Frøen (gårder i Oslo)
Frøen var flere gårder med gnr. 37 og 38. Den hadde sannsynligvis navnet Fróvin på norrønt, sammensatt av frjór («fruktbar») og vin («naturlig eng»). Samlet strakk disse seg over et stort området vest for dagens dagens bystrøk Majorstuen og også ned til plassen Hegdehaugen under Store Frøen fram til 1789, med tun i dagens Majorstuveien 8.
Klostergods
Gården ble i middelalderen delt i fire gårdsbruk:
- Nedre Frøen, klostergods under Hovedøya kloster
- Nordre Frøen, klostergods under Hovedøya kloster
- Østre Frøen, klostergods under Hovedøya kloster
- Søndre Frøen, klostergods under Nonneseter kloster
Senere opp mot 1500-tallet var det i de eldste skattemanntallene fra 1500-tallet snakk om to Frøen-gårder, Store og Lille Frøen, hvor de to klostrene hadde partsandeler i begge.
Som følge av reformasjonen ble halvparten av Store Frøen og hele Lille Frøen ble krongods og den andre halvparten av Store Frøen ble lagt inn under Christiania bispestol som beholdt dette fram til 1857 da denne delen ble solgt som gnr 37/6 37/7.
I 1663 ble krongodset solgt med bygselsrett til hele Store Frøen til brødrene Christopher og Jan Didrikssønner (Tack) som på denne tiden kjøpte opp flere gården i Aker.
Store Frøen, gnr. 37
Gården var i familien til Jan Didriksøns eie fram til 1675 da den ble solgt til byborgeren Jochum Bendike. Da han døde i 1684, da den ble kjøpt opp av Lorentz Eberhard Lonicer og overdratt videre til oppsitteren Haagen Lauritssøn Frøn.
I 1743 ble gnr. 37/1 fradelt. Denne delen ble 1788 solgt til rittmester Ivar Elieson (1762–1815) som året før også hadde kjøpt Frogner hovedgård og da denne delen inn under denne. Dette var området på vestsiden av Frognerelva og utgjør idag mesteparten av Vigelandsanlegget. Våningshuset ligger i dag på adressen Volvat terrasse 10.
I 1771 er det registert en husmannsplass på denne gården, Bendzrud, som lå omtrent der hvor Monolitten i Vigelandsparken står.
I 1896 ble denne delen solgt til Christiania kommune.
«Nansen»-Frøen, gnr. 37/6
Dette var en parsell av Store Frøen som hadde tun og våningsshus der Fridtjof Nansens vei 15 er idag. Denne veien var hovedutfartsveien vestover fra byen og hadde da navnet Bogstadveien, senere Sørkedalsveien. Traseen ble lagt om tidlig på 1900-tallet til dagens.
Dette var del av den halvdelen som bispestolen satt med etter reformasjonen og som bispestolen solgte i 1857 og hadde jord innover i dagens Volvat terrasse og Vestre gravlund.
Gården var tidligere drevet som leilendingsbruk under bispestolen. Her ble Fridtjof Nansen født i 1861. Husene ble revet 1969.
Store Frøen, gnr. 37/7
Gnr. 37/7 var også en del av den halvdelen bispestolen satt med etter reformasjonen og solgte ut i 1857. Det ble her oppført en stor villa i sveitserstil hvor husmannsplassen Bergendal hadde ligget og som idag har adresse Volvat terrasse 10. Bygningen står fortsatt og ble 11. juni 1979 vernet etter Plan- og bygningsloven. Dette var foruten husmannsplassen et ubebygget område.
Colosseum kino ligger der hvor husmannsplassen Lovisenlund lå.
Lille Frøen, gnr. 38/1
Utdypende artikkel: Lille Frøen (gård i Oslo)
Borgermester Fredrik Brenner kjøpte Lille Frøen i 1682. Oppsitteren Even Hanssen, yngre sønn på Øvre Smestad, kjøpte Lille Frøen i 1801 og bygde våningshuset som står i Slemdalsveien 25 i dag. Dette er fredet siden 1924.
Gården hadde to husmannsplasser i 1771: Evenstuen og Enden. Evenstuen lå midt i det nåværende sporområdet på Majorstuen stasjon.
Kilder
- Frøen gård i Oslo byleksikon
- Frøen i Store norske leksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Frøen (gårder i Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no, gnr 37/7
- Frøen (gårder i Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no, gnr 38/1