lokalhistoriewiki.no

Edle Hartmann Schjødt

Edle Hartmann Schjødt (født i 11. mars 1862 i Larvik, død 29. juni 1946) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved Riksarkivet Egil Hartmann og vokste opp i Buggegården i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i Tromsø og de flyttet så videre til Skien. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius Frederik Beichmann, (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant Annæus Johannes Schjødt og var stemor til høyesterettsadvokat Annæus Schjødt.

Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne

I 1878 flyttet Edle Hartmann til Christiania for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa Verdens Gang. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa Tidens Tegn fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som Sfinx, Mystifax, Femme masquée, Madam Max og Fru Karljohansen og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i Kristiania og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet Sfinx ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet Hauk Aabel og Harald Stormoen. Hun ga også ut bøker, bl.a. Kjent folk gjennem årene som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.

Bibliografi

Under pseudonymet Sfinx

  • Vi og Voreses. 1899. (Fulltekst)
  • Gadelangs. 1900.
  • Fif og halvfif. 1902.
  • Blandet Selskab. 1903.
  • Fra Vaterland til Homansby. 1905.
  • Sfinx' bedste I-III. 1916.
  • Kjent folk gjennem årene. 1936.

Se også

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Edle_Hartmann_Schjødt&oldid=1601655»