Preben von Ahnen

Preben von Ahnen (født 18. september 1606 i Vorpommern, død 15. november 1675) var en tysk adelsmann, av slekten Ahnen, som kom til Norge i slutten av 1620-årene. En militær løpebane førte til at han under Hannibalsfeiden midt i 1640-årene ble krigskommisær på Akershus. I 1646 ble han lensherre over Nordlandene og senere amtmann samme sted. Fra 1669 og til sin død var han amtmann i Bratsberg amt.

Militære bedrifter

I 1640 var Preben von Ahnen rittmester over et kompani arkebuserer sønnenfjells. Som krigskommisær under Hannibalsfeiden, hadde han blant annet som oppgave å verve soldater til hæren. Etter at han ble lensherre over Nordlandene, fikk han bygd opp tre kompanier der. Under krigen med svenskene i 1657—1658 gikk han i februar 1658 med en troppeavdeling fra Saltdalen og øst til det svenske sølvverket Nasafjell. Sølvverket ble ødelagt, og selv om hendelsen ikke hadde noen betydning for utfallet av krigen, ble det regnet som en stor bedrift. Preben ble tidvis kalt «Junkeren», og stedsnavnet Junkerdalen har sitt navn etter ham.

Jordegods og næringsinteresser

Preben von Ahnen var rik på jordegods, og en del hadde han arvet etter sin onkel Klaus von Ahnen, som i sin tid var lensherre til Eiker. Gjennom sine hustruer må han også ha fått en del. Mye av jordegodset ervervet han imidlertid selv, enten fra kronen som dekning for store pengelån, eller ved oppkjøp og tilpantinger fra bønder og andre. Tre av hans sentrale jordegodskomplekser var Fossnesgodset, knyttet til gården Fossnes i Stokke, Kaupangergodset i Sogn og Dønnesgodset i Nordland.

Preben von Ahnen var også involvert i diverse næringer. Til ulik tid drev han med eksport av torskerogn, hvalfangst og trankoking, og han eide kanonstøperi og jernverk.

Økonomisk fallitt

De siste årene av sitt liv, hadde Preben von Ahnen en anstrengt økonomi. I 1670 måtte han pantsette Fossnes og underliggende gods til Anders Madsen i Tønsberg. Bakgrunnen for problemene var trolig at han skyldte kronen penger fra sin tid i Nordlandene len. I 1683 var regnskapene for perioden 1657—1670 fremdeles ikke i orden, og enken skyldte kronen over 11 000 riksdaler. I en supplikk ba hun om å få slettet gjelden, og det fikk hun.

Etterslekt

Preben von Ahnen var første gang gift med Else Knudsdatter Urne, enke etter Christian v. Hadeln (1507-1628) (sønn av Lorens von Hadelen) og datter av lensherre Knud Urne og Margrethe Grubbe, og søster av stattholderen Christopher Urne. Den 8. mars 1657 ble han gift med Karen Iversdatter Wind (Vind), datter av senere lensherre Iver Wind og Helvig Skinkel. Det var to døtre og én sønn i begge ekteskap. Gjennom datteren Anne von Ahnen og dennes datter Margrete Sofie von Buchwald, som bodde på Fossnes, har Preben utallige etterkommere, ikke minst i Stokke og i Vestfold for øvrig.

Barn med Else Knudsdatter Urne

1. Merete, død ung.
2. Anne, gift med Johan Richard von Buchwald, overtok Fossnes. Deres datter:
   1. Margrete Sofie von Buchwald, død 1727, gift 1696 med Hans Nilsen (Vogn) (ca. 1669—1733) på Fossnes. Stor etterslekt.
3. Aleksander, falt 2. mars 1677 ved Rønneberga i Skåne.

Barn med Karen Iversdatter Wind

1. Helvig, gift med Georg Wilhelm Pogrell.
2. Iver, død 1722, amtmann i Romsdal og stiftamtmann i Trondheim stiftamt.
3. Else Katrine, gift med Steen Skinckell.

Sønnen Iver von Ahnen arvet Prebens eiendommer.

Litteratur

• Berg, Lorens: Stokke. En bygdebok (1928).
• Hunskaar, Kristian: Jordeiendom i Stokke 1624—1750. Interesser knyttet til å eie jordegods, masteroppgave i historie, UiO, høsten 2007.
• Pettersen-Dahl, Terje: «Von Ahnen. Utstilling i Riksarkivet — samarbeid mellom Riksarkivet og Norsk slektshistorisk forening», Genealogen nr. 1/2007, s. 5-6.
• Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 118