Marius Hægstad
Kristoffer Marius Hægstad, (15. juli 1850 i Borgund, død 21. november 1927 i Oslo) var språkgransker, politiker og målmann. I 1899 ble han utnevnt til landets første professor i «landsmaalet og dets dialekter», en tittel som 1917 ble endret til «nordisk sprogvidenskap».
Hægstad var sønn av fullmektig, cand.jur. Ole Hægstad (1821–1889) og Charlotte Abigael Tonning f. Rønneberg (1812–1872). Han ble gift i 1857 med Pernele Larsdotter Midgaard (1852–1935), og var far til ingeniøren Olav Heggstad (1877–1954) og filologen Leiv Heggstad (1879–1954).
Hægstad fikk sitt professorat til tross for at han ikke hadde embetseksamen, og ingen stor akademisk produksjon å vise til, men grunnlaget for utnevningen var det vitenskapelige arbeidet Gamalt trøndermål som han rakk å ferdigstille i tide. Men han hadde som professor stor vitenskapelig produksjon og arbeidsinnsats, og allerede i 1901 ble han valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han satt i professoratet til han gikk av med pensjon i 1920, men ble av universitetskollegiet bedt om å fortsette å undervise til de hadde funnet en kvalifisert etterfølger, noe om skulle ta to år.
Før han ble professor hadde han vært skolestyrer i årene 1874–1884 ved Namsos Borger- og Almueskole. I 1884 stiftet han Namdals Folkehøgskule og var styrer ved denne til 1892, da han ble styrer for middelskolen og inspektør for folkeskolen på Steinkjer. Samtidig med skoletjenesten var han blant annet med i ledelsen av Namdals Tidene, før bladet gjekk inn i 1877, og deretter noen deler av Namdalsposten. I 1883 var han med på å starte venstrebladet Nordtrønderen som han også redigerte i årene 1883–1892. I årene 1885–1890 ga han ut det frilynte ungdomsbladet Dag, som kom hver 14. dag.
Hægstad var også politiker, og møtte som varamann på Stortinget fra Nordre Trondheims amt for Venstre fra 1882 og var fast representant i to perioder fra 1889 til 1900, unntatt perioden 1894–1896 da han ikke ble gjenvalgt. Han var aktiv på Stortinget, særlig i kultur-, forsvars- og samferdselssaker, særlig jernbaneutbygging som han mente var en forutsetning for utvikling av distriktene. Han skrev saksframlegget og var saksordfører for lovforslaget Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig, en sak alle var enige om, men striden sto om lovens språkform, som Hægstad fikk drevet igjennom. Loven om normaltid ble dermed den første loven skrevet på landsmål og ble derfor omtalt som «Landsmaalsloven».
I 1898 ble Marius Hægstad formann for en nemnd som skulle finne frem til en offisiell rettskrivning for landsmål (nynorsk). De andre medlemmene i nemnda var Arne Garborg og Rasmus Flo. Flertallet i nemnda ville gjennomføre en radikal nyskapning, men Hægstad gikk inn for en moderat endring av Ivar Aasens norm. Departementet delte Hægstads syn, og Hægstad-normalen ble den 6. februar 1901 dermed vedtatt som den første offisielle rettskrivningen for landsmål.
Han er særlig kjent som forkjemper for målsaken, og da Bjørnstjerne Bjørnson åpnet sitt felttog mot nadsmålet i 1899, fikk han svar fra Hægstad. I 1906, på det første landsmålsstevnet, innledet Hægstad til debatt med overskriften «Norsk stil til studenteksamen», og han ble valgt til den første formannen i Norigs Maallag. På et møte i Bondeungdomslaget 28. januar 1912 var det Hægstad som holdt den talen for statsminister Wollert Konow som gjorde at Konow i sin takketale uttrykte seg så positivt om landsmålet at det utløste de indre spenningene i regjeringen slik at den gikk, og ble erstattet av en ny regjering fra de samme partiene.
Hægstad satt i Kirke- og undervisningsdepartementets sakkyndige råd, Undervisningsrådet, og sørget blant annet her at forslaget om opprettelse av landsgymnas ble drevet fram til Stortingsbehandling, til tross for at et flertall i rådet ikke anbefalte dette. Hægstad hadde sammen med blant andre Nikolaus Gjelsvik vært blant initiativtakerne til denne saken.
Hægstad bodde med familien i Pilestredet 81B vis a vis Stensparken i Kristiania siden 1902, og døde her i 1927. Han er begravet i familiegrav på den søndre delen av Vår Frelsers gravlund.