lokalhistoriewiki.no

Økern (Oslo gnr. 123/1)

Økern, var en matrikkelgård med gnr. 123. Hovedbølet lå i dagens Økernveien 151, hvor Økernhjemmet ble bygget og åpnet i 1955.

Økern
Økern gård.jpg
Gården sett sørover. Til venstre skimtes Ulven og bygningen til høyre er den eldste bygningen på Løren skole, oppført 1891. I forgrunnen sees litt av Økern sandtak
Foto: Oslo Museum (1899).
Alt. navn: Norrønt: Æykrin
Først nevnt: 1279
Sted: Økern
Kommune: Oslo
Gnr.: 123
Folketellinger: 1900
Type: Matrikkelgård
Adresse: Økernveien 151

Historie

Gårdsnavnet, som kommer fra norrønt Æykrin er satt sammen av trenavnet eik og vin, naturlig eng. Dette tyder på at det er en svært gammel gård. Men i historiske kilder nevnes den første gang i 1279. Gården tilhørte på 1200-tallet lendmannen Audun Hugleiksson Hestakorn (død 1302) som medlem av formynderstyret for kong Eirik Magnusson. Han overdro den i 1279 til Hallvardskatedralen, og den forble kirkegods. Senere, etter at reformasjonen overførte all kirkelig eiendom til kongen, ble gården i 1614 forlenet blant annet til Jens Bjelke.

I 1679 overtok stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve gården, og solgte den snaut to år senere til magistratspresident Lauritz Jakobssøn Falch, som solgte den umidddelbart videre til den rike magasinforvalter på Akershus, kommerseråd og kjøpmann Paul Pedersen Voigt (1646–1708) fra Sønderjylland og som brakte familien Vogt til Norge.

Økern forble i Vogts familie helt fram til 1785 da generalauditør Ole Christoffer Wessel (1744–1794) kjøpte gården. Wessel solgte videre ni år senere til assessor Peter Collett (1766–1836), og i 1811 ble gården overtatt av Ludvig Mariboe (1782–1841).

Mariboe måtte selge gården da han fikk økonomiske problemer etter 1817, men greide å kjøpe den tilbake i 1831 og bodde der til sin død i 1841.

På dette tidspunktet hadde oppstykkingen av gården i mindre bruk begynt, og hovedbølet fikk bruksnummer 1. Oppstykkingen fortsatte etter hvert som byen vokste innover på 1900-tallet, men området var fortsatt preget av jordbruk også etter 1910 da den første utparselleringen til villabebyggelse begynte. Hovedbygningen fra 1710 brant ned i 1932, dette var en bred toetasjes tømmerbygning med avvalmete gavler og stående panel. Et av værelsene hadde malte rokokko-dekorasjoner.

Oslo kommune kjøpte bruksnummer 1 ved skjøte av 7. mai 1938, og dette innledet den store utparselleringen til byggetomter på den resterende jordveien.

Den resterende bebyggelsen på gårdstunet ble revet og på stedet ble Økernhjemmet ble oppført og åpnet i 1955. Arkitekter Sverre Fehn og Geir Grung og anlegget ble i 1961 tildelt Houens diplom for fremragende arkitektur.

Parkområdet rundt hjemmet er den tidligere, gamle opparbeidet parken til Økern gård. Dette er en park med lange historiske røtter og er kommunalt listeført for bevaring.

Oppdeling

  • Gnr. 123/1: Hovedbølet, Økernveien 151. Bygningene revet.
  • Gnr. 123/2: Økernlund, Økernveien 213. Bevart våningshus.
  • Gnr. 123/3: Borrebekken, Økernveien 247, tidl. husmannsplass. Våningshus fra rundt 1850 bevart.
  • Gnr. 123/4: Nedre Vollebekk, ved hjørnet Brobekkveien/Vollebekkveien, utskilt etter 1844. Bygningene revet.
  • Gnr. 123/5: Nordal, Økernveien 147, tidl. plassen Økernstuen, fradelt som eget bruk i 1787. Navnet Nordal fra 1848.
  • Gnr. 123/7: Øvre Vollebekk, Brobekkveien 60. Bygningene revet.
  • Gnr. 123/11: Johannesløkken, Anton Tschudis vei 16A, trolig tidl. husmannsplass
  • Gnr. 123/72: Risløkka, Anton Tschudis vei 24, tidl. husmannsplass. Bevart våningshus fra rundt 1870.
  • Gnr. 123/610: Økernbråten, Økernveien 227, tidl. husmannsplass. Bevart våningshus i empirestil, fra rundt 1825.
  • Gnr. 123/881: Holtet, Brobekkveien 62b, tidl. husmannsplass i 1844. Bygningene revet.
  • Gnr. 123/929: Økernly, Økernveien 150, nå Nordalveien 56, utskilt før 1888. Bygningene revet for Økern torg.

Kilder


Koordinater: 59.93161° N 10.80904° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Økern_(Oslo_gnr._123/1)&oldid=2465416»