronstad (kan dette være en feilskriving for Bromstad?) kasserer for 18 kroner året, men fra 1900 ble så M. O. Schjei ansatt med ei begynnerlønn på 30 kroner året, som gradvis økte til 400 kroner årlig. Etter at Schjei slutta i 1926 ble Sverre M. Sem ansatt som lagets kasserer i styremøte hos Krigsvold i Steinkjer den 13. mars 1927, en posisjon han hadde til i 1959. Da Morten Sem ble innstilt som nr 1 den 12. august 1959, var det på betingelse av at han godtok ei årslønn på 350 kroner. Det må han ha gjort, for i styrets møte 13. februar 1960 var det lagets nye ”kassestyrar” Morten Sem som la fram regnskapet.
Jakob Haugum ble forsikringskassens første kasserer. Han var også med i det første styret i Kne Meieri som ble stiftet i 1886.
Henrik Five. Kasserer i kassens andre driftsår og seinere i åtte år til. I 1885 ble han valgt til første styreformann i Kne Meieri
Ole Kristian Forfang. Forsikringskassens tredje kasserer. Også han var med i det første styret i Kne Meieri
Sverre M. Sem ble valgt til kasserer i 1927 og sto ved roret i samfulle 32 år - til Morten Sem overtok i 1959.
Forsikringspremie og takst
For å klare ansvaret ble det årlig utlignet kontingent per 100 kroner av takstbeløpet i tillegg til at det ble innkrevd en innskrivningskontingent for nyinnmeldte hester. Fra 1877 til 1883 ble kontingenten satt til 50 øre per 100 kroner takstsum, dette økte til 80 øre i perioden 1884-1886, for så å stige til kr 1,50 fra 1887, men i 1891 ble det satt ned til 1 krone. I 1918 kom det så mange erstatningssaker at styret berammet ekstraordinært fellesmøte der det ble bestemt å øke kontingenten for 1918 med 0,5%. Kan hende var noe av årsaken at samme år ble høyeste forsikringssum per dyr økt fra kr. 1000,- til kr 2.500,- samt at en forsikringstaker nå kunne forsikre dyr for inntil 20.000,-. Året etter ble premiene «normalisert», men i 1920 økte trykket igjen, og styret ba ekstraordinært fellesmøte om å øke satsene fra 1,50 til 1,70 per 100 kr takstsum, noe møtet gjorde enstemmig vedtak om.
I 1921 registreres et stort fall i hesteprisene som befordret at samtlige takstsummer fra 1. januar 1922 ble nedsatt med 20%. Vedtaket ble gjort i styremøte 16. juli 1921.Denne saken resulterte i to voldgiftsaker der hestekassen vant den ene og inngikk forlik i den andre.
Ved inngangen til 1920-åra merkes krisas inntog. Mange ble skyldig forsikringspremie som etter hvert kom opp i forholdsvis anselige beløp. Peter A. Bruheim var blitt skyldig mer enn han klarte med, og i september ba han om akkord og fikk betale 15% innen 1/12 1925. I denne perioden ble det slettet «uerholdelige utestående fordringer» for flere tusen kroner. Gotfred Hynne, som var kassens formann fra 1928 til 1931, foreslo å øke premien med 50 øre per 100 kroner takstsum for året 1930. Dette godtok det ekstraordinære fellesmøtet som ble avviklet på Bondeheimen, Steinkjer med 8 mot 3 stemmer som ble avgitt for Morten Susægs forslag om 30 øre i økning. Igjen hadde man hatt ekstraordinært mange erstatningssaker.
Fra 1938 ble summen økt til 2 kroner for hver 100 kroner i takst. Men for hoppe med føll og hingst med takster på kr 1500 og derover ble premien satt til kr 2,30. I 1942 ble dette økt til 2,20 og 2,40 for hoppe med føll, mens hingster ble belastet 2,70. De samme forholdstall for 1944 ble satt til 2,20, 2,70 og 3,20.
Under andre verdenskrig fikk man en voldsom bratt prisstigning på hester, og styret vedtok derfor på møte 3. mai 1941 å forhøye alle takster som var foretatt i mars og seinere med 20%, dog slik at den ikke oversteg maksimumsbeløpet på 2500 kroner. Imidlertid kom en bestemmelse om maksimalpriser på hester i mai samme år. Dermed satte styret vedtaket av 3/5 1941 ut av kraft fra 22. mai.
