Kjeldearkiv:Asak (Skedsmo)
Artikkelen er fra Thor Sørheim: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
Se også
Asaks mange kulturminner
Fra Leirsund går Branderudveien østover mot Asak-bygda som ligger på en lav og langstrakt åsrygg med imponerende utsikt mot Øyeren og store deler av kommunen. Derfra kan vi se Skedsmo kirke og Leira som slynger seg over slettene nedenfor Asak. På andre siden reiser de skogkledde åsene seg og verner mot nordavinden. Denne åsryggen er som tidligere nevnt, en sandmorene som Romeriksbreen etterlot seg etter den siste istid, og jorda er meget fruktbar i de solrike sørhellingene.
Det har bodd folk på Asak siden yngre steinalderen, og det er rester etter både gravhauger og bygdeborger i dette området. I tillegg har Asak et fortidsminnesmerke som er enestående i kommunen, ruinene etter en middelalderkirke som het Gudleiv Asakar Kirkja.
Branderudveien deler seg like før bakken opp gjennom Heisshagan hvor det er mange nye hus. Mot nord går veien til Sørum i Lillestrøm kommune gjennom Haugligården, mens Branderudveien går videre til Asak skole og Asakgårdene som ligger på rad og rekke langs veien. Ved Asak avlastningshjem svinger veien over til Asakmoen hvor det er sandtak på begge sider av veien. Den lille veien som går rett fram i svingen og forbi pleiehjemmet, fører inn til kirkeruinen.
Vi følger Branderudveien over Asakmoen og videre forbi Tretjern som ligger på nordsida av veien, nesten skjult av skogen. Det var vanlig å ha St. Hans-fester og lignende friluftsarrangementer ved det idylliske Tretjern før det ble drikkevann.
Så går veien inn i skogen, og etter et par svinger kommer vi inn i den delen av kommunen som blir kalt Skogsbygda. Ved Branderud stuper veien ned mot Stampetjern hvor det er en fin badeplass. Innenfor tjernet ligger Kopperud og Kongsrudgårdene med utsikt mot Kongsrudtjernet som vi også ser tydelig fra Branderud.
Kongsrudtjernet er et naturreservat som ble fredet i 2002. Tjernet med omliggende myrområder er spesielt rik på amfibier, særlig frosk og salamander. Området er det eneste kjente stedet i Norge der alle fem amfibiearter, padde, stor og liten salamander, vanlig frosk og spissnutet frosk, finnes. Insektlivet er også veldig interessant, med 14 forskjellige arter av øyenstikkere.
Tidligere hadde Skogsbygda mest samkvem med Fet, og veien fra Leirsund kom ikke før 1908. Før det hadde de bare kjerreveier, og de måtte frakte varer med hest og kløv om sommeren, mens de om vinteren måtte klare seg med ski og truger. Skogsbygda omfatter også gården Torgenrud som ligger lenger sør for Brandrudveien. Fra den går det en gammel kjerrevei til Fetveien gjennom Jølsen gård, og den er mye brukt som turvei.
Skogsbygda har bevart mye av sitt opprinnelige bygdepreg, med smale gårdsveier og bondegårder med vide jorder. Vi kan med god rett kalle den for ei grønn lunge i den ellers så travle kommunen vår, og den er en fin motvekt mot de hektiske forretningsstrøkene.
Oldtidsfunn på Asak
Det er funnet verktøy og våpen i jorda på Asakgårdene, og disse gjenstandene stammer helt fra steinalderen for 5000 år siden. Steinøkser, spydspisser og steingryter, og spenner og plater av jern og messing. Alle disse tingene er oppbevart i Historisk museum (Oldsaksamlingen) i Oslo.
