Halvor P. Hektoen (1884–1960)
Halvor Pedersen Hektoen (født 23. desember 1884 på Tynset, død 23. februar 1960) var offiser, sivilingeniør og embetsmann innsatt av Nasjonal Samling.
Slekt og familie
Foreldrene var gårdbruker og smed Peder Halvorsen Hektoen (1859–1921) og Mali Olsdatter Hektoen (f. 1865). Mora døde mens han var liten, og i 1898 gifta faren seg med Anne Jonsdatter Storeggen (1867–1956).
Han var gift med Aslaug Calmeyer (1898–1976). De hadde to sønner som ble frontkjempere under andre verdenskrig. Den ene av dem, Ola Hektoen, falt i 1941, mens Per Hektoen overlevde krigen.
Liv og virke
I 1920-åra var han ingeniør ved Aust-Agder Kraftverk. Våren 1925 var han med på å stifte Aust-Agder Husflidslag, og ble første formann der.
Han ble så bilsakkyndig først i Arendal og fra 1930-åra i Aker, en stilling han hadde da krigen brøt ut.
Hektoen fikk flere embeter tildelt fra Nasjonal Samling. Han hadde tidlig gått inn i partiet, og ble i 1934 fylkesfører i Aust-Agder. Fra desember 1940 til august 1941 var han fylkesfører i Vest-Agder. I samme periode var han kontorsjef på fylkeskontoret i Vest-Agder. Han ble så kontorsjef ved fylkeskontoret i Hedmark i oktober 1941. I januar 1942 ble han utnevnt til fylkesmann i Vestfold, der han satt til februar 1944. Han var så fylkesmann i Hedmark til frigjøringa i mai 1945.
Under rettsoppgjøret ble han tiltalt for å ha hatt de nevnte vervene, samt å ha gitt bidrag til Frontkjemperkontoret og for støttemedlemskap i Germanske SS Norge. Han ble pågrepet 9. mai 1945, og ble dagen etter innlagt på sykehus. Først den 9. juli kan han møte til avhør. Han ble framstilt for Sør-Hedmark forhørsrett i august 1945, der han erklærte seg ikke skyldig. Han ga nokså haltende forklaringer, som ga inntrykk av at han hadde visst veldig lite om hva som foregikk – noe som er usannsynlig med tanke på hvilke embeter han hadde. Retten valgte å varetektsfengsle ham videre.[1] Det skulle ta lang tid før det ble hovedforhandling i saken. I juli 1947 ble det meldt at saken endelig var klar, men at det var mangel på dommere og dermed treg avvikling av saker.[2] Normalt oppfattes det som negativt at man må vente så lenge, men i dette tilfellet var det en god ting for tiltalte. Etter hvert som man fikk krigen litt på avstand ble nemlig dommene stadig mildere. Mens det i juli 1947 ble sagt at saken snart skulle opp, drøya det faktisk nesten to år til. I juni 1949 kom den endelig opp for lagmannsretten. Men da hovedforhandlingene skulle begynne den 15. juni 1949 måtte den utsettes igjen, fordi forsvareren var blitt syk.[3]
Den 15. november 1949 kunne hovedforhandling i saken endelig begynne.[4] Det gikk raskt da de først kom i gang, og Hektoen ble den 17. november 1949 dømt til sju års tvangsarbeid og rettighetstap i ti år. Han ble også fradømt stillinga som kaptein i Hæren på livstid.[5]
Referanser
- ↑ «N.S.-"fylkesmann" Hektoen - avslører seg som mannen med Janusansiktet» i Vestfold Arbeiderblad 1945-08-14. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Omlag 5500 landssvikfanger for domstolene i Hedmark» i Østerdølen 1947-07-09. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Lagmannsrettssaken mot "fylkesmann" Hektoen» i Østerdølen 1949-06-16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Hektoen-saken begynner i dag» i Østerdølen 1949-11-15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «"Fylkesmann" Hektoen dømt til syv års tvangsarbeid» i Nationen 1949-11-18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
- Halvor P. Hektoen i Historisk befolkningsregister.
- Halvor Hektoen på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. Utg. [Tynset bygdeboknemnd]. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.