Nelly Nilsen Langholm (1924–2020)

Nelly Nilsen Langholm f. Nilsen (født 26. juli 1924 i Stavanger, død 6. februar 2020) ble under andre verdenskrig sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück, der hun ble sittende i nesten to år under umenneskelige forhold.

Etter grunnskolen på Kampen skole tok hun realskoleeksamen på Kongsgård skole i 1941. Hun fulgte opp med kurs på Uldal handelsskole, og fikk en kontorjobb i Stavanger.

Hun ble arrestert av Gestapo den 27. november 1942 for oppvigleri. Nøyaktig hva det var som hadde skjedd ville hun ikke snakke om når hun ble intervjua etter krigen.[1] Etter å ha sittet fengsla i Stavanger fram til 7. februar 1943, ble hun overført til Grini og fikk fangenummer 6317. Der ble hun sittende til 20. mai 1943, da hun ble sendt til Tyskland. Etter et opphold i tukthuset i Berlin kom hun den 2. juni 1943 til Ravensbrück og fikk fangenummer 20129. Hun ble satt i arbeid på ei systue, der de måtte jobbe 10-12 timer om dagen. De fikk minimalt med mat, og sykdommer florerte. Hun pådro seg både tyfus og tuberkulose i leiren, men fikk ikke legehjelp. Hun var en av de yngste av de norske fangene, og andre tok seg av henne. Hun har blant annet nevnt Margrete Aamot Øverland, Abelone Møgster, Lise Børsum, Anne Knudsdatter Graah og Emma Sunniva Karlsen som viktige personer for henne. Sistnevnte døde i leiren, mens de to andre overlevde. Pakker fra Røde Kors var også viktige. Langholm kunne motta slike, mens de som satt som Nacht und Nebel-fanger ikke fikk pakker. De som fikk, delte ofte av det lille de hadde. Men Langholm fortalte at da hun fikk et stort fleskestykke i den første pakka klarte hun ikke å dele det. Hun spiste alt, og ble syk når hun fikk i seg så mye mat på en gang.[2]

Da krigen endte ble hun sendt med de hvite bussene til rekonvalesensopphold på Ramlösa Brunn i Sverige. Under oppholdet der møtte hun et søskenbarn som hadde blitt tatt under fluktforsøk, og som hadde sittet i tukthus i Tyskland. Etter krigen ble hun medlem av Ravensbrückkomiteen, og hun besøkte leiren flere ganger som tidsvitne med Stiftelsen Hvite busser. Hun var også en av informatene til Kristian Ottosen da han skrev historia om Ravensbrück-fangene.

I 1948 ble hun gift med journalist Sivert Langholm (1920–1993), som hadde overlevd opphold som Nacht und Nebel-fange i flere konsentrasjonsleire etter å ha blitt tatt for illegale aviser. De kjente hverandre fra AUF, der begge var med før krigen. Han tok kontakt med henne da de var tilbake i Stavanger, og og forholdet utvikla seg. Under oppholdet i Ravensbrück hadde hun bestemt seg for å bli sykepleier, og i 1945 begynte hun på sykepleierskole i Oslo. Etter hvert ble det tre barn i familien, og hun ble husmor i noen år. Hun tok senere spesialisering i psykiatrisk sykepleie og som operasjonssykepleier. Etter en tid på Røde Kors legevakt flytta familien i 1971 tilbake til Stavanger. Hun arbeida i tre ås som sykepleier på Den Norske Amerikalinjes cruiseskip. Fra 1977 var hun sykepleier på Statfjord i Nordsjøen, hvor hun ble til 1989. Hun ble enke i 1993. Hun bodde i Gamle Stavanger, i et hus hun arva etter sin bestemor. Hun var glad i Stavanger, og som pensjonist tok hun kurs og ble byguide.[3]

Referanser

  1. Jonassen 2006: 188.
  2. Jonassen 2006: 193.
  3. Ottosen 2008: 338.

Kilder og litteratur