lokalhistoriewiki.no

Monica Bøsei (1966–2011)

Monica Elisabeth Bøsei (født 20. januar 1966, død 22. juli 2011 på Utøya) var kjent som «mor Utøya» etter mange år som leder på AUFs leirsted på Utøya i Tyrifjorden. Hun ble ett av de første ofrene under terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, da hun sammen med politimannen Trond Berntsen, som var frivillig vakt på øya, konfronterte massedrapsmannen da han kom i land.

"Monica Elisabeth Bøsei 45 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022).
Åpning av nasjonalt minnested på Utøyakaia. Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Monica Elisabeth Bøsei, 45 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
22. juli-senterets bursdagsblomst til Monica Bøsei, 20. januar 2023.
Foto: Skjermdump 22. juli-senterets Facebookside.

Bøsei ble i 2011 økonomisjef på Norsk Maritimt Museum. Da direktørstillinga ved museet ble ledig våren 2011 ble hun konstituert som direktør for en interimperiode, og hun skulle tiltre i stillinga i august 2011.

Monica Bøsei var samboer med skipperen på «Thorbjørn», ferja som går mellom Utøya og fastlandet. Han hadde kjørt gjerningsmannen over i den tro at han var polititjenestemann, og var på stedet da Bøsei ble drept. Deres felles datter Helene var også på øya, og overlevde terrorangrepet.[1] Det er antatt at gjerningsmannen forsøkte å få lederne på Utøya til å samle ungdommene, under påskudd av å skulle sikre stedet og informere om terrorangrepet mot Regjeringskvartalet. At Bøsei og Berntsen fatta mistanke redda derfor trolig et betydelig antall liv, ettersom mange fikk anledning til å gjemme seg rundt på øya.

Bisettelsen

Bøsei ble bisatt i en humanistisk begravelsesseremoni som ble holdt på Sundvolden hotell, fredag 5.august 2011. Regjeringa var representert ved statsminister Jens Stoltenberg som holdt en kringkasta tale.[2] Han hadde blitt kjent med henne under AUFs sommerleire i 1980-åra, og fortalte siden at det var meldingen om hennes død som virkelig fikk ham til å forstå omfanget av katastrofen som inntraff i juli 2011. Mari Aaby West holdt minnetale fra AUF, der hun minnet om at Bøsei var den som roet ungdommene ned og fortalte dem at "Vi er på det tryggeste stedet vi kan være. På en øde øy i Tyrifjorden. Nå skal vi lage bål, grille pølser, vi skal spise alt det godteriet vi har på øya. Her er vi trygge."[3]

Monica Bøseis datter leda den 26. juli 2011 ett av rosetogene og holdt tale til minne om sin mor.[4]

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Vi kjente mange på Utøya. En av dem vi kjente best var Monica. I over 20 år jobbet hun på Utøya. For mange av oss var hun Utøya. Nå er hun død. Skutt og drept mens hun skapte trygghet og glede for ungdom fra hele landet. Det er så urettferdig! Kjære pårørende og venner: Vi gråter med dere. 45 år gamle Monica Elisabeth Bøsei, var selve ”Mor Utøya”. Hun hadde et sterkt engasjement for arbeiderbevegelsens ideer, langt ut over den daglige driften av Utøya. Gjennom LOs sentrale ungdomsarbeid kom hun i kontakt med AUF. Hun ble nestleder og fylkessekretær i AUF i Oslo, og senere også sentralstyremedlem.

Ikke noe enkeltmenneske har betydd mer for arbeiderbevegelsens grønne øy i Tyrifjorden. Monica var glødende opptatt av å gjøre Utøya til det trygge og inspirerende stedet det skulle være for engasjerte ungdommer fra hele landet. Der var hun alt fra arbeider til mor. Hun var en god organisator, myndig og bestemt når det krevdes. Alltid tilstedeværende og omsorgsfull. Spesielt opptatt av at de som var der for første gang, skulle trives og ha det bra. Alltid blid og imøtekommende.[...]

– Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna, Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.[5]

Minnesteder

Etter terrorangrepene ble det reist en rekke likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner.

På bursdagen til hvert terroroffer setter 22. juli-senterets ansatte setter en blomst i resepsjonen, tar bilde av den og legger ut en minnetekst på sin Facebook-side. [6]

På Utøya har hvert dødsoffer fått sin egen bronsesøyle, der navnet og alder er inngravert. Det er meningen at folk skal ta på det, slik at navnene kommer til å skinne mer og mer jo lenger tid det går. På bursdagene til dødsofrene setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen". Om det er besøkende på øya den dagen, så får de være med på markeringa.[7]

Minnebok på Utøya

AUF har laga en «minnebok» på Utøya, der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære.

Bøsei sin minneboktekst er avbilda nedenfor.

  • Minneboka i Hegnhuset på Utøya kan man bla i.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022).
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Monica Elisabeth Bøsei 45 år fra Hole. s. 1.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022).
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Monica Elisabeth Bøsei 45 år fra Hole. s. 2.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022).

Referanser

  1. ↑ - Jeg gikk i land og så til Monica, så at hun lå der i Dagbladet, publ. 2012-05-03, lest 2016-07-25.
  2. ↑ Stoltenbergs tale til minne om Monica Bøsei på VGTV, publ. 2011-08-05, sett 2016-07-25.
  3. ↑ Overn, Kristina: Tok et siste farvel med "Mor Utøya". Aftenposten, lørdag 6. august 2011, s. 4-5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Tusener ble grepet av Helenes minnetale om sin døde mor i Dagbladet, publ. 2011-07-26, lest 2016-07-25.
  5. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  6. ↑ 22. juli-senterets bursdagsblomst til Monica Bøsei 20.01.2023.
  7. ↑ Vi minnes 22. juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Monica_Bøsei_(1966–2011)&oldid=2527423»