lokalhistoriewiki.no

De tusen akademiske familier

De tusen akademiske familier er et begrep som historikeren Jens Arup Seip brukte om de familiene av embetsmenn som var dominerende spesielt i perioden kjent som embetsmannsstaten på 1800-tallet, men som kan føres tilbake til eneveldet på 1600-tallet som sosial gruppe. Seip introduserte begrepet i sitt kjente essay «Fra embedsmannsstat til ettpartistat». Disse familiene var kjennetegnet av sin akademiske universitetsutdanning og yrker som jurister, prester eller offiserer, fra 1800-tallet også som leger, og sin akademiske habitus. De tusen akademiske familier ble ifølge Seip Norges fremste sosiale elite under embetsmannsstaten, gjennom embetsmennenes sterke sosiale posisjon i Norge. Jan Eivind Myhre har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som juristenes stat på 1800-tallet.[1] Ifølge Myhre utgjorde embetsmennene mindre enn én promille av den yrkesaktive befolkningen.[2]

Begrep og historisk bakgrunn

Fra 1600-tallet ble embetsverket i Danmark-Norge bygget ut og besatt med personer med universitetsutdanning, og vanligvis borgerlig bakgrunn. Embetsmennene ble dermed en sosial elite, både i sine lokalsamfunn og i samfunnet som helhet. I Norge fikk embetsmennene en spesielt fremtredende rolle som følge av mangelen på andre eliter. Seip skriver at embetsmannsstaten berodde på «en eiendommelig maktstruktur» som falt utenfor vesteuropeiske forfatningstyper. Seip skriver at gjennom embetsmennenes kontroll over regjeringen og Stortinget var makten samlet hos «de tusen akademiske familier [...] [det] var på et vis vårt adelsveldes tid – et embedsadelsvelde».[3]

Et annet begrep med samme betydning som er brukt innen slektshistorie og lokalhistorie er embetsmannsslekter. Man kan innenfor dette i bl.a. slekts- og lokalhistorien også snakke mer spesifikt om f.eks. presteslekter når det er tale om slekter som har utmerket seg særlig som prester.

Hvilke familier ble regnet med?

Det finnes ingen skarp definisjon av hvilke familier som hører til de tusen akademiske familier eller embetsmannsslektene. De familiene som regnes med er som regel familier som senest på 1800-tallet, på høyden av embetsmannsstaten, hadde utmerket seg gjennom minst noen generasjoner i akademiske yrker og embeter, og særlig i de typiske embetsmannsprofesjonene som jurister, prester og offiserer.

Tore Vigerust publiserte i 2004 en liste over slekter med tittelen Starten på et Leksikon over slekter i Norge, og skrev at «utvalget så langt bygger på innholdet (og utvalget) i verkene Norske Slægter 1912 og 1915, Norsk Slektskalender I–III (1949–79) samt planer fra 1912–1980 over slekter som burde tas med i (ennå ikke utgitte) bind av de samme seriene. Kriteriene som opprinnelig lå til grunn for utvalget i disse nevnte 5 leksikabind og kommende planlagte bind var at slektene måtte ha spilt en viss (ikke nærmere definert) samfunnsrolle i minst to–tre generasjoner». Det må nevnes at dette utvalget også omfatter borgerslekter, dvs. familier som var fremtredende som borgere i kjøpstedene.[4] Formelt rangerte embetsmennene fra eneveldets tid over borgerne, men i realiten var disse gruppene i stor grad overlappende.

Slekter som ofte regnes med er:

Referanser

  1. ↑ Embetsmannsstaten i Store norske leksikon
  2. ↑ Jan Eivind Myhre (2008). «Academics as the ruling elite in 19th century Norway». Historical Social Research 33(2):21–41
  3. ↑ Jens Arup Seip, «Fra embedsmannsstat til ettpartistat». I Jens Arup Seip, Fra embedsmannsstat til ettpartistat og andre essays (Oslo: Universitetsforlaget, 1963). Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 13–14.
  4. ↑ Tore Vigerust: Starten på et Leksikon over slekter i Norge
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=De_tusen_akademiske_familier&oldid=2135433»