Gravsteder på Asak
Foruten en rekke gamle gravhauger har også Asak et gravsted av nyere dato. På gården Mellom Asak bodde det i begynnelsen av 1800-tallet en offiser som het Christian Otto Heiss. Han hadde en sønn som het Otto Fredrik Sigismunn som døde bare 22 år gammel. Foreldrene sørget så over ham at de ikke ville gravlegge ham på kirkegården ved Skedsmo kirke, for det var for langt unna. Derfor ble han gravlagt i skogen like ovenfor husene, på andre siden av Gudleifs vei som fører bort til kirkeruinen. Siden ble også foreldrene og søsteren gravlagt der, og det ble reist støtter og satt opp et jernstakittgjerde rundt. Heiss gravsted er et minnesmerke over en slekt som har betydd mye for Asak. Navnet lever også videre i Heisshagan.
Fra Heiss gravsted går det en sti opp i skogen og fram til et par store, røde hytter som er sommerbolig for noen familier i Oslo. Den første vi kommer til, tilhører familien Benestad og den andre tilhørte Godtaas. Disse hyttene ble bygd i 1920-åra, og på den tida var det en lang reise fra Oslo til Asak. Like ved den øverste hytta ligger det to gravhauger på hver sin side av stien. Det vokser trær og lyng på haugene, så det er ikke lett å oppdage dem. Den ene er sunket ned på toppen fordi det er gravd i den.
Gravfeltet og andre kulturminner på Asak ble kartlagt og dokumentert av Akershus fylkeskommune i 2004. Det ble registrert 35 gravhauger fra vikingtida i området. I disse haugene og ellers på Asak er det opp gjennom mange år funnet store mengder av gjenstander. Funnene er oppbevart på Oldsaksamlingen. Flere av gravhaugene er såkalte ryttergraver som skiller seg ut fra andre mannsgraver ved at de har rideutstyr, særlig stigbøyler og sporer. Sannsynligvis har de som er gravlagt her, vært ledere for en hærstyrke.
Bygdeborger på Asak
Fra nord og øst trengte krigerske stammer inn til Asakåsen i folkevandringstida. Det ble derfor bygd bygdeborger på flere åser i denne delen av Skedsmo for å verne bygda mot fiendtlige angrep. Ved Stampetjern, på andre sida av badeplassen, stikker Farshatten opp som en hodeskalle, og på toppen av den finner vi restene etter en bygdeborg. Ikke langt fra Torgunrud har vi gamle borger på Rudskulen og Skansen. I dag er det bare noen steiner tilbake, men for mange år siden var det en solid steinmur som ble forsterket med jord og treverk. Fra disse kollene hadde bøndene god utsikt.
Et annet krigsminne i Asak er Dragonveien som går fra Asakmoen og nordover mot Sørum kommune. I gamle dager var Skedsmo Dagonkompani et meget kjent dragonkompani som brukte hester i striden. Hesten har alltid hatt en sentral plass i Skedsmo.
Barnefoten på Hauglifjellet
På Hauglifjellet som ligger nordvest for Tretjern er det rester etter en gammel varde. Like nedenfor varden finnes det et merke i fjellet som ligner en barnefot. Det er så tydelig som om det skulle være trått i bløt leire.
Sagnet forteller at det var en jutul der som var så sint på klokkeklangen fra Skedsmo kirke at han ville kaste en diger stein mot kirken. Han sto med ett bein på Hauglifjellet og det andre på Vardåsen (Heksebergåsen), men han bommet på kirken, og steinen havnet på husmannsplassen Sten som har fått navnet etter den store steinen som lå der helt til forrige århundre. Det er tydelig at sagnet har hatt en bred plass i folks bevissthet, siden det finnes i flere varianter. For å komme til Hauglifjell må man følge Dragonveien fra Asakmoen, og fra denne går det en sti ut til varden, og avtrykket ligger langs denne stien. Det er ikke så veldig stort, så trollet har hatt små bein!
