Feministhuset (Trondheim)
Feministhuset i Trondheim ble etablert 15. januar 2020. Historien om Feministhuset går tilbake til 2016, da som et initiativ om et POP UP-Feministhus i mars måned.
8. mars-komiteen i Trondheim vedtok 30. september 2015 å starte POP UP-Feministhus som et prosjekt der kvinnefokuset kunne få rom og blomstre. Ideen kom fra feministen og aktivisten Berit Rusten. I fire år har byens kvinnenettverk som et kollektivt prosjekt samla fulle hus i mars måned, der byens befolkning har møtt et mangfold av feministiske ideer, debatter og uttrykksformer. I 2016 var 850 personer til stede på 46 arrangement, i 2017 deltok 1365 personer på 84 programposter og i 2018 var 640 personer innom på 33 programposter fordelt på kun 11 dager. I 2019 gjentok suksessen seg, og grunnlaget for et permanent feministhus var lagt. POP UP Feministhus var unikt i Norge.
I 2017 fikk POP UP-Feministhuset et politisk vedtak fra Bystyret som støtta arrangørene moralsk i arbeidet. Rett før årsskiftet 2018/2019 ble det etablert et interimsstyre som skulle arbeide med å etablere Norges første permanente feministhus i Trondheim fra 2020.
Interimsstyret etablerte raskt dialog med politikere i Bystyret og gjennomførte flere møter der organiseringa av et feministhus ble diskutert. I desember 2019 fikk Feministhuset 300 000 til å etablere et hus i Trondheim. Bevilgninga var for ett år, og stiftelsesmøtet ble holdt 15. januar 2020. Der ble det valgt et styre og et forslag til formålsparagraf ble presentert.
Etter stiftelsesmøtet 15. januar 2020 inngikk styret leieavtale med Koteng Eiendom av et lokale i Kjøpmannsgata 51 på bakkeplan fra 1. mars. Styret og programkomite ønsker at engasjementet, idealismen og den feministiske entusiasmen fra POP UP-Feministhus også skal boble nå som et permanent feministhus er etablert.
Styret etablerte Feministhuset som en frivillig organisasjon, med eget organisasjonsnummer i mars 2020.
Leietagere
Husets lokaler leies også ut til organisasjoner, for 2023 er det: Zonta, Kvinnegruppa Ottar, Panter Tanter Produksjoner, Trondhjems Sanitetsforening, Kvinnefronten, 8.mars-komiteen, Kvinneligaen for fred og frihet Trondheim og Midtbyen Husflidslag.
Prosjekt
Wall of Feminism
Wall of Feminism er fargerike portrett av historiske kvinner med tilknytning til Trondheim by. Prosjektet ble til etter ide av Berit Rusten og Halldis Nergård, som også er opphavskvinner til biografiene på nettsidene til Feministhuset. Feministhuset eier merkevaren Wall of Feminism. Det er Trond Rømo som har laga bildene og Roger Aasegg som har designa konseptet, og utstillinga ble avduka i Krambugata på Kvinnehistorisk natt 8. mai 2021. I 2022 ble ti nye kvinner lagt til på veggen, og portrettene flyttet til en egen vegg i Olavskvartalet. I 2023 ble veggen flyttet til en bedre beliggenhet i Olavskvartalet og 19 nye kvinner ble lagt til på Kvinnehistorisk natt.
Disse kvinnene er portrettert:
- Fredrikke Marie Qvam, 1843–1938
- Thora Storm, 1845–1935
- Hannah Ryggen, 1894–1970
- Liv Ullmann, 1938–
- Cecilia Christine Schøller, 1720–1786
- Elsa Laula Renberg, 1877–1931
- Elise Ottesen Jensen, 1886–1973
- May-Britt Moser, 1963–
- Sigrid Undset, 1882–1946
- Ingeborg Holm, 1894–1984
- Valentine Smith, 1873–1964
- Eva Sivertsen, 1922–2009
- Cissi Klein, 1929–1943
- Olga Topp, 1872–1961
- Ingrid Lorentzen, 1972–
- Ingrid Kristiansen, 1956–
- Trine Haltvik, 1965–
- Marie Holst, 1861–1948
- Gudrun Løvås, 1903–1990
- Solveig Haugan, 1901–1953
- Anne Kathrine Parow, 1933–2001
- Minda Øyen, 1874–1920
- Reidun Aune, 1915–2004
- Julie Næss,1896–1973
- Victoria Bachke, 1897–1963
- Inger Sitter, 1929–2015
- Mette Linge, 1889–1965
- Rita Ottervik, 1966–
- Dorothea "Tulla" Fischer, 1903–1961
- Tora Hansson, 1848–1917
- Alma Christensen, 1890–1960
- Berit Schei, 1950–
- Ingeborg Nervik, 1877–1947
- Kristine Bonnevie, 1872–1948
- Katrin Glatz Brubakk, 1970–
- Lise Skjåk Bræk, 1941–
- Mariam Rasouli, 1985–
- Mia Sofie Landsem, 1997–
- Signe Swensson, 1888–1974
- Willy Postma, 1942–
- Anne B. Ragde, 1957–
- Anne Krigsvoll, 1957–
- Asieh Amini, 1973–
- Astri Holm, 1951–
- Augusta Paasche Aasen, 1878–1920
- Catharina Meincke Lysholm, 1744–1815
- Edith Notowicz, 1929–
- Eli Aanjesen, 1917–2009
- Ellinor Flor, 1946–
- Fredrikke Christine Møllerop Schmedling, 1862–1952
- Gyrid Gunnes, 1978–
- Helene Andrésen, 1857–1942
- Ingeborg Senneset, 1985–
- Lillian Bye, 1906–1977
- Lise Lotte Strand, 1988–2013
- Marion Annie Palmer, 1953–
- Marit Breivik, 1955–
- Randi Stene, 1963–
- Venke Aarethun, 1958–
Kilder og litteratur
- Feministhuset: Wall of Feminism.
- Rusten, Berit og Halldis Nergård: Bare drepte kvinner støpes i bronse. Adresseavisen 29.05.2021, s. 46-47. Digital versjon på Nettbiblioteket.