Argentina

Argentina er en republikk i Sør-Amerika. Landet grenser til Chile i vest og i sør, til Paraguay og Bolivia i nord, og til Brasil og Uruguay i øst. Argentina hadde rundt 44,9 millioner innbyggere i 2019, og hovedstaden er Buenos Aires. Landet er det nest største i Sør-Amerika i utstrekning (etter Brasil), og det tredje største i folketall (etter Brasil og Colombia). Offisielt språk er spansk.

Argentinas ambassade i Drammensveien 39 i Oslo.
Foto: Amanda Pedersen (2013).

Historikk

Argentina ble kolonisert av Spania i første halvdel av 1500-tallet, men var lenge en ganske ubetydelig koloni i det spanske imperiet. Under napoleonskrigene var det uavhengighetskriger over hele det spanske Latin-Amerika, og i Argentina startet denne i 1810. Landet ble sjølstendig 9. juli 1816. Fra andre halvdel av 1800-tallet mottok landet millioner av europeiske innvandrere, de fleste fra Spania og Italia, samtidig som store deler av den innfødte befolkningen ble trengt unna og iblant utryddet. Som følge av dette er argentinerne i dag altoverveiende europeiskættede – i sterk kontrast til befolkningen i nabolandene Brasil, Paraguay og Bolivia. Argentina har også den største jødiske befolkningen i Amerika utenom USA og Canada, både relativt og absolutt.

Norge og Argentina

 
Forretningsmann, godseier og norsk generalkonsul i Buenos Aires, «Don Pedro» Christophersen, en av de viktigste nordmennene i Argentina.
Foto: Follo museum (1911).

Norge har hatt diplomater i Argentina helt siden 1906, som følge av at nordmenn har vært sterkt til stede i argentinsk skipsfart. Den norske ambassaden dekker i dag også Bolivia, Uruguay og Paraguay. Argentinas ambassade i Norge ligger i Drammensveien 39.

Blant de millionene av europeere som utvandret til Argentina var det også en håndfull nordmenn. De var ikke mange, men har gått for å ha stor påvirkning på utviklinga i landet sett i forhold til antallet. Eksempler på nordmenn som oppholdt seg kortere eller lengre tid i Argentina er forretningsmannen Ole Johannes Storm (1858-1934), bankmannen Finn Knagenhjelm Poppe (f. 1895), skogvokteren Yngvar Martens (1868–1942) og forretningsmannen Tor Staver (1904–1935).

Trygve Foosnes fra Beitstad var ferdig bygningsingeniør fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1910. Han dro da til Argentina, hvor han var kanalingeniør og senere ansatt ved Standard Oils Servicio de Mensajeros de la Capital. Etter å ha gått av med pensjon i 1952 ble han boende i landet, i Belgrano til han døde i 1965.

En av de aller viktigste nordmennene for Argentinas historie var forretningsmannen og godseieren Peder Christophersen (1845–1930) fra Tønsberg, i Argentina kjent som «Don Pedro Christophersen». Han hadde mye å si blant annet for utviklinga av sjøfart og landbruk i Argentina.

Den norske landstasjonen i Grytviken for hvalfangst i Sørishavet ble etablert av det argentinske selskapet Compañía Argentina de Pesca, etablert av den norske havforskeren og hvalfangstpioneren Carl Anton Larsen (1860–1924) sammen med den norske konsulen Don Pedro Christophersen, en svensk bankmann og en amerikansk forretningsmann 29. februar 1904 i Buenos Aires.

Selskapet startet 16. november samme år byggingen av en landstasjonen og fikk lisens for hvalfangst i området med virkning fra 1. januar 1906 fra guvernøren på Falklandsøyene. Compañía Argentina de Pesca hadde stasjonen helt fram til 1960 da den ble solgt til Albion Star (South Georgia) Ltd. fra Falklandsøyene.

Den norske presten p. Arne Marco Kirsebom tjenestegjorde som kapellan i menigheten La Sagrada Familia i Morón i Gran Buenos Aires fra 18. september 1998, fra 22. mars 1999 var han valgt og utnevnt til superior og økonom for menigheten. Han var i Argentina ut året 2001.

Litteratur

  • Argentina i Store norske leksikon.
  • Fløgstad, Kjartan (1999). Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika. Oslo: Universitetsforlaget. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Furuseth, Anne Kristin (2013). Norske nazister på flukt: jakten på et nytt hjemland i Argentina. Oslo: Schibsted.
  • Larsen, Joar Hoel (2001). Don Pedro : Norges mest vellykkede emigrant. Oslo: Kagge. Digital versjonNettbiblioteket