Kjeldearkiv:Verdifulle historiske funn i Østensjøområdet

Verdifulle historiske funn i Østensjøområdet

Teksten er hentet fra en samtale Nordstrands Blad hadde med Reidar Fønnebø 28. desember 1962. Teksten er noe forkortet.

Arbeidet som Østensjøkomiteen i Oppsal Vel satte i gang for å finne frem til distriktets eldste fortid, ser ut til å bære langt rikere frukter enn selv de aller mest forhåpningsfulle optimister opprinnelig hadde tenkt seg. Det er formannen i komiteen, Reidar Fønnebø, som kan fortelle dette. Selv har han drevet en omfattende arkivgranskning og tatt en lang rekke oppdagelsesferder både i og utenfor distriktet for å finne spor.

Da komiteen første gang la frem sine resultater, kunne den i samarbeid med konservator Elizabeth Skjelsvik vise til 11 nye gravhauger rundt Østensjøvannet. Befaringene den gang fant sted i slutten av 1960. Men arbeidet har fortsatt ufortrødent. - Hvor langt er dere kommet nå? spør vi Reidar Fønnebø. Nye ting dukker stadig opp og konservator Elizabeth Skjelsvik mener nå å kunne konstatere følgende nye funn:
1. 1 gravhaug på Oppsal gård. For 30 år siden ble det plantet en hekk rundt toppen av haugen og plassert en flaggstang midt på den.
2. 100 meter nord for Østensjø terrasse 6 er det funnet en stein med en oval forsenkning. Det er antakelig en slipestein. Andre ting man har funnet, tyder på at her har ligget en steinalderboplass.
3. I hagen på Østensjø gård er det funnet en gressbevokst gravhaug.
4. På Skøyen nordre, på østsiden av gamle Enebakkveien er funnet en gravhaug.
5. På Skøyen søndre er det ca. 10 meter øst for gamle Enebakkveien funnet en gravhaug.

Oldtidsvei

Mest oppsiktsvekkende er det vel at vi nå mener å ha rekonstruert den gamle Enebakkveien og har funnet frem til denne traseen: Fra østsiden av gravhaugen på Skøyen nordre, rett nordover og så på østsiden av husene på Skøyen nordre og søndre. Derfra følger den Skøyen allé, Fugleliveien og åsdraget i retning av Østensjø terrasse. Sør for Østensjø terrasse er den gamle traseen godt synlig, og vest for Østensjø terrasse 4 og 6 er en fin oppmuring av veien synlig. Veien har så fulgt Østensjøveien, Valborgs vei, gått i draget mellom Den norske Eterfabrikk og Klopptjern, svingt i retning Bogerud, gått på vestsiden av denne gård, passert østfoten av Rustadhagan med dens 2 gravhauger, gått vest for Stallerud gjennom gården Rustad. Videre passerer den Rustadsaga, Katisa, Ødegården, Ødegårdsmåsen, ned mellom Nordre og Søndre Elvåga frem til Nordre Skytten. Derfra følger den Søndre Elvåga til Søndre Skytten, forbi Skjelbreia, sørenden av Mosjøen, ut i Børtedalen i Enebakk, går tett ved bygdeborgen på Slottsåsen og kommer fram til Enebakk kirke. Veien er anslagsvis 3000 år gammel.

Kultursenter

- Hva mener De at disse funnene avslører?
- At vi her rundt Østensjøvannet har et veldig gammelt kultursenter, et av de aller rikeste i Oslo fordi det er så konsentrert. Jeg tror neppe vi har noe tilsvarende i Oslo-området. Oppgaven må bli å bevare det og flette det inn i det planlagte friområdet, det er en sjelden verdifull kulturskatt som vi så å si får servert gratis. - Er det noe som truer med å ødelegge disse områdene?
- Ja, i aller høyeste grad. Etter at vi tok opp arbeidet med å få fredet området mellom Østensjøvannet og Oppsal gård, kom det 2. april i år et brev til Byplankontoret fra Boligrådmannen, der det anmodes om snarest mulig å få utarbeidet en plan for bebyggelse av hele området! Dette kan bare oppfattes som et svar på vår aksjon for å få reddet området. Feltet mellom Skøyen søndre og Østensjø terrasse og helt ned mot Østensjøvannet kommer som et hakk inn i feltet og vil absolutt ødelegge helhetsinntrykket. Dessuten vil det bli til ubotelig skade for fuglelivet som er tenkt bevart. Videre ødelegger det de 2 gamle ferdselsårene som går her, nemlig den gamle ferdselsåren til Enebakk og det som er en sidegren av denne veien og som gikk til Bøler gård. Også andre veier er det av interesse å bevare.
- Ja, som man vil huske ble det i 1937 funnet rester av en kavlelagt vei ved Trælaborg i Gamlebyen. Den gikk videre opp langs Eikebergene på sørsiden av Alnaelven, forbi Ryenbergene, opp til Ryen gård, forbi nåværende Høyenhall, over Østensjøbekken, opp Skøyenbakken like ved Nordre Skøyen. Her antar jeg at veien svingte mot sørøst. På Nordre Skøyen var det et ”saaluhus”, d.v.s. et herberge, for pilegrimer som kom vandrende den lange veien mot Halvardskirken i Oslo. Det hadde ikke vært nødvendig å bygge huset hvis det her ikke hadde vært en viktig ferdselsåre. Fra Ryen gård fortsetter også denne veien sørover mot Abildsø gård og videre i sørlig retning mot Langen.

