Forsøksgymnaset i Oslo
Forsøksgymnaset i Oslo (FGO), oftest omtalt bare som Forsøksgym, var en alternativ videregående skole som ble etablert i 1967 og nedlagt i 2004. Den var basert blant annet på Mosse Jørgensens pedagogiske filosofier, med fokus på frihet, medbestemmelse, valgmuligheter og direkte demokrati.
Struktur
Skolen ble etablert som et privatisttilbud. Den hadde aldri eksamensrett, og elevene måtte derfor ta sin examen artium som privatister. På muntlig eksamen hadde de rett til å ha sin egen faglærer fra Forsøksgym som eksaminator.
En av målsetningene var å skape en skole der elevene selv var aktive deltakere i en demokratisk institusjon. På allmøtene, som var det viktigste styringsredskapet, hadde elevene samme rettigheter som de ansatte. Det var også et styre, «Rådet», som besto av fire ansatte og fire elever som ble valgt av allmøtet. Det var ikke noen rektor i vanlig forstand; i stedet ble en eller to lærere valgt som skoleleder for ett etter to år på allmøtet. I hovedsak ble denne strukturen stående gjennom hele skolens historie.
Historie
Selv om Mosse Jørgensens tanker om pedagogikk spilte en rolle for hvordan skolen ble bygd opp, var det tre gymnasiaster som var de egentlige initiativtakere: Jon Lund Hansen, Ingrid Kviberg og Knut Boe Kjelland. De var misfornøyd med den vanlige skolen, og delte i april 1966 ut løpesedler der de oppfordra alle som ville være med på å starte opp en ny type skole om å møte opp. Blant de som meldte si interesse var universitetsrektor Hans Kamstrup Vogt og filosofen Arne Næss. Det første allmøtet ble holdt på Blindern i desember 1966, og Jon Lund Hansens forslag til vedtekter for skolen ble vedtatt med stort flertall. Så måtte man få den nødvendige tillatelsen fra myndighetene, og det var kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik fra Kristelig Folkeparti som fikk saken på sitt bord. Han var i utgangspunktet lite villig til å støtte et slikt eksperiment, og han fikk også en klar anbefaling fra Norsk Lektorlag om å nekte tillatelse. Allikevel ga han den. At universitetsrektor Vogt og dosent i pedagogikk Eva Nordland var med som forhandlere for skolen må ha betydd mye, og i tillegg gikk Oslo kommune inn og garanterte driftsstøtte til det første året, slik at finansiering var på plass. De klarte å få lokaler på Tøyen barneskole, og fikk så ta over egne lokaler på Hammersborg skole litt senere i 1967. Mosse Jørgensen kom inn i arbeidet med skolen på nyåret 1967, og ble valgt som første skoleleder – tittelen rektor ble brukt i de første åra, mens man senere gjerne unngikk den. Søknadsprosessen var annerledes enn på andre skoler: I stedet for å sende inn et vitnemål, sendte man et personlig brev der man fortalte hvorfor man ville bli elev på Forsøksgym.
Tillatelsen til å starte opp kom den 14. juli 1967, egentlig altfor seint til å starte opp i august. En konsekvens av det var at det første elevkullet ble prega av at de virkelige opprørerne var i flertall; de mer forsiktige hadde ikke turt å vente eller hadde ikke fått lov av sine foreldre til å satse på at skolen kom i gang. Det oppsto to grupper, som internt ble kalt «tantene» og «gangsitterne». Dette var henholdsvis de som så på skolen som et seriøst prosjekt og var aktive deltakere, og de som heller ville sitte i gangene enn å følge undervisning. Da det kom en uanmeldt inspeksjon fra Gymnasrådet var det mange av gangsitterne, og de skrev sjokkert en rapport om høyt fravær og noen de omtalte som «ulovlig matematikkundervisning».[1] Denne rapporten skulle få en merkelig virkning på norsk storpolitikk. Da Stortinget etter forslag fra Arbeiderpartiet skulle vurdere statsstøtte til Forsøksgym, sa Bondevik at han ikke kunne anbefale dette, men at han ikke kunne dele sine opplysninger med stortingsrepresentantene om de ikke avla taushetsløfte. Det viste seg at opplysningene var rapporten fra Gymnasrådet og noen hemmelige politirapporter om at noen elever var tatt i marihuanarøyking. Politirapportene er én ting, men å holde rapporten unna Stortinget og allikevel bruke den som argument overfor nasjonalforsamlinga var såpass drøyt at Bondevik var nær å måtte gå av som statsråd.