Etter krigen ble takstene satt ned med 20% for hester til og med ni år. Hester i alderen 10-14 år ble satt ned med 30%, og eldre hester med hele 40%. Men avlshingster ble ikke berørt av reguleringene. Kontingenten for 1949 ble satt til kr 2,- pr. 100 kr takstsum for hopper, vallaker og avlsokser og kr 3 for avlshingster. Så gikk den litt opp og ned før det på årsmøtet 1954 igjen vedtas 1949-premier. Da var maksimal assuransesum fortsatt satt til kr 2.500,-. På årsmøtet i 1965 vedtas det at kontingenten ble kr 3,- for hver 100 kroner i takstsum. Maks assuransesum ble samtidig satt opp til kr 3.500,-.
Lave premier = lite kapital
Den noe lave forsikringspremien har i sin tur bevirket at man i alle fall kan si at kassens pengebinge aldri ble fylt. Fram til 1917 oversteg den ikke 10.000 kroner. Mellomkrigsåra ga summer på om lag 25.000 kroner, men i 1938 var beholdningen sunket til 15.900, økte så til 17.670 i 1939 for så å synke til 13.663 i 1940. Bunnåret ble 1942 med 8.946 kroner. På årsmøtet 1945 var man kommet opp i kr 31.202,81 i beholdning, mens den i 1953 var på nær 60.000 kroner ble det redusert til 54.628,89 i 1954. I 1956 var det sunket til litt under 50.000 kroner. Året etter gikk det ned med ytterligere 3.000, så steg det til 52.500 i 1960, men da hadde man restanser på nær 7.500 kroner. For 1962 ble det bokført 46.650 kroner som var sunket til 42.460 i 1965.
Ved 80-årsmerket i 1954 signerte disse 38 protokollen
- Magne Jenshus
- Magne Saursaunet
- Torvald Saursaunet
- Ola Østby
- Aksel Aassve
- Magne Guin
- Kristian Ringstett
- Egil Øksnes
- Meier Grindberg
- Kristofer Følling
- Ivar Vesterdal
- Jan Skevik
- Gerh Aunan
- Toralf Aasved
- Ing. Haug
- Ingemund Kne
- Oleiv Flekstad
- Morten Sneve
- Håkon Heir
- John Tekseth
- Martin Susegg
- Rolf Grøttum
- Jakob Øksnes
- Odin Østby
- Peder Grøttum
- I. Kvam
- Helge Bardal
- Torgeir Opdahl
- Odin Melgård
- Olav Hammeren
- Lars Haarberg
- Jens Nybo
- Tormod Saur
- Morten Saursaunet
- Andr. Følling
- Lornts Haugset
- Sverre M. Sem
- Odin Saursaunet
En faktor å regne med
Mange er de bønder som har deltatt i arbeidet med å bygge opp Lømsen hestekasse – og i alle fall kan det vel sies at det slett ikke har vært administrasjonskostnadene som har tynget kassens økonomi. Barnesykdommene var der, men også livskraften – hestekassen ble en faktor å regne med.
Formenn
- Peter Taraldsen 1874-1875
- Eilert Five 1876-1879
- Peter I. Følling 1880
- Jens Kne 1883-1889
- M. Grindberg 1890-1892
- Nils Flekstad 1893-1896
- Aage Aassved 1897-1900
- O. K. Forfang 1901-1907
- Ole Rømo 1908-1911
- J. Dalsaune 1912-1913
- K. Inderberg 1914
- M. Kvamseng 1916
- Peter H. Wanderaas 1917-1927
- Gotfred Hynne 1928-1931
- M. Aas 1932-1933
- Peter Følling 1934
- Trygve Elden 1935-1940
- Ludvig Bergsmo 1941
- Jens Nybo 1942-1943
- Meier Grindberg 1944-1947
- Magne Jenshus 1948-1953
- Kristoffer Følling 1954
- Anton Klepp 1955-1956
- Reidar Hatlinghus 1957
- Anton Klepp 1958-1959
- Ola Østby 1960-1963
- Gunnar Vikan 1964
- Karl Odin Kvam 1965-1979
1876-1879:
Eilert Andreas Five.
