Eker Skytterlag

Eker Skytterlag er et skytterlag på Øvre Eiker. Det ble stiftet i 1859, og initiativtakerne var børsemaker Hans Larsen fra Drammen og den unge innvandreren Otto Arnemann. Han var født i 1836 i Altona i Holstein, like ved Hamburg, men etablerte seg som ung mann som trelasthandler i Drammensdistriktet og ble eier av gården Hoensbruket, også kalt Mellom-Hoen, med sagbruk. Han er også kjent for å ha startet Drammens første dampsag, i 1860. For øvrig var medlemmene lokale gårdbrukere og håndverkere. Blant de første medlemmene nevnes Hans Paulsen Ullern, Paul Paulsen Ullern, Tore Sem, G. Reiff, Erik Sjursen Kolbrek, Fr. Falch, Christian Ihlen, Hans Ihlen, Laurits Berg, Hans Braathen, Petter Braathen og Severin Braathen.

Eker Skytterlags jubileumsstevne i 1879. I første rekke fra venstre sitter først en ukjent, så H.J.Rølles, Kittil Øgården, Ole N. Fossum, handelsreisende Kristoffersen, lensmann Hans Andersen og Severin Braathen. I andre rekke er mannen lengst til venstre ukjent, deretter kommer møller Hans Lysaker, amtskasserer Robert Strøm, en ukjent, Nils Kolsrud, Robert Nilsen og Hans Bakkerud. I tredje rekke er de tre lengst til venstre ukjente, deretter kommer Ola Hobbelstad og Theodor Henschien. Helt bakerst står Lauritz Henschien, Karl Madsen og en ukjent.

De første årene

Skytterlaget kunne bygge videre på gamle tradisjoner, i og med at Det Egerske Kompani hadde fast ekserserplass på Lerbergmoen. Dette ble skytterlagets første øvelsesplass, der det ble satt opp en bane på 100 alen (cirka 63 meter). Blinken var malt på en enkel trelem.

Laget var mye på flyttefot de første årene. Skytterhuset, som først ble satt opp på Lerbergmoen, var bygd opp av løse lemmer og ble flyttet med, først til Ullern, så til Langerud, videre til Hobbelstad, til Sem og tilbake til Hobbelstad igjen.

Banen på Skytterhaugen

Under en fest, det skal ha vært omkring 1870, ble skytterne så høyrøstet at de forstyrret nattesøvnen til eieren av Søndre Hobbelstad, som ba dem om å forsvinne straks. De gikk da over til nabogården (historien sier ikke noe om at de hadde med seg geværene) og fikk tillatelse til å flytte skytterhuset til hans eiendom. Huset ble så flyttet i løpet av natten og bygd opp igjen på Oseberg, i åsen like nord for Hobbelstadgårdene. Dette ble Skytterlagets tilholdssted i mange år, og stedet ble også kjent under navnet Skytterhaugen.

I 1878 bygde foreningen et bedre og mer permanent hus på Skytterhaugen. Det ble ansatt fast banesjef, "Nils Snekker" (Nils Olsen Strygen) fra Hokksund, og fra 1886 fikk han assistanse av tre underanvisere. På begynnelsen av 1900-tallet kom det skiveanvisere som erstatning for de gamle blinkene, som var malt på trelemmer. Mellom 1904 og 1909 kom det også telefonforbindelse mellom skytterhuset og anviserne. Foreningen hadde nå en rekke baner med ulike hold - 200, 400, 600 og 800 meter.

Skytterlaget og unionsstriden

Eker var det første skytterlaget som ble stiftet i Buskerud. Det skal ha vært 14 medlemmer ved starten, men på slutten av 1870-tallet skal medlemstallet ha vært oppe i over 100.

På dette tidspunktet var det stiftet mange nye skytterlag. Etter hvert som unionsstriden tilspisset seg, fikk nemlig skyttersaken stadig større oppslutning. Opprinnelig hadde skytterlagene rundt om i landet vært tilsluttet Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, som hadde en konservativ og unionstro ledelse. Fra og med høsten 1881 brøt imidlertid stadig flere lag ut og dannet folkevæpningssamlag, som engasjerte seg sterkt på Venstres side og var parate til å forsvare Stortinget med våpenmakt, dersom det skulle bli nødvendig.