Historie

Når det gjelder bevaring av kulturhistoriske minnesmerker, kan vi bare tenke på hva Bergen og Trondheim har gjort for å bevare sine minnesmerker. Det har i minst like høy grad skjedd norgeshistorie i vårt distrikt. Her reiste f. eks. nesten hele Sør-Norge seg mot kongemakten på kong Sverres tid. Sist i februar 1200 samlet storbøndene fra Telemark, Vestfold, Oppland og Østfold seg. De holdt stevne i selve Halvardskirken der baglerbispen Nicolas holdt til. Resultatet av sammensvergelsen var bl.a. at sysselmannen Benedikt i Tunsberg og Peder Lukasbroder i Borge sogn i Smaalenene ble drept 1. mars. Vaktposter ble satt ut på alle veier som førte til Oslo. Kong Sverre lot da hæren blåse sammen nede i Bjørvika. En mann kom da løpende og meldte om en hær som var kommet over Langemosen og var rykket fram til Ryenbergene. Langemosen er på kart fra ca. år 1800 vist like vest for Langerud. Hvorfor skulle denne hæren, som besto av menn fra Rakkestad, Follo, Heggen og Askim komme ned ved Østensjøvannet? Jo, det er naturlig å tro at de kom Den gamle Enebakkveien. Vi vet nemlig at vinterveiene ble brøytet den gangen, det går frem av beretningen om slaget på Ree i 1177. Og så dro hæren videre på vestsiden av Østensjøvannet og stupte ned mot kongens tropper. Hele 7 slag ble det den dagen utkjempet i Oslo. På 1220-tallet bodde også en av de mest kjente ribbunge-høvdingene, Audun Austansjór, her på Østensjø gård, like ved Den gamle Enebakkveien. Han har nok også benyttet veien under sine militære operasjoner da ribbungene hadde stor støtte fra folket ved Øieren.

Planer

Og hva bør nå gjøres, Fønnebø? Vi mener at først og fremst bør veien rekonstrueres fra Søndre Skøyen, der man har parkområder, frem til åsen mellom Oppsal gård og Østensjøveien, der denne går inn i Østensjø terrasse, som er den opprinnelige Gamle Enebakkveien. Her er det første positive skritt gjort ved å bevare de gamle oppmuringene i Østensjø terrasse 4 og 6. Så kan veien fortsette som spaservei gjennom Østensjø gård og fortsette i Valborgs vei og krysse over på østsiden av Bogerudmyra. Her har man den gamle veien godt synlig på den lille åsen på østsiden av myra. Man vil da hele tiden ha den fineste utsikt mot vannet og den fremtidige parken med fuglelivet.
- Og så noe mer?
- Ja, det ville være svært hyggelig om vi også fikk skilt ved gravfunnene slik at de besøkende kunne bli litt nærmere orientert. Interessen for disse funnene har vært gledelig stor, og det er mange som gjerne vil vite mer.

La oss bare til slutt føye til, at etter den siste debatten i bystyret om bevaring av kulturminnesmerkene i Oslo, burde fredningen av feltet ved Østensjø selvsagt få aller høyeste prioritet.

Reidar Fønnebøs kommentar i 2005 til artikkelen fra 1962

Det er over 40 år siden intervjuet og det er virkelig interessant å se at alt den gang var planen å få til en kulturpark for Østensjøområdet. Arbeidet med å få fredet noen av kulturminnene er så noenlunde lykkes. Det har ikke vært noen enkel oppgave å forsøke å redde noe, det har vært mye uforstand å kjempe mot. Jeg håper at enkeltpersoner og kommuner nå ser viktigheten av å bevare det som er igjen. Det er et håp at leserne vil studere den nye boken om disse områdene i og rundt Oslo. Reidar Fønnebø har nylig utgitt en bok som heter ”Oldtidsveger – slep og kongeveier, i Oslo og på Østlandet”. Her er det meget lokalhistorie for det området som Nordstrands Blad dekker. Jeg har vært i kontakt med Østensjø historielag som har følgende kommentarer: I dag kan vi prise oss lykkelig over at ildsjeler som Reidar Fønnebø var aktive med å kartlegge fornminner på 50- og 60-tallet. Da eksisterte det fortsatt spor etter gamle far og veier som i dag ligger under asfalt eller boligblokker. Takket være dette arbeidet kan vi i dag lettere fastslå hvor våre forfedre hadde sine ferdselsårer. Dette viser hvor viktig det er med frivillig engasjement. Vi kan ikke utelukkende satse på at faghistorikerne har kapasitet til å kartlegge kulturminnene. Arbeidet til personer som Reidar Fønnebø er både en viktig kilde og en stor inspirasjonsfaktor for alle som er interesserte i lokalhistorien vår. ”Østensjøvannets Venner” (ØVV) er den foreningen som de siste 15-20 årene har stått i fremste rekke som pådriver for bevaring av friområdet med kulturminnene i området. Foreningen uttaler: ØVV gratulerer Fønnebø med bokutgivelsen. De kartlagte kulturminner ved Østensjøvannet av Reidar Fønnebø m. fl., ble flittig benyttet av ØVV i argumentasjonen for å få utarbeidet bevaringsplan for området. Verken oldtidsveier eller gravhauger var kjent for allmennheten og politikere. Disse verdiene kom i tillegg til de biologiske verneverdiene. Med ØVV som pådrivere ble verneplanen ”Østensjøområdets Miljøpark” et faktum i 2002. Oldtidsveien øst for vannet fra Bogerud til Skøyenåsen ble sikret og skiltet av Byantikvaren. Noen av Reidar Fønnebøs ønsker fra 1962 er innfridd til glede for allmennheten.



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.4: Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2011. 163 s. Utg. Dreyers Forlag. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 53: Verdifulle historiske funn i Østensjøområdet.


  Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 311 den 15.01.2005. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.