1883-1889:
Jens Kne.
1893-1896:
Nils Flekstad.
1901-1907:
Ole Kristian Forfang.
1908-1911:
Ole Rømo.
1916:
Mikal S. Kvamseng.
1932-1933:
Mikal Aas.
1941:
Ludvig Olaussen Bergsmo.
1944-1947:
Meier Grindberg.
1948-1954:
Magne Jenshus.
1965-1979:
Karl Odin Kvam.
Styret i jubileumsåret 1954: Formann, Magne Jenshus, Olav Flekstad, Odin Saursaunet, Odin Melgård og Kristofer Følling.
Styret i jubileumsåret 1964: Formann Gunnar Vikan, nestformann Kåre Svenning, Karl Odin Kvam, Inge Strømstad og Ottar Klett.
Takstmennene
- Carl Saugestad 1874-1891
- Elias Grøtan 1874
- Henrik Langhammer 1874-1876
- Peter Følling 1874
- J. Molberg 1874-1876
- Aage Kvam 1875-1876
- John Dahl 1876
- Ole Jønnum 1886-1897
- Iver Følling 1888-1900 og 1905-1917
- Ingbr. Øksnes 1891
- Kristofer Forfang 1877-1899
- Stål Tekseth 1898-1909 og 1912-1918
- Ole H. Langhammer 1898-1916
- Arne Skjei 1901-1904
- H. Elden 1910-1911
- Jakob Øksnes 1917-1926
- Peter J. Dahl 1918-1924
- Nils Skjevik 1919-1922
- John Tekseth 1925-1953
- Andr. Følling 1927-1929
- Odin Østby 1930-1941
- Arne Grøtan 1929-1945
- Gerhard Aunan 1942-1950
- Toralf Aassved 1946-1949
- Håkon Heir 1950-1953
- Morten Sneve 1951-1953
- Odin Meldgård 1955-19??
- Aage Aassve 1959-1964
- Håkon Aas 1965-19??
1874:
Peter Følling.
1888-1900 og 1905-1917:
Peter Følling.
1877-1899:
Kristofer Kr. Forfang.
1930-1941:
Odin Østby.
1925-1953:
John Tekseth.
På årsmøtet i 1950
ble John Tekseth hedret for 25 års tjeneste som takstmann. Styret ble pålagt å tildele ham en erkjentlighet, og på styremøte 11. mars ble det bevilget 200 kroner som gave til John Tekseth for arbeidet han hadde gjort. I brev fra Ingrid Ulven fortelles det at familien har ei kanne der det står inngravert «Minne frå Lømsen hestekasse 1925-1950». Derav kan vi også slutte at styret gjorde jobben sin også med hensyn til erkjentligheten til forsikringskassens lengst aktive takstmann.
- Per 1965 besto takstnemnda av Morten Sneve (1951), Odin Meldgård (1955) og Håkon Aas (1965). Men dessverre vet vi ikke hvor lenge de var i virksomhet. (Protokollen stanser i 1965)
Sosiale tiltak
Protokollene gir ikke mange innblikk i forhold utenom hestekassens virke, men følgende eksempler viser dog at styret har hatt et visst sosialt engasjement:
- På årsmøte 14. februar 1953 som ble avviklet hos Toralf Aassve vedtok forsamlingen å «yte 300 kroner til stormhjelpa i Nederland». På samme møte ble det i anledning lagets 80-årige historie, vedtatt å be P. H. Vanderås om å utarbeide «oversyn over laget sit virke»
- En 20 års hest skulle automatisk bli strøket som forsikringsobjekt. Likevel gjorde foreningen et unntak da en beitstøing mista en 20 års vallak i en ulykke. Mannen fikk kr 500,- utbetalt av hestekassen. Mellom linjene kan vi lese at det var svært lite penger hos forsikrede
- I en helt annen gate var vedtaket som ble gjort i styremøte 18/1 1964. Da forelå søknad fra «Steinkjer og omegn travlag» om stønad til grusing av travbane på Heggesenget. Saken ble oversendt årsmøtet som vedtok å gi 500 kroner i bidrag fra hestekassen.
