Jubileumsmessen i Gjøvik 1936
Jubileumsmessen i Gjøvik 1936 markerte byens 75-årsjubileum. Gjøvik var en gang kjent for sine utstillingsmesser som viste fram hva det lokale næringsliv var gode for. Den første var i 1878, så fulgte en i 1890, 1910 og 1930. Da Gjøvik fylte 75 år i 1936, ble det arrangert en storslagen jubileumsmesse ved Hovdetjernet. Men motvilje blant potensielle utstillere holdt på å sette en stopper for planene.
Bakgrunn
Gjøviks 70-årsjubileum som kjøpstad ble ikke markert i 1931. På grunn av de dårlige tidene valgte man å vente til byen ble 75 år, med håp om at tidene i løpet av de neste fem årene ville bedre seg for kommunen og byens innbyggere. Men selv om leve- og arbeidsvilkårene ikke endret seg vesentlig i løpet av denne tiden, valgte kommunen likevel å markere 75-årseksistens med en stort anlagt jubileumsutstiling på området ved nordenden av Fastland, eller Hovdetjernet som det egentlig het.
Håpet var at dette store prosjektet skulle skape ny optimisme, økt aktivitet og ikke minst arbeid for byens mange arbeidsledige. En nasjonal parallell var Vi kan-utstillingen i Oslo i 1938.
Baktanke med Hovdetjernet
Men hvor skulle den store jubileumsmessen bygges opp? Hovdetjernet var ikke i begynnelsen et selvfølgelig valg. Det ble først utarbeidet storslåtte planer om å bygge opp en ny festplass på kommunens nyinnkjøpte areal på Tongjordet, mens Bondepartiets organ Vestopland mente at Vikodden var den rette plassen for arrangementet. Men ordfører Niels Ødegaard hadde sine klare oppfatninger av hva byen var best tjent med. Han så de muligheter som åpnet seg ved å oppruste området rundt Hovdetjernet, som lå på grensa mellom Gjøvik og Vardal. Og slik ble det. Det ble avsatt cirka 30 mål, som delvis lå i Gjøvik, delvis på Vardal kommunes grunn.
Ordføreren så nok også samtidig at ved å legge den nettopp her, ga den en god mulighet til å knytte sterkere bånd mellom kommunene Gjøvik og Vardal. Kommunen trengte mer areal for utbygging av boliger, og området rundt Hovdetjernet og oppover Kråkjordet var godt egnet til boligutvikling.
Kjepper i hjulene
Men det ble satt kjepper i hjulene for framdriften av jubileumsplanene fra uventet hold. Verken håndverksforeningens medlemmer eller håndverkerne viste særlig stor interesse for messen, og ville ikke delta med utstillinger. Dette falt selvfølgelig ikke i god jord hos ordfører Ødegaard, som var frontfigur i det forberedende arbeidet med jubileumsutstillingen. Dermed så det ut som om hele arrangementet ville gå i vasken.
I et oppvaskmøte mellom turistforeningen, håndverkerforeningen og handelsstanden klarte ordføreren å snu den negative holdningen. Ved små endringer og begrensninger, og ved å kalle utstillingen en varemesse i stedet for jubileumsmesse, ble partene enige om å støtte og bidra. Dermed ble det høsten 1935 fart i sakene igjen og Opland Arbeiderblad kunne 25. september fortelle at det ville bli jubileumsmesse året etter.
Starten på dagens Fastland
I april 1936 begynte byggearbeidet ved Hovdetjernet. Det ble bygget en mur langs tjernet langs den delen som vendte ut mot byen og utstillingsplassen, som gjorde at man lettere kunne planere ut området med et jevnt bakkenivå. Målet var etter hvert å bygge en mur rundt hele tjernet. Dagens gangveg rundt Fastland er for øvrig et resultat av spaservegen som ble anlagt til messen. Den store messehallen var over 40 meter lang og hadde et flateinnhold på 840 kvadratmeter. Taket besto av oljelerret, slik at lys slapp inn i det vindusløse bygget.
Det ble også reist et restaurantbygg på 500 kvadratmeter med stor uteservering. Det ble videre bygd opp en cirka 80 meter lang rekke med i alt 25 åpne stands, bygd i en bue ut mot tjernet. Rundt 50 menn var engasjert til å bygge messeanlegget. Den store arbeidsledigheten, som hadde preget 1930-årene, begynte å slippe taket, ikke minst takket være arbeidskraften som trengtes til oppbyggingsarbeidet ved Hovdetjernet.
Lysssettingen av messeområdet var satt bort til lyspæreprodusenten Philips og fikk god respons hos både publikum og presse. Det ble montert opp 300 lamper på til sammen 150.000 watt.
Imponert konge
For å komme inn måtte man ut med 10 kroner for et partoutkort, mens barn slapp inn for halve prisen. Åpningsarrangementet ble sendt direkte av NRK på riksdekkende radio. Aviser rundt om i Sør-Norge brukte mye spalteplass på messen, noen spanderte til og med førstesiden på arrangementet.
4. juli 1936 skinte sola over 75-årsjubilanten Gjøvik, og da kong Haakon kom med det ordinære 10-toget og med møtt på stasjonen av ordfører og byens prominenser samt et stort publikum. Det var rene 17. mai-stemningen i byen. Sammen med kongen kom også et stort pressekorps fra hovedstadspressen.
Fra dag én var jubileumsmessa en suksess. På åpningsdagen stengte alle butikker klokka 14, og i det strålende været strømmet folk oppover til messeområdet. 4.000 kom seg inn porten før kongen og følge ankom klokken 14.30, etter en bedre lunsj på Brusveen gård.
Etter taler av både ordfører og konge stemte byens to korps i med «Ja, vi elsker» og «Kong Haakons honnørmarsj», ledet av Albin Ihle. Kongen tok seg god tid og besøkte alle de 176 utstillerne.
Suksess med underskudd
I løpet av åpningsdagen ble det registrert hele 6.000 besøkende. Dagen etter fant 9.000 personer vegen til utstilllingsområdet. Da Mjøsegnenes Musikkforbunds stevne var lagt til byen samtidig, ble det mye musikk å høre, samtidig som de utgjorde en vesentlig del av publikumsmengden. Til sammen hadde jubileumsmessen nærmere 35.000 besøkende bare den første uka.
Men dårlig vær med mye regn gjorde etter hvert sitt til å dempe stemningen og besøkstallet. Jubileumsmessa varte hele sommeren og var tenkt å vare ut september. Men den regnfull sommeren gjorde at man valgte å stenge 13. september. Likevel ble den betegnet som en av de største begivenheter i Gjøviks 75-årige historie. På avslutningsdagen kunne ordføreren slå fast at i alt 150.000 hadde besøkt arrangementet. Men til tross for suksessen kunne man i ettertid konstatere at arrangementet gikk med et underskudd på 6.755 kroner. Men messen ga i hvert fall støtet til at hele området rundt tjernet ble opparbeidet til den parkstandard det har i dag.
Galleri
Noe av utstillingsområdet. Kiosk med reklame for Freia.
Bygningene speiler seg i Fastland.
Kilder og litteratur
- Hesjadalen, Odd Martin: «Jubileumsutstilling i regn og motbør», artikkel i Gjøviks Blad.
- Paulsberg, Terje: «Gjøviks jubileer 1936, 1961 og 1986», i Årbok for Gjøvik. Tverrdalene, 16. årgang, 2000.