lokalhistoriewiki.no

Havnesporet (Sandefjord)

Havnesporet i Sandefjord var et jernbanespor som ble etablert i 1883 og gikk fra Sandefjord stasjon og ned til brygga i en lengde på rundt 1,2 km.

Havnesporet i 1902. Nasjonalbiblioteket.

Havnesporet ble lagt ned i 1939.

Innledning

I begynnelsen på 1870-tallet ble det igangsatt et arbeid med å etablere en jernbane mellom Drammen og Skien. Jernbanestrekningen ble kaldt «Grevskapsbanen» og var et samarbeidsprosjekt mellom staten og kommunene.

Valg av trasé for «Grevskapsbanen/Jarlsbergbanen/Vestfoldbanen»

Utdypende artikkel: Vestfoldbanen

Det ble etablert en rekke forslag til hvor jernbanen skulle gå. Mange møter ble avholdt og frontene var til tider steile.

Stedene langs kysten hadde mye aktivitet med sin skipstrafikk og dermed et stort inntektspotensiale med en tilførsel av en jernbane. Med en linje litt inne i landet, var potensialet mye mer begrenset.

I 1874 var det i fylket rundt 87 000 innbyggere og 73 000 av disse bodde i et 10 km belte fra kysten. I byene langs kysten, der det var 24.000 mennesker, var det  et kraftig voksende næringsliv med både innenlandske og utenlandske forbindelser.

I 1875 besluttet Stortinget at det skulle bygges en smalsporet jernbane fra Drammen via Holmestrand, Nykirke, Tønsberg, Sandefjord og videre til Larvik og Skien, med en sidelinje til Horten.

Jernbanen mellom Drammen og Larvik ble åpnet av kongen 13. oktober 1881, og strekningen Larvik – Skien 23. november 1882.

Smalspor/bredspor

Utdypende artikkel: Smalsporet jernbane

«Grevskapsbanen» var som en smalsporet jernbane. Dette la store begrensninger på hvor fort man kunne kjøre. For denne banen måtte man holde seg under en fart på 20 km/t hvis man ikke skulle utsette toget for fare. Derfor hadde man allerede i 1878 diskutert om at man skulle bygge en bredsporet bane. Men kostnadene ville bli noe høyere, men det var hovedsakelig på grunn av stor usikkerhet hos Jernbanedirektører når det gjaldt trafikkens størrelse, at man gikk videre med en smalsporet jernbane.

Diskusjonen om smalsporet/bredsporet jernbane holdt seg i årene som kom, og i 1949  ble Vestfoldbanen åpnet med bredspor.

Sandefjords posisjon

Sandefjord gikk selvfølgelig for en kystlinje og formannskapet tegnet aksjer for 30 000 speciedaler i prosjektet. Men de tegnet ytterligere aksjer for 20 000 spd. for at jernbanesporet skulle bli ført fram gjennom Kamfjorddalen (dagens Hegna-sletta). Dette ville bety at de kunne etablere en jernbanestasjon ved havna. I tillegg til bidrag fra kommunen, var det også bidrag fra privatpersoner.

Da Stortingets beslutning kom i 1875, viste det seg at Sandefjords ønske om at jernbanelinja skulle gå nedom havna, ikke ble innfridd. Til Sandefjords skuffelse valgte man at jernbanelinja skulle gå fra Gokstad over Hasle og ikke ned ved Kamfjord. Stasjonen ble derfor liggende «bak byen» og det var ikke det man hadde forespeilet seg.

Det var sågar noen røster som mente at man burde trekke seg fra prosjektet siden jernbanelinja ikke gikk ned til havna.

Sandefjords kamp for et sidespor (Havnesporet)

Da Stortinget hadde bestemt seg hvor jernbanesporet skulle legges, følte Sandefjord seg dårlig behandlet. De hadde skutt inn, for dem, mye penger i jernbaneprosjektet og de ville ha kompensasjon for at de ikke fikk jernbanen ned til havna.

Dessuten hadde Sandefjord fylkets beste isfrie havn i motsetning til Tønsbergs havn. Larviks havn ble også omtalt som «bare et rev». Dette med en isfri havn så Sandefjord som en stor konkurransefordel i forhold til nabohavnene. Man så for seg mye transport av trelast via havna i Sandefjord siden uttak av tømmer var jo mye konsentrert til vinteren.