En skole hvor elevene sjøl var med på alle avgjørelser, og kunne overstyre lærerne på allmøtene, var provoserende for mange. Et sentralt spørsmål for kritikerne var om ungdom mellom 16 og 19 egentlig kunne ta gode avgjørelser, eller om de bare ville komme til å søke minste motstands vei. Det gikk også rykter om bruk av narkotika, elever som hadde med seg hunder i klasserommet og som sov over på skolen og annet som vakte oppsikt. Et rykte som gikk var at Mosse Jørgensen hadde hatt sex med en elev på kateteret. Det ble avvist av skolens elever; Forsøksgym hadde nemlig ikke kateter i klasserommene.[2] Bruk av narkotika var det som vakte mest forferdelse, men skolen fikk på det punktet hjelp fra helsedirektør Karl Evang. Han mente at skolen hadde en sunn og konstruktiv holdning når den ikke kasta ut elever som eksperimenterte med narkotika, men i stedet forsøkte å hjelpe dem. Når elevene kunne komme og gå som de ville, mente også mange at undervisninga ikke kunne være god nok. Fra skolens side var det viktig at selv om frafallet var høyt, var dette for en stor del elever som allerede var i ferd med å falle fra det vanlige skoletilbudet; med Forsøksgym fikk de en sjanse til å prøve noe annet. Våren 1968 ble eksamensresultatene gode, etter at mange av elevene hadde anstrengt seg hardt for å vise at Forsøksgym kunne ha noe for seg.
Rundt midten av 1970-åra ble det bestemt at Hammersborg skole skulle rives. Dette var en del av saneringa av Hammersborg, men på Forsøksgym ble det også oppfatta som et angrep på skolen. Det var nok noe i det; kritikerne hadde ikke kommet noen vei med å få endra eller lagt ned skolen, og så gjennom riving en mulighet for å bli kvitt den. Rivinga av skolen hadde også andre sider, i og med at det var en eldre bygning som ble regna som verneverdig.
Elevmassen på skolen – og sikkert også de fleste av lærerne – sto godt ute på den politiske venstresida. I andre halvdel av 1960-åra og første halvdel av 1970-åra var det ofte et konfliktfylt forhold mellom de som trakk mot anarkismen og de som gikk inn i ml-bevegelsen. I flere miljøer førte dette til splittelser, men på Forsøksgym ble det i liten grad et tema. Ml-bevegelsen gikk nemlig omtrent på den tida da Forsøksgym ble starta opp ut og oppfordra alle sine medlemmer til å gå på vanlige videregående skole, og fortrinnsvis på yrkesskoler. Dermed gikk Forsøksgym klar av et av venstresidas store konfliktområder i denne perioden. Anarkistene sto sterkt på skolen, uten at det kan sies å være en enhetlig gjeng, men også andre oppfatninger var tilstede – det de hadde felles var en frihetlig innstilling, som sto i opposisjon til den toppstyrte ml-bevegelsen. Det dominerende politiske ståstedet på skolen hadde en innvirkning på deres reaksjon på rivingsvedtaket: De valgte å okkupere skolebygningen. Det endte i november 1976 med Hammersborgaksjonen, det største politioppbudet i Norge siden krigen. En rekke elever ble arrestert i aksjonen som ble leda av daværende sjef for ordenspolitiet, Arne Huuse – for anledningen iført ridebukser og med ridepisk i hånda. Den 23. november 1976 ble skolebygningen revet.