Nedgraving av døde forsikringsobjekt
På styremøte 30. april 1955 behandlet styret en sak som nok hadde voldt en del bry: Døde hester ble ofte gravd ned med «hud og hår». Nå fant styret at det ved slike erstatningssaker måtte trekkes et beløp som tilsvarte den salgsverdi man fikk for huden. Det ble dog ikke foretatt trekk der dyrlege hadde beordrer dyret nedgravet med hud og hår.
Vanskelige saker
- Fra desisjonsdebatten på årsmøtet i 1917 ser vi at det kan ha vært problemer med å få inn utestående fra medlemmene. Det ble protokollert at revisjonen påla styret å realisere de utpantede gjenstander og påse at eldre gjeld ble inndrevet, samt at uerholdelige beløp ble slettet. Opp gjennom åra var det ikke ubetydelige beløp som ble ansett umulig å inndrive, men det var vel også et forhold som forsikringskassen måtte ta høyde for å tåle.
- I 1927 kom det opp en voldgiftssak som endte med seier for foreningen; forsikringstakeren måtte bære alle omkostninger. Men den forsikrede fikk støtte fra sambygdingene. 31 forsikringstagere i Kvam fremmet krav om ekstra fellesmøte med fornyet behandling av erstatningssaken som Ole J. Hellen hadde fremmet. Styret sa klart ifra på møtet som ble avviklet hos Krigsvold på Steinkjer den 21. april 1928: «(…) saken gir ikke anledning til fornyet behandling, da den er avgjort ved voldgiftskjendelse i henhold til §20». Og i foreningens statutter sier § 20 blant annet: «Den avsagt voldgiftskjendelse er inappelabel». Hellem må ha følt seg urettferdig behandlet, for han anket saken inn for årsmøtet, som bare viste til de vedtak styret allerede hadde gjort.
- Til styrets møte 26. mars 1932 forelå rapport fra takstnemnda som hadde vært på befaring hos en gardbruker i øvre Kvam. Rapporten viste at hestene var vanskjøttet; det var ikke forsvarlig å bruke dem til kjøring «i den utstrekning som tilfeldet nu er». Styret skrev til hesteeieren og forela ham at kassens erstatningsplikt falt bort så lenge hestene hans var i den tilstand takstnemnda hadde påpekt. Han fikk frist til 1. mai for å bringe hestene i forsvarlig stand.
- Karl og Sverre Larsen i Malm ba i 1934 takstformann Jon Tekseth om å rapporterte til styret at for å få hestene besiktiget og taksert, måtte det skje om høsten, da de som skogdrivere i Folla lå i fjellet hele vinteren. Det var umulig for dem å framstille dyra til marstaksten. Men beslutningen var like ubønnhørlig som den var enstemmig: «Andragendet kan ikke innvilges».
- I henhold til takstprotokollen som ble forelagt styret den 6. april 1935 hadde en hingst tilhørende Aksel Benum på Fossem blitt taksert til 2.500 kroner. Dette kunne ikke styret godkjenne, for den samme hingsten hadde på kåringsmøte på Steinkjer den 29. mars ikke oppnådd noen anbefaling. Taksten ble derfor korrigert til 1500 kroner. Det ble problemer knyttet til denne saken, for styrets mente at takstnemnda satte føll etter denne hingsten for høyt, slike saker verserer i styreprotokollen gjennom de tre - fire følgende år.
- På årsmøtet 1950 ga formann Magne Jenshus en redegjørelse for virksomheten siste år. Han nevnte at det var utbetalt erstatning for særlig mange hester og framhevet at mange hester var krepert etter fôring med dårlig innberget havre.
- På 1950-tallet hadde en hesteeier solgt kjøttet fra nødslaktet hest til en pris som var langt lavere enn det som ellers ble betalt ved Bøndernes Salgslag. Mannen ville ha forsikringssum utbetalt som tilsvarte forsikringstaksten, men styret sto fast på å utbetale takst minus differansen mellom det han fikk og det han kunne ha fått ved salg til BS. Saka ble forelagt årsmøtet som sa seg enige med styret i vedtaket.