Kirkeruinen på Asak
Den gamle steinkirken lå på jordet like ovenfor Øvre Asak, og i dag kan vi se den nederste delen av grunnmuren. Vi veit ikke så mye om kirken, men den har vært i bruk mellom 1390 og 1600. Den brant ned etter et lynnedslag, og steinen ble siden brukt til ombyggingen av Skedsmo kirke i 1860. Det var vanlig før at de mest velstående bønder bygde kirker på eiendommen sin. Det har stått en lignende kirke i Sørum som ble kalt for Ingrida Asaka Kirkja, mens denne het Gudleiv Asakar Kirkja. Det er noen som mener at Ingrid og Gudleiv var i slekt, kanskje søsken, men vi veit ikke noe sikkert om dette.
Det har vært stor og livlig trafikk på det gamle kirkestedet, for den lå langs pilegrimsveien til Nidaros. Pilegrimene kom med båt på Øyeren og fortsatte et lite stykke opp Leira som da hadde et annet leie enn nå. Fra elva og opp til Asak gikk det en lang eikeallé som var ca. tre meter bred. De store trærne ble fjernet for over hundre år siden, og røttene ble brutt opp fordi jorda skulle dyrkes. Ikke langt unna kirken lå det et overnattingssted for munker på en av gårdene. Det er derfor noen som mener at kirken først og fremst var ment som en pilegrimskirke, for Skedsmo kirke er eldre enn denne.
Kirken besto av ett rom som var ti meter langt og seks meter bredt. Det var antageligvis ikke noen særlig utsmykning i kirken, bortsett fra en skulptur eller et maleri over alteret. Kirken var innviet til St. Mikael som var overhodet over alle engler, og det var han som etter gammel folketro, veide sjelene før de slapp inn i himmelen. Bildet eller skulpturen har helt sikkert forestilt denne erkeengelen.
Men det som er rart og interessant på kirken på Asak, er at den mangler et lite utbygg i ene enden. Dette utbygget finnes på alle andre kirker fra middelalderen, bortsett fra denne og en på Ringerike. Utbygget, som kalles apsis, ga plass til koret som var det stedet hvor alteret var plassert. I både Skedsmo kirke, Lillestrøm kirke og Strømmen kirke finner vi dette koret, og i de to siste er det en liten trapp opp til alterpartiet.
Det har også vært en kirkegård nord for kirken, og i våpenhuset i Skedsmo kirke henger det et jernkors fra 1600-tallet som opprinnelig har stått på denne gravlunden. Dette tyder på at kirken har vært samlingssted for bøndene på Asak og Åkrene i Fet, og ikke bare for pilegrimer. Det har vært knyttet egen prest til kirken, og flere ganger om dagen har kirkeklokkene ringt, og folk har gått til messe. Bøndene har kommet inn fra jordene, og munkene som var på vei til Nidaros, har huket seg gjennom den lave døra i de lange munkekuttene sine.
Etter reformasjonen gikk kirken ut av bruk, for folk reiste til Skedsmo kirke, og ikke lenge etter har den altså brent. I våre dager har det blitt tradisjon å holde olsokgudstjeneste i Skedsmo kirke 29. juli. Den dagen feires til minne om Olav den hellige som falt ved Slaget på Stiklestad i 1030. Skedsmo kirke er viet til St. Olav, og utenfor kirken står det et minnesmerke over Kong Olav og slaget i 1022. En kopi av en treskulptur fra middelalderen av Kong Olav den hellige er nå på plass i kirken. Originalen er oppbevart i Oldsakssamlingen.
|
Artiklene er basert på Thor Sørheims hefte Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg fra 1976 og den digitale versjonen fra 2006 med tittelen Skedsmos historie - ti tusen år i korte glimt. De som ønsker å foreta endringer i artiklene, kan sende disse til NilsSteinar.Vage(krøllalfa)lillestrom.kommune.no. Artiklene fra Sørheims hefte finner du på denne sida. |
Kjelder og litteratur
- «Kirkeruinen på Asak.» I Romerikes historielags årbok, 1956.
- Natur i Skedsmo, utgitt av Naturvernforbundet i Skedsmo. (Om Kongsrudtjern naturreservat).
- Haavelmo, Halvor (red.): Skedsmo. Bygdens historie: 1, Skedsmo 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952, s. 1390.
- Asaks mange kulturminner