De som hadde trodd at dette betydde slutten for Forsøksgym tok feil. Det som regnes som skolens storhetstid var kanskje over, men den overlevde og ble flytta til Tøyenhagen skole, ved siden av Lakkegata skole. Elevene gikk i sørgemarsj fra Hammersborg til Lakkegata da de flytta inn der. Utdanningsmyndighetene lot skolen få beholde sin spesielle struktur, og den ble i større grad enn tidligere sett som en alternativ skole der de hadde ellers ville slutta på videregående fikk et tilbud. Fra rundt 1980 begynte også skolen å ha noen plasser for elever med forskjellige funksjonshemninger eller nedsatte læreevner, noe som ga positive resultater og var med på å bane vei for integrering også på andre skoler. Det kom også fortsatt kritikk mot skolen. Det fokuset på individualisme som ble så sterkt i 1980-åra sto til dels i motstrid til Forsøksgyms fokus på fellesskap, solidaritet og direkte demokrati. Systemet på skolen ble av mange oppfatta som lite effektivt, med de ukentlige allmøtene og annet som tok tid fra undervisning. For skolen var det viktig å få fram at dette var en del av læringa som foregikk der; elevene lærte å bli deltakere og ikke bare mottakere. Fram til midten av 1980-åra var den også åpen på kveldene, og stilte dermed lokale til rådighet for andre aktiviteter. Gateavisa ble starta opp av elever på Forsøksgym mot slutten av 1960-åra, og noe senere kom også lyrikkmagasinet Dikt og datt. Arbeidskollektivet i Hjelms gate 3 rekrutterte på skolen, og motsatt kom det elever til skolen fra dette miljøet. Senere skulle Blitz få et liknende forhold til skolen. Flere band hadde også sitt opphav på skolen, ikke minst Jokke & Valentinerne.
Høsten 1990 var det store økonomiske problemer i Oslo kommune, og det kom forslag om å legge ned Forsøksgym for å spare penger. Nok en gang klarte skolen seg; i stedet for å legge den ned, bestemte skoleetaten at den skulle flyttes ut av sentrum. Det ble laget plass i B-fløyen på Linderud videregående skole. Dermed kunne Forsøksgym dele blant annet laboratorier, kontorstab og vaktmester med Linderud, noe som hjalp på kostnadsnivået. Det skulle også være en felles administrasjon, selv om Forsøksgym fikk beholde sin interne struktur.
Neste nedleggingstrussel kom i 1993, da skolesjef Ragnvald Thielesen mente at skolen burde legges ned av både økonomiske og samfunnsmessige grunner. Byrådet gikk ikke med på forslaget han sendte over, men mente det var riktig med en ekstern evaluering. Stiftelsen International Movement Towards Educational Change (IMTEC) ble engasjert, og deres rapport skulle danne grunnlaget for hva som ville skje videre. Den ble utforma høsten 1994, og konkluderte med at skolen burde få fortsette som et alternativ til den vanlige videregående skolen. På samme tid kom Reform 94 som førte til betydelige endringer også i den vanlige skolen. Først høsten 1995 kom saken opp til vedtak i bystyret. Forslaget fra byråden var at Forsøksgym skulle få fortsette. De borgerlige partiene stemte mot dette, men med et knapt sosialistisk flertall i bystyret overlevde skolen også denne gang – med én stemmes overvekt.
Som følge av vedtaket om å beholde skolen ble det nedsatt en komité for å lage nye retningslinjer. Reidar Granli, som var inspektør hos skolesjefen, fikk jobbe med å skrive ut komiteens konklusjon og å sende den videre til byråden for kultur og utdanning. Då kom det andre skjær i sjøen: Høsten 1996 meddelte byrådsleder Rune Gerhardsen at han ville gå av på grunn av en budsjettsak. Så kom Reform 97, som det også måtte tas hensyn til, i og med at komiteen hadde jobba ut fra skolen slik den skulle være etter Reform 94. Det ble byråd for kultur og utdanning Grete Horntvedt som i 1997 endelig fikk saken på sitt bord, og som våren 1997 kunne legge fra et forslag. I vedtaket som ble fatta i byrådet ble det stilt krav til høyere effektivitet og måloppnåelse ved skolen. Det ble også stilt et konkret krav om at skolen måtte ha minst 40 helkurselever – elever som skulle ta full videregående opplæring, ikke bare enkeltfag – per årstrinn, og at minst 50 &% av elevene måtte oppnå vitnemål i løpet av maksimalt fire år. Normal tidsramme i videregående opplæring er tre år, men mange elever på Forsøksgym fordelte det over flere år, eller de gikk ut fra skolen uten vitnemål, og tok eventuelt flere eksamener som privatist senere. Da det i 1998 var en betydlig nedgang i søkertallene til første årstrinn, var det bare nok elever til å opprette én klasse. Det var også sterkt press på andre og tredje årstrinn. I 2000 kom neste forslag om nedleggelse, blant annet fordi skolen var problematisk sett i forhold til planene om å fornye og utvide Bjerke videregående skole. I 2002 ble Forsøksgym flytta til Oslo Voksenopplæring Sinsen, hvor den fikk en siste sjanse. To år senere var det over, og skolen ble nedlagt etter at Høyre, Fremskrittspartiet fikk med seg Venstre, som lenge hadde støtte skolen, på nedleggingsvedtaket.
