lokalhistoriewiki.no

Hans Adam Stockman (1647–1725)

Hans Adam Stockman (født ca. 1647, gravlagt 26. juni 1725 i Stange) var major. Han var gift tre ganger, og gjennom det andre ekteskapet ble han eier av den adelige setegarden Nordvi i Stange. Stockman fikk minst 16 barn, deriblant fire sønner som ble offiserer.

Setegarden Nordvi, som ligger øst for Ottestad kirke. Faksimile fra Stange bygdebok (1951).

Bakgrunn

Det har tidligere vært en etablert «sannhet» i genealogiske kretser at Hans Adam Stockman var sønn av Stokke-presten Hans Kristoffersøn, som tok etternavnet Stockman etter prestegjeldet. Dette kan leses på flere slektssider på blant annet Geni.com[1], og ble til og med uttalt på TV-programmet Hvem tror du at du er? i 2011. Hans Adam Stockman var nemlig Kristin Krohn Devolds 6 x tippoldefar på farssida.[2]

Slektshistorikerne Kristian Hunskaar og Egil Theie har imidlertid klart å dokumentere at Stockman ikke var prestens sønn. Hans Kristoffersøn og kona Abelone ser ikke ut til å ha ha hatt barn i det hele tatt, ettersom det var søsknene deres som arva dem.[3]

Egil Theie foreslår at Hans Adam kan ha kommet fra Danmark. Han er nevnt første gang i 1682 i et rytterkompani som kom fra Danmark, og som sannsynligvis besto av verva soldater og underoffiserer derfra. Muligens var han en slektning (sønn eller yngre bror?) av Otto Stockman, en premierløytnant som var i tjeneste i Norge rundt 1680.[4]

Som en kuriositet – og ikke et bevis for tilknytningen til Danmark – kan det nevnes at et av Hans Adam Stockmans oldebarn, som også het Hans Adam, ble tollinspektør i Århus.[5]

Militær karriere

Hans Adam Stockman er omtalt i Olai Ovenstads Militærbiografier (1948). Også Ovenstad plasserer Stockman i Norge i 1682, da han var korporal ved oberstløytnant Scharnhorst sin eskadron av gevorbne (verva) ryttere i oberst Bülows regiment. Stockman var kvartermester ved regimentets nasjonale kavaleri til 1. juli 1687, da han ble fenrik ved de gevorbne dragoner i oberst Marschalcks regiment. Han ble 19. januar 1689 forfremma til premierløytnant ved det Smålenske kompani i oberst Richelieus nasjonale kavaleriregiment, men alt året etter ble han flytta til regimentets Hadelandske kompani. Den 26. november 1692 ble han kapteinløytnant ved det samme regiments Vestlandske livkompani.

I 1694 kom Stockman til Hedmarken, der han skulle bli resten av karrieren. Den 10. juli ble han nemlig rittmester og sjef for det Oplandske, seinere kalt Hedemarkske, kompani i det nasjonale kavaleriregimentet. Dette ble fra 1701 dragonregiment, og Stockman fikk da graden kaptein. Den 18. september 1711 ble han forfremma for siste gang, nå til major. Snaut to år seinere, 5. august 1713, tok han avskjed fra det militære.

Ovenstad refererer også til et brev som Stockman skreiv i 1716, der han nevner at «han flere ganger hadde vært såret».[6]

Ekteskap og barn

 
Utsnitt fra Vangsboka (1983). Ved skiftet på Vestre Hanum i 1738 ble det registrert to sølvskjeer som var merka «H.A. Stokman». Disse kan ha blitt solgt, f.eks. på auksjon, etter at majoren døde. Det er også en mulighet for at de har tilhørt sønnen Hans Adam (1683-1749).

Han var gift tre ganger. Konene var:

  • 1. Dorthe Elisabeth Raabensøe (død før 1700), ukjent opphav. Hun og Hans Adam bodde fra 1694 i Vang på Hedmarken.
  • 2. Anne Elisabeth Enevoldsdatter Skaktavl (ca. 1673-1706), gift ca. 1700, med henne ble han gifta inn i den adelige Skaktavl-familien og fikk Nordvi i Stange.
  • 3. Kirstine Knutsdatter Hassel (ca. 1644-1722)


Det første ekteskapet, med Dorthe Raabensøe, resulterte i hele 12 barn:

  • 1. Bendix Stockman (ca. 1681-1716), premierløytnant, gift 1. gang med Maren Aamodt, 2. gang med Lisbeth Nilsdatter. Bendix var far til Dorte Elisabet Stockman, men det er usikkert hvem av konene som var mora hennes.
  • 2. Hans Adam Stockman (ca. 1683-1749), kaptein, overtok Nordvi etter faren.[7]
  • 3. Jochum Frederik Stockman (ca. 1685-?)
  • 4. Sophia Barbara Stockman (ca. 1687-?), gift med Peder Østensen Kvarberg.
  • 5. Blandine Stockman (ca. 1690-1706)
  • 6. Anna Else Stockman (ca. 1690-?)
  • 7. Anna Dorothea Stockman (ca. 1690-?)
  • 8. Johan Daniel Stockman (ca. 1693-?)
  • 9. Carl Gustavus Stockman (ca. 1694-?)
  • 10. Agnete Stockman (døpt 1695 i Vang, død?)
  • 11. Jacob Christian Stockman (døpt 1696 i Vang, død før 1725)
  • 12. Caspar Christopher Stockman (ca. 1699-1752), sekondløytnant.


 
Stange kirke. Både Hans Adam Stockman og den andre kona hans, Anne Elisabeth Skaktavl, ble gravlagt i krypten under kirka.
Foto: Dag Bertelsen (2007).

I det andre ekteskapet, med Anne Elisabeth Skaktavl, kom det fire barn:

  • 1. Dorthe Elisabeth Stockman (ca. 1700-24)
  • 2. Anna Catharina Stockman (ca. 1702-?)
  • 3. Inger Dorothea Stockman (ca. 1703-?)
  • 4. Otto Ludvig Stockman Skacktavl (ca. 1704-36), sekondløytnant.[8]

Gravlagt i Stange kirke

Hans Adam Stockman døde i 1725, ca. 78 år gammal. I likhet med andre kondisjonerte i Stange, blant annet kona Anne Elisabeth, ble han gravlagt i krypten under Stange kirke. Ifølge kirkeboka foregikk begravelsen den 26. juni.[9]

Referanser

  1. ↑ Geni.com: Hans Adam Stockman, I
  2. ↑ Arkivverkets diskusjonsforum, se bl.a. 21. februar 2011 (innlegg av Per Nermo).
  3. ↑ Arkivverkets diskusjonsforum 2010. Se også Theie i Gjallarhorn 46/2010.
  4. ↑ Theie 2010, s. 39.
  5. ↑ Dansk Demografisk Database.
  6. ↑ Ovenstad 1949, s. 448.
  7. ↑ Hans Adam Stockman d.y. i Historisk befolkningsregister.
  8. ↑ Slektsopplysningene stammer i hovedsak fra Erik Berntsens slektssider, med noen tillegg fra Theie, Ovenstad, Veflingstad og Digitalarkivet.
  9. ↑ Hans Adam Stockman i Ministerialbok for Stange prestegjeld 1724-1740 (avdød) fra Digitalarkivet

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Adam_Stockman_(1647–1725)&oldid=2116439»