I Buskerud var det Eker skytterlag som gikk i spissen for denne utviklingen. På en ekstraordinær generalforsamling i november 1881 ble det enstemmig vedtatt å invitere de andre skytterlagene i distriktet til å være med og danne Buskerud Amts Folkebevæpningssamlag. Det skjedde i januar 1882, og den første formannen ble lensmannen i Haug lensmannsdistrikt, Hans Andreas Andersen. En annen av drivkreftene bak Folkebevæpningen i Buskerud var underoffiser og gårdbruker Ole Nilsen Fossum, som seinere ble ordfører på Øvre Eiker og dessuten stortingsmann.

I 1884 arrangerte denne Folkebevæpningen et folkemøte i Hokksund med temaet «Skyttersak og politikk», der alle skyttere ble oppfordret til å gripe til riflen for å forsvare friheten, fedrelandet og folkesuvereniteten. Heldigvis ble unionsstriden løst gjennom politikk og diplomati, og det ble ikke nødvendig for medlemmene av Eker Skytterlag å "gripe til riflen" mot svensker og unionstilhengere. I 1893 gikk Folkebevæpningen og Centralforeningen sammen og stiftet Det frivillige norske skyttervesen.

Mellomkrigstida

Etter at virksomheten nærmest lå nede på grunn av ammunisjonsmangel under 1.verdenskrig, var det igjen stor aktivitet i mellomkrigstida. Laget arrangerte to premieskytinger årlig, samt flere store stevner, blant annet i forbindelse med jubileumsstevnene i 1929, 1934 og 1939. Det var planer om å bygge nytt skytterhus, men byggeplanene ble stanset ved utbruddet av 2.verdenskrig.

Under krigen lå aktiviteten helt nede, da det var generelt forbud mot å inneha våpen. Etter krigen ble det gjennomført en omfattende istandsetting av sskytterbanen, og byggeplanene tatt fram igjen. Det nye klubbhuset sto ferdig i 1947, på samme sted som det gamle.

Krigsårene 1940–1945

På grunn av de ekstraordinære forhold som hersket her i landet satte Eker Skytterlag, i likhet med andre skytterlag, i gang instruksjonsskyting for nybegynnere. Dette foregikk fra januar 1940 på Hokksund Meieri og Valtun. Instruksjonen ble også holdt ute i terrenget og som patruljeløp. Fiskum Skytterlag arrangerte forsvarsrenn i mars og med dette stevnet var vintersesongen ferdig, en sesong med mer virksomhet innen skytterbevegelsen enn noen gang tidligere.

Under krigen lå virksomheten nede. Banen ble ikke benyttet med unntak av « Den Tyske Vernemakt benyttet banen i 1944 og har for dette erlagt kr. 100,- i leie».

Allerede den 15. mai 1945 tar laget opp sitt arbeide igjen og møter i 17. mai toget med sin fane. Banen er nå i en elendig forfatning og må settes i stand. Vandrepokaler, medaljer og effekter som tilhører laget blir hentet ved hjelp av Hjemmefronten hos de som « Nu er arrestert på grunn av deres medlemskap i Nasjonal Samling »

Ekstraordinær generalforsamling blir holdt i juli 1945 og åpnet med at formannen ønsket velkommen etter 5 års stillstand og forsamlingen sang fedrelandssangen.

Formannen holdt minnetale over Gunnar Hansen, Mjøndalen, som falt i april 1940 på Tonsåsen og lagets æresmedlem, bankkasserer Thomas Holm, som ble overfalt og skutt i Ekers Sparebank. Talen ble påhørt stående.

Av lagets 15 geværer er så vidt vites bare 3 stykker i behold. Senere på året kommer 2 våpen til rette fra Trondhjems skytterlag – disse tilhører O. Hals og H. E. Mogen.

Generalforsamlingen tar så ett oppgjør med landssvikerne. Det er kun adgang for medlemmer fra 1939/40 – med unntagelse av de som kommer inn under landsvikforordningen. Av lagets 78 aktive medlemmer før krigen ble 15 stykker medlem av Nasjonal Samling. I tillegg til disse 15 ønsker enkelte å ekskludere NN. Han er ikke medlem av Nasjonal Samling, men har vært med en frontkjemper og skutt noen få skudd på skytterhaugen. Frontkjemperen er medlem av Eker Skytterlag. Saken forelegges Skytterkontoret, men de vil ikke dømme i saken. NN er snart med i laget igjen.

Frontkjemperen og ett styremedlem som var NS-medlem tilbys i 1949 å få delta i lagets høststevne under vanlige vilkår og på årsmøtet i 1950 blir begge valgt inn i styret. Frontkjemperen blir senere æresmedlem i laget.

