Hyttfossen sagbruk
Hyttfossen sagbruk, også kalt Hyttfossen sagbruk og høvleri lå til Hyttfossen hvor den tidligere smeltehytta hadde ligget på 1600-tallet, øverst i Nidelva rett nedenfor Selbusjøen i Klæbu.
Sagbruket ble startet i 1974 av firmaet A. Huitfeldt & Co. i Trondheim som siden 1850-årea hadde drevet flere virksomheter innen trelast. Maskiner og utstyr ble flyttet til Hyttfossen fra firmets anlegg i Dånnøyelva som renner ut fra sør i Selbusjøen lenger øst.
Installasjoner
Driften kom i gang i 1874 og utnyttet vannkraften i det 12 meter høye fallet i Hyttfossen, først med vannhjul, fra 1884 med en vannturbin, en francisturbin levert av Myrens verksted og som utviklet 120 HK for drift av sagbruket. Slik fikk både sagbruket og bebyggelsen elektrisk kraft i 1900 fra et likestrømsanlegg på 12 KW, som også ble drevet av turbinen. For å heve og regulere vannstanden i Båthølen over fossene ble det bygget en bukkedam av tre med tretetning mot vannet og boltet i fjellet.
Langs bredden ble det lagt en tømmerrenne hvor virket ble sendt ned til bruket etter sortering oppe i dammen. Tømmeret ble trukket fra renna og ned til tømmervelta ved hjelp av en piggvalse, drevet av et vannhjul.
Saga var moderne i sin tid og besto av tre grinnsager og et kantaggregat som laget kantskur av materialer fra grinnsagene. Hyttfossklokka hang på bygningen og varslet når det var matpause. I en egen bygning var det moderne stavskjæreri med stor kapasitet med mulighet til fire samtidige stavskjærere ved hjellp av to dobbelsidige stavkløyvesager.
Flisen gikk først i elva, men det kom etetr hvert klager på at dette ødela fisket, slik at denne ble laget på land.
Noe senere kom det også i gang et høvleri på stedet. Dette var i en nyoppført, stor bygning med stall i underretasjen med plass til 20 hester. Høverliet hadde helt nytt utstyr, og arbeidet ble ledet av en høvelmester.
Anlegget hadde et godt forgrenet skinnenett for transport av materialer på skinnegående vogner. Dette inkluderte også en rundt 150 meter lang opptrekksbane til høyereliggende tomtelager og materialskur med en stigning på 1:10 og ble drevet som en kjerrat av et vannhjul med en diameter på 4,5 meter.
Virksomhet
Tømmeret kom fra Tydal og Selbu som ble trukket over Selbusjøen, samt store mengder fra utvirking i Klæbu. Tømmeret ble hovedsakelkig sanmlet i lenser og Bjørsjøen og ved Hyttfossen.
| 1891 | 1892 | 1893 | 1894 | 1895 |
|---|---|---|---|---|
| 8000 | 7000 | 7000 | 6400 | 5000 |
Arbeidstokken utgjorde fra tiden etter at høvleriet kom i gang 40 til 50 mann. Om vinteren med streng kulde og snø kunne virksomheten bli midlertidig innstilt og en redusert del av arbeidstokken ble brukt til vedlikeholdsarbeider.
Skurlasten ble transportert til Trondheim med hester, hovedsakelig på vintereføre. Opptil 100 hester kunne være i virksomhet per dag. Fra 1924 gikk transporten med biler.
Det var et opphold i driften i åra 1914 til 1922, som følge av kriseåra under og etter første verdenskrig, og tømmeret ble i denne perioden fløtet ned Nidelva til Trondheim. Ved oppstarten igjen var ikke høvleriet i drift da dette maskineriet var demontert. I denne perioden var arbeidsstokken på rundt 30 mann. I de mest hektiske periodene på denne tiden ble virksomheten drevet med to skift, og behovet for midlertid arbeidskraft doblet og var større enn hva som kunne innlosjeres i området. Det ble derfor bygget arbeiderboliger på stedet. Stedet fikk som følge av sagbrukets aktiviteter i perioder egen landhandel, brevhus og småskole.
Driften opphørte i 1936. Etter hvert ble maskinene demontert og noen bygninger ble revet. I 1940 ble byggingen av dagens dam påbegynt. Denne inngår i reguleringen av Selbusjøen til et felles vannspeil.
De resterende bygninger tilknyttet sagbruket brant i 1944, og det tidligere sagbruk- og høvleriområdet eri dag gjengrodd med skog. Det finnes det rester etter virksomheten langs elva.