Arklåve
Arklåve er en låve med et loftsutbygg som strekker seg opp fra takflaten, kalt en ark. I denne arken var det beboelsesrom med vindu.
Bygningstypen er helt spesiell for Oslo, og har sin bakgrunn i at det i henhold til kongebrev av 1629 var bymarken ment å være et kommunalt felleseie, og det var derfor ikke tillatt å oppføre bolighus på byløkkene. For å omgå regelen bygde man disse spesielle låvene.
Arklåvene ble revet en etter en etter hvert som løkkene ble utparsellert. Den siste som sto var arklåven fra Voldsløkka, som i 1945 ble flytta til Ekeberg. Den brant som siste arklåve ned i 1963.
Kongsbergs tårnlåver
På Kongsberg kunne bergfolkene fritt rydde løkker til 1630-åra. Kongsbergs løkker varierte i størrelse, og ble ofte brukt til dyrehold av de som arbeida ved bergverket. I 1726 ble de som drev løkker ilagt en avgift, og i 1734 ble den første oversikta over løkker og løkkeeiere lagd. Mange av Kongsbergs løkker hadde såkalte tårnlåver som var bygd over samme lest som de i Christiania. Ifølge boka Bergstaden ved Lågen, er tårnlåvene bygd etter inspirasjon fra Christianias arklåver. Bokas forfattere antar at det var forbudt å bygge våningshus også på Kongsbergs løkker, men noterer seg at byens kondisjonerte både lot bygge hus og anlegge prydhager på sine løkker.
Den siste slike tårnlåven er flytta fra sin opprinnelige plassering i Gamlegrendåsen i 1977, og står idag på Lågdalsmuseet i Kongsberg.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Arklåve på Store norske leksikon
- Olav Såtvedt, Odd Einar Andersen, Vidar Skaar Borgersen, Per Halvor Sælebakke, Laagendalsposten: Bergstaden ved Lågen. Langs Lågen, Kongsberg 1999: Side 71-77.