Grevskap

Et grevskap er et distrikt som bestyres av en greve. I og med at adelen ikke fikk så stort omfang i Norge som i mange andre europeiske land, har det bare vært to grevskap her.

De norske grevskapene

Larvik grevskap, eller Laurvigen grevskap, ble oppretta i 1671. Det omfatta godset til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve i søndre Vestfold. Setegårdene var Brunla, Halsen og Fritsø. Disse eiendommene ble definert som et kongelig len, men lenet ble gjort arvelig og knytta til grevetittelen.

To år senere, i 1673, ble Grevskapet Griffenfeldt oppretta for rikskansler Peder Schumacher – som tok adelsnavnet Griffenfeldt. Det tilsvarte det tidligere Tønsberg len, med setegården Sem. Greven falt snart i unåde, og i 1676 ble grevskapet inndratt. Men kongen valgte å forlene det til Gyldenløve under navnet Tønsberg grevskap. Han beholdt det til 1684, da han solgte det til Gustav Wilhelm von Wedel. Året etter ble navnet endre til Jarlsberg grevskap, og slektas navn ble Wedel Jarlsberg.

Begge grevskap fikk privilegier som skatte- og tiendefrihet, patronatsrett og birkerett. Byene ble også lagt under grevskapene. Larvik fikk kjøpstadsrettigheter på samme tid. Tønsberg ble skilt ut i 1684. De velstående grevene økte etter hvert størrelsen på godssamlingene, og i praksis tilsvarte de etter hvert de eldre Brunla len og Tønsberg len. Disse to grevskapene ble stående utafor amtsstrukturen i resten av landet, men i praksis var det mange likheter også. For eksempel var oppgavene til birkeskriveren og birkefogden i et av grevskapene mer eller mindre de samme som sorenskriverens og fogdens i amtene.

Adelsloven av 1821 førte til at grevskapene ble avskaffa. De ble slått sammen til Jarlsberg og Larvik amt, som etter hvert ble til Vestfold. Når det gjelder grevskapet Larvik hadde det i realiteten blitt oppløst noen år før. I 1805 hadde det nemlig blitt kjøpt av kongen, og da Kielfreden ble inngått ble det regna som hans private eiendom. Da han solgte det til private i 1817 opphørte også lensprivilegiene. Jarlsberg mista privilegiene i 1821, men beholdt navnet grevskap helt til Peder Anker Wedel Jarlsberg døde i 1893 som den siste norske lensgreven. Godset ble da omdanna til et stamhus, noe det fortsatt er per 2024.

I andre land

Grevskap forekommer også i en rekke andre land. I England er counties (count = 'greve') fortsatt i bruk om distrikter på fylkesnivå, men i mange sammenhenger er de erstatta av districts, og grevskapene har nå mest seremoniell betydning. Skottland og Wales har og seremonielle grevskap. Irland og Nord-Irland har counties som distrikt på fylkesnivå. Britene tok med seg betegnelsen til USA, der den fortsatt er i bruk - i det aller meste av landet totalt løsrevet fra noen som helst adelig kobling.

Kilder og litteratur

• Grevskap i Norsk historisk leksikon.