- Samme år kreperte en hest som var forsikret som en åtteåring, mens dyrlege Sjaastad satte den til 13 år. Derfor ble forsikringstakeren bedt om å henvende seg til selgeren for å få ut det rette beløpet, da det her var gitt falske opplysninger, som styret derfor ikke kunne stå ansvarlig for.
- Da Andreas Lyngstad, Inderøy kjøpte en 16 års hest av Jon Haugseth i Beitstad ville han la hesten stå i kassen – styret vedtok å la hesten stå i kassen, selv om den altså nå ble inderøyning.
- Vedtak på fellesmøte i hestekassen 9. februar 1963: «Et føll i mors liv er etter hestekassens vedtekter ikke å betrakte som forsikret før etter at drektig hoppe er vist til takst ved «marstaksten», og det da er satt takst på føllet. Olav Hammeren kan ikke være erstatningsberettiget for mistet føll ved at drektig hoppe måtte avlives 25/11-61. Den utbetalte erstatning kr 666,67 må tilbakebetales hestekassen». På årsmøtet i 1964 bemerket revisjonen at beløpet 666,67 var innbetalt av forretningsføreren. Til dette ble anført at han skulle ha sine penger tilbake, og at styret ble pålagt å inndrive pengene som var urettmessig mottatt av Hammeren. Men styret vegret seg og viste til et tilsvarende tilfelle der den forsikrede hadde fått erstattet tapet av ufødt føll. Styret betalte derfor forretningsføreren hans utlegg.
Spesielle saker
- 21. april 1917 var styret samlet til møte på hotell Norden i Steinkjer. En av sakene var søknad fra Egge kommune om erstatning for ei 13 år gammel hoppe taksert til kr 900,- samt hoppens føll som hadde en takst på 80 kroner. Det ble oppgitt at huden av hoppen var solgt for 15 korner. Derfor ble vedtaket at erstatning ble utbetalt etter slakteverdi.
- Til styremøte 11. februar 1922 søkte O. O. Stenkjær om å få avlive en eldre dragonhest mot en erstatning på 300 kroner. Han ville selv anvende slaktet. Søknaden ble innvilget. Samme mann fikk også erstattet et føll som kreperte før marstaksten var avholdt. Beløpet ble da satt til kr 125,-.
- I desember 1922 ba Jon Vestvik om å få skyte sin 17 årige hest mot en erstatning på 200 kroner og at han beholdt kjøttet. Styret godkjente avlivingen, men ville ikke gi mer enn 150 kroner i erstatning.
- Stod og Egge hingstsamlag ble i styremøte den 20. april 1935 innvilget forsikring for hingsten «Arnbein» til en takst på 2000 kroner. På styremøte 25. april 1936 forelå ny søknad, nå om å få økt forsikringspremien til 2500 kroner, som også ble godkjent.
- 18. november 1939 vedtok styret å undersøke med bilforsikringsselskapet i Steinkjer i anledning en forulykket hest tilhørende Aage Schei. Hesten var assurert i Lømsen hestekasse og forskuddet utbetalt Schei mot refusjon av bilforsikringa.
- Til styremøte på Krigsvoll kafé 22. april 1944 forelå skadetakst over 1,5 år gammel vallak tilhørende Olav Rømo. Skadeerstatningen var av takstmennene satt til kr 600,-. Men da hesten var solgt Wehrmacht til høyere pris enn den var forsikret for, ble det ingen erstatning på eieren.
Stamokser
Det var neppe som en reaksjon på at sognebarna i For meldte seg ut at det i 1896 ble gitt adgang til å forsikre stamokser – men kildene oppgir heller ingen annen grunn for denne noe kuriøse vendingen i hesteforsikringsselskapet. Men at avlsoksene var av spesiell verdi og derfor verdt å forsikre, er det jo ikke vanskelig å forstå.
- Sommeren 1928 søkte Dyrstad kvegavlsforening om å få erstatning for «en krepert 6 års gammel okse». Det ble en sak styret i første omgang ville forelegge årsmøtet fordi man anså saken «noe tvilsom». Om dette skyldtes oksens fremskredne alder eller andre forhold, framgår ikke. Men i januar 1929 har noe skjedd, for da vil styret forhandle med kvegavlsforeningen om erstatningsbeløpets størrelse. Vi ser også at det legges fram sak for årsmøtet der det innskjerpes at reglene for forsikring av stamokser får ens behandling: «For stamokser, som er indkjøpt med tilskud av Statsbidrag, maa takstsummen reduseres med beløp svarende til dette beløps størrelse. Præmien og hestekassens ansvar beregnes efter den gjenværende takstsum». Så vedtar styret å erstatte oksetapet med 500 kroner, og forslaget til endringen i foreningens statutter ble vedtatt opptatt på neste års fellesmøte. Imidlertid kom aldri denne saken opp til realitetsbehandling. Kan hende ble den glemt, eller også ble saken løst på annen måte.