For styremedlemmet blir det i 1948 søkt skytterstyret om han kan få tilbake sitt medlemskap i laget. Og på generalforsamlingen samme år tar Chr. Hoen opp om det ble begått en urett fordi han ble strøket som lagets æresmedlem. Om han får tilbake sitt æresmedlemskap er ukjent.

Første stevnet etter krigen er Fredsstevnet som arrangeres 9. september 1945 og 70 skyttere deltok. Fredspokalen ble vunnet av Per Stormoen. Fredsbeger nr. 1 ble vunnet av Harald Kristensen og fredsbeger nr. 2 ble vunnet av Krf. Hoen. På høststevnet i oktober deltok det 36 skyttere.

Etterkrigstida

Perioden 1959-1970

Skytterhaugen med skytterhuset ligger i Hobbelstadåsen i bakgrunnen på dette flyfotoet fra 1950-tallet.

Foto: Widerøe Flyfoto

I 1959 vant Bjørn Kirsch, Eker, felthurtigskytingen i juniorklassen på landsskytterstevnet med 10,2 sek. Arrangør av landsskytterstevnet dette året var Fiskum Skytterlag og Kongsberg Skytterlag. Rolf Kirsch, Eker, er den yngste deltager som noen gang har representert Numedal på 6-kanten. Nationens Landsskyting arrangeres for første gang.

I 1962 ble lagets terrengskyting arrangert på Ullern gård. På samlagets vinterstevne overrasket Eker stort, vant skiskytingen og fikk napp i en flott vandrepokal. Laget var representert ved Asbjørn Holte, Bjarne Henriksen og Hans K. Sønju. I feltskytingen vant også Eker vandrepokalen. Rolf Kirsch ble nr. 2 individuelt. Eker – Fiskum konkurransen arrangeres for 32 gang.

I 1968 arrangerer Eker Skytterlag skiskyting på Burud.

I 1969 ble Ståle Hansen, Eker, yngre junior, norgesmester i skifeltskyting og nr. 3 i norgesmesterskapet for skiskyting. Han blir også samlangsmester i skiskyting. På skytterhaugen ligger 200 meters holdet nede og har ikke vært brukt de siste 3 år. Terrengskytingen ble arrangert hos Ole Næss på Burud.

Perioden 1971-1990

I 1973 kom Erik Smedsrud, Eker, med i kongelaget på landsskytterstevnet og Olav Kruke får lagets fortjenestemedalje.

I 1974 arrangeres det jubileumsstevne i anledning av at laget er 115 år. God omtale i avisene etterpå.

I 1978 tegner laget 5 andeler i Varlo Grendehus, får rett til 1 person i representantskapet og rett til å leie.

I 1980 arrangeres Eker – Fiskum konkurransen for 50 gang, begge lag har nå 25 seirer hver. Fest etterpå. Den 21. august 1980 får laget tillatelse til skytebane i Myhre-Spiten.

I 1984 blir Erik Smedsrud, Eker, samlagsmester for 4. gang på bane. Det er siste året skiskytterne sortere under Det Frivillige Skyttervesen. Det ble startet eget skiskytterforbund tilsluttet Norges Idrettsforbund.

Den 31. august 1986 er en gledens dag. Denne dato tas den nye banen i Myhre-Spiten i bruk. Klubbmesterskapet ble arrangert denne dagen.

I 1987 skjøt Erik Smedsrud, Eker, 30 treff på felten under landsskytterstevnet i Steinkjer.

I 1988 går standplassen ned for telling på grunn av tung snø.

Den 18. august 1990 var det offisiel baneåpning i Myhre-Spiten. Fyldig referat i styreprotokollen og lokalavisene DT&BB og Fremtiden.

Ny bane i Myhre-Spiten

Det var høsten 1973 at Øvre Eiker Kommune oppnevnte et kommunalt utvalg som skulle undersøke muligheten for anlegg av ny skytebane i Myhre-Spiten. Til møtene ble innkalt Heimevernet, Eker Skytterlag, Fiskum Skytterlag og Buskerud Jæger & Fiskerforening.

Etter behandling i kommunen protesterer naboene. Fylkesmannen i Buskerud behandler saken og den ender etter hvert i Miljøverndepartementet. Den må forelegges Statens Forurensingstilsyn, flere støymålinger må utføres og Røykskaderådet vil ha undersøkt om det blir mindre støy ved at banen flyttes 600 meter lenger østover. Harald Krogh-Hanssen som representant for Buskerud Jæger & Fiskerforening og Olav Kruke reiser sommeren 1981 inn til Miljøverndepartementet og de gir endelig konsesjon noen måneder etter dette møtet.