Tilbudet på Forsøksgym ble ved nedleggelsen erstatta med ei privatistlinje på Elvebakken videregående skole. Det var en yrkesretta skole, som med denne linja fikk et tilbud innen studiespesialisering. De har beholdt den muligheten, og har noe tilbud for privatister, men det lille som ble med over av Forsøksgyms struktur forsvant da de siste elevene derfra gikk ut av skolen.
Det finnes et skoletilbud i Oslo som har noen elementer til felles med Forsøksgym, nemlig barne- og ungdomsskolen Nyskolen som ble åpna i 2004 og som er basert på Mosse Jørgensens pedagogikk. Den drives av Forum Ny Skole, der Jørgensen ble leder i 2000.
Lokaler
Skolen ble etablert i lokaler på Tøyen barneskole i 1967, men allerede samme år kunne den flytte inn i egne lokaler. De enkelte lokalene er nevnt i historiebolken over, men gjentas her for å lettere gi en oversikt:
- Tøyen barneskole, 1967.
- Hammersborg skole i Akersgata, 1967–1976.
- Tøyenhagen skole (ved Lakkegata skole), 1976–1991.
- Linderud videregående skole, 1991–2002.
- Oslo voksenopplæring Sinsen, 2002–2004.
Kjente elever
- Knut Aukrust, professor.
- Morten Bing, musiker og kulturhistoriker.
- Therese Bjørneboe, kulturredaktør.
- Monica Bothner, musiker.
- Toril Brekke, forfatter.
- Kristoffer Brodersen, forsker på polarinstituttet i Tromsø.
- Elin Brodin, forfatter.
- Mira Craig, sanger.
- Jørn Christensen, musiker.
- Niels Fredrik Dahl, forfatter.
- Torgrim Eggen, forfatter.
- Harald Eia, komiker.
- Yngve Ekern, matskribent.
- Karoline Frogner, filmregisør.
- Anders Giæver, kulturredaktør.
- Øystein Greni, musiker.
- Harald Hanche-Olsen, professor ved NTNU.
- Ingjerd Hoëm sosialantropolog.
- Sissel Hoffengh, journalist og tegner.
- Mikael Holmberg, illustratør og musiker.
- Øystein Gullvåg Holter, sosiolog og forfatter.
- Fredrik Hossmann, forfatter, poet og gateartist.
- Sverre Indris Joner, komponist, musiker og skuespiller.
- Ingrid Røise Kielland, journalist og redaktør.
- Rolf Kirkvaag jr., skuespiller, sportssjournalist og ishockeyspiller.
- Heidi Kriznik, forfatter.
- Michael Krohn, musiker.
- Elsa Kvamme, skuespiller.
- Torunn Lian, filmregissør.
- Nina Malterund, professor i keramikk.
- Christopher Nielsen, tegneserietegner.
- Joachim Nielsen, musiker.
- Lavasir Nordrum, fotograf.
- Christian Owe, skuespiller.
- Shabana Rehman, komiker.
- Berit Reiss-Andersen, advokat, tidl. statssekretær i Justisdep.
- Tom Remlov, direktør ved Den norske opera & ballett.
- Janne Rønningen, komiker.
- Kristopher Schau, skuespiller.
- Kaj Skagen, forfatter.
- Espen Sletner, redaktør og journalist.
- Camilla Stoltenberg, divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet.
- Morten Strand, journalist.
- Carl Størmer, musiker.
- Åsmund Svendsen, historiker.
- Arne «Agne» Sæther, musiker.
- Ina Tin, redaktør.
- Marianne Tjønn, professor Statens håndverks- og kunstindustriskole.
- Joachim Trier, filmregissør.
- Cecilie Winger, forfatter.
- Sigurd Wongraven, musiker.
- Peter Normann Waage, journalist og forfatter.
- Thomas Østbye, filmregissør.
- May-Irene Aasen, musiker og fotograf.