På slutten av 1870-årene var det det mange aktiviteter for å få etablert et «Havnespor» mellom «den i Sandeherred liggende jernbanestasjon» og ned til havna. Hvor Havnesporet skulle gå, ble det til slutt enighet om etter at Jernbanestyrelsen f.eks. hadde foreslått at sporet skulle gå på vestsiden av Kurbadet. Dette satte selvfølgelig dr. Ebbesen og Sandefjord Bad seg imot.

Dr. Ebbesen var også en av de sentrale personene i arbeidet med å få plass Havnesporet. Han ble brukt i samtaler med Regjering og Departement.

Det store springende punktet i forhandlingene mellom Staten og Sandefjord, var at byen var en fattig by og ville at Staten skulle ta storparten av omkostningene for byggingen av sporet. Staten på sin side forlangte at Sandefjord skulle ta kostnadene for å frigjøre tomtene for traséen.

Etter mye fram og tilbake, ble det skrevet en «Kongelig resolusjon» av 24. januar 1881 som bekreftet at det skulle bygges et sidespor fra jernbanestasjon og ned til havna. Sandefjord måtte ta kostnader for grunnervervelser langs sporet (24 000 spd.) og Statens kostnader var 48 000 spd.

Litt om Havnesporet

Havnesporet var en smalsporet jernbanelinje gikk fra Sandefjord jernbanestasjon og ned til havna. (På kartet fra 1902, er det markert med blått).

Lengden på Havnesporet var rundt 1,5 km og det var tre sporveksler langs linja.

Det ble offisielt åpnet 20. januar 1883.

Havnesporet fulgte stort sett dagens Havnesporet og Museumsgata. Det kan her nevnes at da Havnesporet ble bestemt nedlagt i 1939, ble det bestemt at det da skulle etableres en gate helt ned til brygga. Og det er dagens Museumsgata.

  • Havnesporet krysser Jernbanealléen. Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket, 1927.

  • Havnesporet i øvre del av dagens Museumsgata. Stillbilde fra film, 1917. Nasjonalbiblioteket.

  • Havnesporet passerer det tidligere Bymuseet. Foto: Hans Fredrik Hansen/Vestfoldmuseene.

 
Peter Grøns gate med grind til høyre.

Vognene på Havnesporet ble trukket av et damplokomotiv og foran gikk det person og ringte med en messingklokke. Ved visse situasjoner kunne det også komme en lyd fra lokomotivets dampfløyte.

Langs sporet var det bl.a. en grind ved krysningen med Peter Grøns gate.

 
Havnesporet ned på Brygga ca 1930.

Litt nedenfor Peter Grøns gate var det en sporveksel og et sidespor inn til Sandefjord Trævarefabrik («Trævaren») som lå bak dagens «Hvaltorvet». 27. mai 1922 brant fabrikken ned og brannen spredte seg til omgivelsene og utløste bybrannen i 1922 som ble den siste av de store katastrofebrannene i Sandefjord.

Nede på brygga var det også sporveksler for sidespor til fiskebasarene langs brygga.

I løpet av det første halvåret som Havnesporet var i drift, ble det fraktet 134 lastede vogner i retning til havna og 19 vogner den andre veien. Den totale varetransporten var på 700 tonn. Det ble betalt 10 øre pr. tonn på sidesporet, mens taksten på normal transportkjøring mellom jernbanestasjonen og havna var 10 øre pr. 100 kilo. Havnesporet ga derfor en god reduksjon i transportkostnadene.

Det som det ble transportert mye av ned til havna i 1920-årene, var props som skulle videre med skip til England.

Nedleggelse av Havnesporet

I likhet med «Grevskapsbanen/Jarlsbergbanen/Vestfoldbanen» var Havnesporet smalsporet. Når man planla å endre til bredsporet Vestfoldbane, ville dette bety problemer for Havnesporet. Man ville måttet laste om godset for å få det ned til havna, eller  derifra.

Handelsstanden i Sandefjord uttrykte sine store betenkeligheter med hvilke konsekvenser dette ville få for bl.a. utrustningen av hvalfangstekspedisjonene.

Den 29. oktober 1938 ble det framsatt et forslag fra Vei- og jernbanekomitéen på Stortinget om at Havnesporet skulle legges ned og at grunnen ble tilbakeført til Sandefjord kommune. Dette sluttet departementet seg til, samtidig som de ga som  forutsetning at Sandefjord kommune skulle bygge og vedlikeholde en gate mellom stasjonen og brygga.

Det ble derfor slutten på Havnesporet og jernbanesporet ble gravd opp og fjernet.

Kilder


  Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Havnesporet_(Sandefjord)&oldid=2473658»