Våren 1982 starter de forberedende arbeider, blant annet må det bygges ny vei på 800 meter utenom baneområdet og denne – samt anvisergrav på 200 meter – blir ferdig i 1983. Hans H. Kvale graver 120 meter grøfter til muren ved standplassen og i desember 1984 er denne under tak.

Utgraving av tomt til skytterhuset starter høsten 1986 og neste vår står dette ferdig. Huset eies av Buskerud Jæger & Fiskerforening og Eker Skytterlag sammen.

Arbeide med banen fortsetter. Trallebane på 100 meter, nummerskilt på 200 m, ventebenker for skytterne og inngjerding av området blir utført.

I påsken 1988 raser hele standplassen sammen på grunn av snøtyngden og utpå høsten neste år er den oppe igjen. Det elektriske arbeide blir videreført i 1989 slik at det skal være klart for tilkobling til strøm neste vår.

I 1990 starter dugnaden allerede i mars. Det blir en del problemer med trallebanen, men etter hvert fungerer den fint.

Ved den offisielle åpningen den 18. august 1990 var det stort fremmøte med ordførere fra Øvre og Nedre Eiker i spissen. Fra Skytterkontoret møtte generalsekretær Asbjørn Lien. Etter omvisning på de forskjellige baner, var det bevertning på skytterhuset. Her ble det holdt flere taler blant annet av ordførere og fra DFS ved Asbjørn Lien. Det var flere som hadde ordet og samtlige var imponert over det flotte baneanlegget.

Etter at den gamle standplass ble knust av snø ble den økonomiske situasjon straks verre. Vår nyvalgte formann Ludvik Vigdal tok saken opp på sentralt hold hos forsikringskontoret i Drammen. Ved dokumentasjon av de voldsomme og høyst unormale snømengder i en 3 dagers periode denne aktuelle våren, mente han vårt krav om erstatning måtte innfris. Det ble en del forhandliger om saken, og resultatet var at forsikringsselskapet gikk med på full dekning av våre krav. I september 1990 får vi beskjed om utbetalingen samtidig som vi får brev fra Skytterkontoret om utbetaling av statsbidraget. Jubelen sto i taket på styremøtet denne kvelden, og det måtte selvfølgelig feires som seg hør og bør med en flaske champagne.

Banen på Skytterhaugen var i bruk fram til 1980-tallet. Det var mest for jegerskyting på 100 meter. Laget hadde i en periode ikke 300 meter og leide da bane på Fiskum i noen år, før det nye anlegget ved Myrespiten sto ferdig. Der har Eker Skytterlag egen bane, men deler skytterhuset med Buskeruds Jæger & Fiskerforening.

Perioden 1991-1997

I 1991 velges Espen Bekkevold til formann. Han blir lagets formann sammenhengende helt til 2008.

I 1992 arrangeres det åpent stevne igjen, forrige gang var 1983.

I 1993 fylte Olav Kruke 90 år. Dette ble markert under dugleiksmerkeskytingen den 10. august. Olav Kruke utnevnes også til æresmedlem dette året. Gustav Bråthen foreslår at den gamle fanen henges opp på rådhuset.

I 1994 dør Olav Kruke den 19. oktober, 91 år gammel og minnes med 1 minutts stillhet på årsmøtet. Han er den som har betydd mest for laget i nyere tid og antageligvis også siden stiftelsen.

Ekstraordinært årsmøte den 6. juni 1995. Det gjøres vedtak om å kjøpe 1 elektronisk skive og Søndre Modum Skytterlag skal kjøpe 2 stk.

Viken I bane arrangeres på Eker Skytterlags bane den 6. til 8. juni 1997. Arrangører er Eker Skytterlag og Søndre Modum Skytterlag. Ola Tore Dokken skyter 349 poeng. Det er tangering av norgesrekorden og ny rekord i samlags-, landsdels- og landsskytterstevne sammenheng. En nier ble det, første skuddet stående i grunnlaget.

Kilder:

• Berglia, Knut: Eker Skytterlag 1859-1959
• Eker Skytterlags Forhandlingsprotokoll 1938-1969
• Olav Krukes beretning om bygging av anlegget i Myrespiten