Nordraaks gate (Oslo)
Nordraaks gate i bydel Frogner går nordøstover fra krysset Solheimgata/Gimleveien til Munthes gate.
Gata ble oppkalt 1891 etter komponisten Rikard Nordraak (1842–1866), som var en sentral skikkelse ved inngangen til det som gjerne kalles gullalderen i norsk musikk. Særlig kjent er Nordraak som sangkomponist, og framfor alt som tonesetter til Norges nasjonalsang, «Ja, vi elsker dette landet», med tekst av hans fetter, Bjørnstjerne Bjørnson.
I Nordraaks gate finner vi flere karakteristiske sveitservillaer. I nr. 4 lå eksempelvis det tidligere hovedbølet for løkkeeiendommen Frognerhøi, oppført i 1879 etter tegninger av arkitekt Johan Fredrich Lühr. Anlegget ble revet i 1970-årene, noe bevaringsmyndighetene hadde sterke innvendinger mot i starten.
Gata krysser eller er tilstøtende til Frognerveien, Gyldenløves gate og Sigyns gate.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1 | ||||
| 3 | ||||
| 4/6 | Omkr. 1982 | Boligblokk | Oppført av Bauer & Bech Prosjektutvikling AS etter tegninger av arkitekt Lorentz Gedde-Dahl. | 
|
| 5 | ||||
| 7 | 1896 | Tomannsbolig | Opprinnelig Alfredheim barnehjem, tegnet av Olaf Boye. Ombygd til tomannsbolig i 1916 etter tegninger av Bredo Berntsen. | 
|
| 9 | 1933 | Flerfamiliehus | Funkisbygg tegnet av E. Motzfeldt | 
|
| 10 | 1894 | Villa | Arkitekt Olaf Boye | 
|
| 11 | 1910 | Villa | Arkitekt Eduard Carlén | 
|
| 12 | 1903 | Villa | Arkitekt Karl Høie | 
|
| 14 | 1903 | Villa | Arkitekt Karl Høie | 
|
| 15 | 1892 | Villa | Arkitekt Carl Konopka | 
|
| 17 | ||||
| 18 | 1896 | Villa | Arkitekt Halfdan Berle | 
|
| 19 | Villa | 
| ||
| 22 | 1892 | Flerfamiliehus | Arkitekt F. Rørvik. Opprinnelig oppført som villa. | 
|
| 23 | 1916 | Flerfamiliehus | Arkitekt Søren Andreas Wiese-Opsahl | 
|
| 24 | 1902 | Villa | Arkitekt Karl Høie | 
|
| 25 | ||||
| 26 | 1902 | Villa | Arkitekt Karl Høie | 
|
| 27 |
Galleri
Krysset Nordraaks gate/Gyldenløves gate i 2012.Foto: Stig Rune Pedersen
Hovedbygningen på løkkeeiendommen Frognerhøi i nr. 4. Bygningen ble revet i 1970-årene. Gata sees bak til høyre.Foto: Hans Holmboe Vogt (1908).
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Artemisia: Arkitekt Søren Wiese-Opsahl