- Flekstad kvegavlslag fikk utbetalt det statuttmessige assuransebeløp da stamoksen «Asbjørn» i 1932 måtte slaktes på grunn av strålesopp.
- Likeså fikk Dalbygdens kvegavlsforening erstattet stamoksen «Thor» som sommeren 1933 var krepert under opphold på ei seter i Verdalsfjella. Kadaveret var nedgravd etter at dyrlege Leistad hadde konstatert diaré med blodgang samt sammenvoksninger etter kvast.
- Da Malm feavlslag i april 1939 ba om erstatning for en ni år gammel avlsokse ble det «selvsagt meddelt vedkommende at denne grunnet alder var gått ut av kassen». I september dukket saken opp igjen, og da protokollerte man: «Det pålegges formannen å få opgit ret navn og alder på den kreperte okse. Hvis alt er i orden blir erstatningsbeløp å anvise av formannen». Bakgrunnen var selvsagt at okser i henhold til vedtektenes § 9 «kan holdes forsikret fra det fyldte 2. til det fyldte 8. aars alder».
- Til styremøte 9. desember 1944 lå søknad fra Glasø feavlslag v/ Johan Vada om å få utbetalt assuransen for avlsoksen «Grim». Oksen var kommet seg løs da den skulle tas ut av fjøset, og var da «aldeles vill av seg». Man torde ikke annet enn å skyte dyret. Vedtak: Søknaden blir ikke å innvilge. Her må man ha støttet seg til vedtektenes § 19 punkt b som begrenset retten til erstatninger ved eierens skjødesløshet.
- Ivar Følling ba i februar 1945 om å få forsikret en fire år gammel okse som var 2.premiert med en takstverdi kr 2000. Kassen tok opp forsikringen, men lot kassens egen takstnemnd bestemme verdien.
- I 1956 fikk styret forelagt en sak der Flekstad kvegavlslag hevdet å måtte nødslakte oksen «Finbekk» fordi den var folkevond. Da det i tillegg viste seg at premien ikke var betalt for angjeldende år, avslo styret å utbetale forsikringstaksten – men tok den for sikkerhets skyld til årsmøtet, som også avviste å utbetale erstatning.
- Malm feavlslag hadde ikke oppdatert hestekassen om sine fem utskiftede okser i tiden 1941-1961, så da de krevde å få oppgjør for den siste, som de mente var sju år, vedtok styret å utsette saka til årsmøtet, vesentlig for at oksen i 1958 var «gått ut av kassen». Men årsmøtet fant at feavlslaget hadde grunn til å tro at oksen var assurert, hvorfor taksten ble vedtatt utbetalt.
Mot slutten
På årsmøtet 13. februar 1965, som ble avviklet hos Kåre Svenning i Følling, ble valgene protokollert slik: «I staden for Ottar Klett og Kåre Svenning som gjekk ut av styret vart valgt: Frå Beitstad: Olav Gotvasli. Frå Følling: Per Dalsaune. I styret frå før: Gunnar Vikan, Egge. Karl Odin Kvam, Beitstad og Inge Strømstad, Kvam». På dette møtet ble forsikringspremien økt fra 2 til 3 kroner per forsikret 100 kroner, inntil en topp på inntil 3.500 kroner. Til å underskrive protokollen ble følgende valgt: Ragnar Hegge, Karl Odin Kvam, Johan M. Schei og Gunnar Vikan.
Siste protokollerte møte i hestekassen er datert 23. februar 1965. Da var det styremøte hos Morten Sem, der Karl Odin Kvam ble valgt til formann for 1965 mens Per Dalsaune ble nestformann. I samme møte ble det bestemt at takstmennene skulle reise rundt til samtlige hesteeiere innen kassen.