Referanser
Litteratur og kilder
Bøker:
- Andersen, Per Helmer: Forsøksgymnaset i Oslo 1966-1991. Hovedoppgave i historie – Universitetet i Oslo, 1994.
- Festskrift til Herman Ruge. Red. Lisen Andersen ofl. Utg. Forsøksgymnaset i Oslo. 1998. 77 s.Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Forsøksgymnas i praksis. Red. Lars Hem og Tom Remlov. Utg. Pax. 1969. 157 s.Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Forsøksgymnasets matematikk : telling, tall og regning. Utg. Forsøksgymnaset. 1995. [51] s.Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gilje, Kjell: Forsøksgymnaset : en analyse av målsetning og et forsøk på en vurdering. Utg. 1970.
- Hem, Lars: Forsøksgymnaset : en studie om forandring. Utg. Universitetsforlaget. 1971. 198 s.Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Integrering av funksjonshemmede ved Forsøksgymnaset i Oslo. Red. Gruppe ”Streita”, Noralf Aune ofl. Utg. 1981. 78 s. (Spatak ; 6). – Har bibliografi.
- Jørgensen, Mosse: Fra skoleopprør til opprørsskole. Utg. Pax. 1971.Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jørgensen, Mosse: Skoler jeg møtte. Utg. Pedagogisk psykologisk forlag. 1997. 213 s. ISBN 82-7767-059-1.Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kvam, Ragnhild Målfrid: Forsøksgymnaset i Oslo : lærernes virksomhet og skolens fremtid. 1971.
- Leikvam, Jo: Forsøksgymnaset i Oslo : lærerens virksomhet og skolens fremtid. Hovedoppgave i psykologi. Universitetet i Oslo. 1971.
- Melheim, Rolf: Frihet, likhet og demokrati : historien om Forsøksgymnaset. Utg. Nygaard forlag. 2019. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Melheim, Rolf: På klassetur til Kina : med elever fra Forsøksgymnaset i Oslo og deres lærer Rolf Melheim. Utg. Lanser. 1984. 128 s.Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skoleinspektøren i Oslo. Avdeling for forsøk og forskning: Forsøksgymnaset i skoleåret 1967-68. Utg. 1968. (Foreløpig rapport om Forsøksgymnaset ; 1).
- Skolesjefen i Oslo. Avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid: Forsøksgymnaset i Oslo 1969-1971 : en beskrivende studie. 1972 . 84 s. 14 bl. : Tab. – (Skolesjefen i Oslo. Avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid. Rapport ; Nr 16).
- Stryken, Øystein: Før og etter soloppgang : ord og bilder. Utg. Forsøksgymnaset. [1980] – 31 s.
- Thorjussen, Nora Kulset: ”Sløkkjer de elden som heitast brenner?” : hvor ble det av musenes skole?. Rogaland musikkonservatorium. Årsoppgave i musikkpedagogikk, 1994.
- Winger, Cecilie og May Irene Aasen: Da tenåringene tok makta : trettisju års opprør i fristaten Forsøksgym. Utg. Forl. Manifest. 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Øygarden, Sverre og Olav Svartdal: The Forsøksgymnaset i Oslo, Norway, in the perspective og lifelong education. Utg. UNESCO institute for education , 1979 – [6] bl. – (UIE case studies ; 2).
Artikler:
- Aas, Per Anders (2001). Opprørsskole for fellesverdier. – S. 60-74. – I: Arr. – Årg. 13, nr 1/2 (2001).Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Korsvik, Trine Rogg: «Opprørsskolen Forsøksgym 1967–2004» i Byminner 1/2007.Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kristiansen, Per (1998). Forsøksgymnaset 30 år : Forsøksgymnasets gudfar. – Samtale med Herman Ruge. – S. 24-26 : ill. – I: Skolefokus. Årg. 97, nr 12 (1998).
- Kristiansen, Per (1998). Forsøksgymnaset jublierer : skoleeksperiment i 30 år. – S. 18-20 : ill. – I: Skolefokus. Årg. 97, nr 11 (1998).
- Kristiansen, Per (1998). Fortsatt oppegående. – S. 14-14 : ill. – I: Skolefokus. – Årg. 97, nr 13 (1998).
- Tvedt, Klaus (1999). Den slemmeste gutten i klassen : Forsøksgymnaset. – S. 14-17 : ill. – I: Norsk skoleblad. – nr 31 (1991)