Vi kan spekulere litt på hvorfor det ikke ble laget protokoll for de seinere aktiviteter, men mye taler for at hestetallet fikk en veldig bratt nedstigende kurve midt i 1960-åra. Dette kan igjen ha befordret en betydelig reduksjon i kassens aktiviteter. Til å begynne med fant man kanskje ikke grunnlag for å avholde møter, og etter en tid glemmer man hele saken. Foreningen dør hen.
Nytt styre
Heldigvis var det folk som tok ansvar. Håkon Wanderås som hadde ført foreningens regnskap i de siste år var nok den som sto i spissen. Det ble innkalt til et orienteringsmøte på L/L Kaffistova Steinkjer den 27. januar 1979. 11 interessenter møtte, som besluttet å innkalle til ordinært årsmøte på Tingvoll eller Jadarheim i løpet av februar måned. Men før det møttes valgkomiteen og interimsstyret for å forberede årsmøtets avvikling. Fredag 9. mars 1979 ble årsmøtet betryggende og prikkfritt organisatorisk avviklet. Foreningen hadde da kr 52.162,94 på konto i Steinkjer Sparebank og regnskapet var behørig revidert av Magnus Okstad og Johan M. Schei.
Før man gikk til sak 3; «Lagets framtidige drift», ble følgende valgt til nytt styre: Per Anders Kvam, Sigurd Klefstad, Carl Anders Guldahl, Per Rømo og Ola S. Aune. Alle 15 frammøtte tok ordet i saken om lagets framtid, som endte med enstemmig vedtak om at «laget oppløyses», der styret fikk fullmakt til å komme med forslag til neste årsmøte om anvendelse av midlene.
Formell nedleggelse
Lagets vedtekter § 23 sa at «Hestekassens opløsning kan kun besluttes i et i dette øiemed sammenkaldt fællesmøte, i hvilket mindst 2/3 – to trediedele – av samtlige medlemmer maa være tilstede. Er et mindre antal medlemmer tilstede, maa der berammes nyt fællesmøte, som er beslutningsdyktig uten hensyn til de tilstedeværendes antal». Dette var årsaken til at det måtte stemmes over hvorvidt laget skulle oppløses på to årsmøter. Siste møte ble avviklet på «Jadarheim» fredag 1. februar 1980, som i sak 4 besluttet: «Lømsen Hestekasse besluttes oppløst». Ad hva midlene skulle gå til hadde styret innstilt på at Lømsen Travlag ble tilgodesett med kr 5000,-, men også at det ble bevilget midler til personer som hadde gjort en særlig innsats for laget. I den anledning ble Magne Jenshus, Ola Østby, Morten Sneve, Aage Aassve og Magne Kjerkreit innbudt til en festlig tilstelning på Kvam Motell 21. mars 1980.
De resterende midler ble vedtatt delt i fire like store deler på historielagene i Kvam, Egge, Beitstad og Malm. Historielagene ble i sin tur oppfordret til å søke og finne de gamle protokollene for hestekassen som var bortkomne. På lagets aller siste styremøte som ble avviklet hos Per Rømo den 13. juni 1980 ble så restkapitalen fordelt slik:
- Lømsen Travlag Kr 5.000,00
- Beitstaden Historielag Kr. 20.935,34
- Kvam Historielag Kr. 10.467,67
- Egge Historielag Kr. 10.467,67
- Som utgjør Kr. 46.870,68
Disse undertegnet lagets sist protokollerte møte:
Per Rømo, Per A. Kvam, Ola S. Aune, Carl A. Guldahl, Sigurd Klette og Håkon Wanderås.
Kilder
- Kvam sogns hesteforsikringsselskab 1874 - Lømsen hestekasse 1953, Steinkjer U. Å. (1953)
- Lømsen hestekasse; Forhandlingsprotokoll fra 10. februar 1917 tom 13. juni 1980.
- Statuter for Lømsen hestekasse, A-S Indtrøndelagens Boktrykkeri. Stenkjær 1919
- Forhandlingsbok for Beitstaden hesteavlsforening:1912-1991. (I Beitstaden historielags varetekt)
- Brev fra Ingrid Ulven og Astrid Adolfsen januar 2012.