Rebekka Marie Normann (Edvardsen) Sareussen

Rebekka Marie Normann (Edvardsen) Sareussen ble født den 7. oktober 1881 på øya Rogla i det som da var Trondenes kommune i Tromsø amt. Her vokste hun opp sammen med de åtte søsknene som kom til etter hvert.

Rebekka Marie Normann Sareussen.
Foto: Ukjent fotograf

Familie

 
Rebekkas foreldre: Anna Margrethe Hansen og Edevard Johan Sareussen.

Rebekkas foreldre var fisker og gårdbruker Edevard Johan Sareussen født 31. august 1857, sønn av Saræus Michael Eriksen og hustru Karen Elisabet Jørgensdatter og Anna Margrethe Hansen født 20. juli 1860, datter av Hans Henrik Nilsen og Rebekka Martine Norman Eriksdtr. Alle var født og oppvokst på Rogla. Ved dåpen fikk hun navnet Rebekka Marie, oppkalt etter sin mormor Rebekka Martine Normann. I tillegg til faren sitt fornavn, fikk hun også med seg mormor sitt etternavn Normann i navnerekken. (Navnet Edevard er noen ganger skrevet Edvard uten e.) Ekteskapet mellom Rebekkas foreldre ble inngått i Trondenes kirke 19. august 1881.

Normann-navnet var nok viktig for foreldrene å få med når de skulle finne navn til sitt første barn, etter som dette hadde vært slektas etternavn i 6 sammenhengende generasjoner bakover i tid. Mormor Rebekka Martine Normann var den 6. generasjon som hadde dette etternavnet. Rebekkas foreldre hadde ikke med seg Normann-navnet. Så det var altså opphold i en generasjon før Rebekka Marie fikk med seg Normann-navnet. Når Rebekka Marie fortalte om slekta si brukte hun ikke Edvardsen, bare Sareussen ble brukt. Da hun ble konfirmert 4. juli 1897 ser vi imidlertid at Edvardsen brukes i kirkeboka i Trondenes, og det samme var tilfellet da hun ble gift i 1911. I denne perioden, ved utgangen av det 19. århundre var det vanlig at faren sitt fornavn ble barnet sitt etternavn. Når en kom over på 1900-tallet ble det mer vanlig å bruke faren sitt etternavn som barnets etternavn. Disse skikkene ble brukt noe om hverandre og vi ser at i søskenflokken til Rebekka Marie bruker de to eldste Sareussen og de sju neste Edvardsen til etternavn. Dette endret seg imidlertid etter noen tid, alle tok Sareussen i bruk.

 
Barndomsheimen på Rogla. Her var det plass til to voksne og 8-9 barn. Foto: Einar Surdal.

Det gikk mindre enn to år til Petra ble født. Etter hvert kom det sju barn til slik at de en stund var ni søsken:

  • Rebekka Marie født 7. oktober 1881 – død 17. januar 1977.
  • Petra Kristine født 4. juni 1883 – død 5. mars 1970.
  • Hans Bernhard født 8. juli 1885 – død 2. juli 1968.
  • Sakarias Cornelius (Sareus) født 22. September 1889
  • Johanne Nikoline født 25. oktober 1891 – død 21. februar 1917.
  • Agny Emelie født 23. april 1895 - død 21. oktober 1982.
  • Hjørdis født 7. september 1897
  • Agnar Berg født 30. august 1899 – død 6. oktober 1914
  • Egil Lind født 5. august 1902 – død 27. november 1903.

De to yngste ble ikke så gamle. Den yngste ble bare 1 år og tre måneder gammel og den nest yngste ble 14 år. Men at det var plass til 8 barn og 2 voksne i det lille huset på Rogla, framstår blant seinere generasjoner som ganske utrolig.

 
Rogla ligger sør for Harstad sentrum - mellom Breivika og Kilbotn.

Oppvekst på Rogla

Rebekka måtte tidlig lære å takle mange utfordringer. Det var kort avstand fra heimen og ned til havet som nok kunne oppføre seg brutalt for ei lita jente. Når hun kom i skolepliktig alder hadde hun ikke lang veg til skolen. Det var bare en bakke opp, så var hun framme. Hvordan hun klarte seg på skolen vet vi ikke. Hun lærte i hvert fall å skrive, det ser vi av de mange brev hun skreiv til søster Petra etter at hun reiste til Stavanger i 1909. Mange av disse brevene tok Petra vare på, og etter hennes død har et av oldebarna til Rebekkas bror Hans Sareussen; Anita Oppedal tatt hånd om dem.

I oppveksten var det mange gjøremål som skulle utføres. At den eldste i barneflokken skulle hjelpe til med husarbeid og barnepass var en selvfølge, men hun måtte også være med og ta hånd om fisken som far Edevard kom med når han dreiv «heimefiske». Like selvfølgelig var det å være med og skaffe vinterfôr til dyra, fôre og stelle dem. Alt dette skulle Rebekka få god bruk for etter som tida skred fram.

Men for all del; på Rogla er det ei fin sandstrand som slektningene også har fått se ved flere besøk. I fint «Roglavær» med 20 grader i sjøen kan man se for seg at også Rebekka har boltret seg både titt og ofte sammen med andre. Så kom tida da Rebekka måtte ut og tjene. Når hun tok steget bort fra Rogla vet vi ikke for sikkert. I henhold til overleveringer skal hun ha hatt forskjellige husposter i Harstad. Her fikk hun bruk for opplæringa hun hadde fått i heimen. Hun skal altså ha «tjent» i og omkring Harstad i mange år før hun reiste sørover. Det første brevet hun skrev til søster Petra var i 1909. Hvis vi regner at hun begynte som «pike» når hun var 18 år, kan hun ha holdt på med slikt arbeid i omkring 10 år i Harstad-området.

Det finnes ingen indikasjoner på at Rebekka hadde arbeidet i fiskeindustrien eller lignende i tida hun var i Harstad, det er i hvert fall ikke noe hun selv har fortalt om. Sjøl har hun imidlertid fortalt at hun var to år på sjukehuset i Harstad før hun i 1907; 26 år gammel ble hushjelp og «barnejente» hos politimesteren i «Senja og Steigen» politidistrikt, Daniel Follestad i Harstad. Dette finner vi at kan stemme godt med det faktum at politimester Follestad våren 1907 kunngjorde at de hadde ledig barnepiketjeneste. I 1909 arbeidet hun fortsatt hos familien Follestad i Harstad. Daniel Follestad var politimester i «Senja og Steigen» fra 1898 til 1909. Arbeidet hennes besto i å passe familiens to barn og stelle i huset (Ivar Saræussen Follestad født 1902 og Karen Sibilla Aase Follestad født 1905). Da Follestad fikk nytt embete; som politimester i Rogaland med sete i Stavanger, ville familien ha Rebekka med sørover. Dette må en kunne si var litt av en tillitserklæring, og hun ble med til Stavanger.

Når det foran sies at Rebekka «var to år på sjukehuset i Harstad», må vi anta at det betyr at hun hadde hatt arbeid der.

Sommeren 1909 reiste Rebekka fra Rogla og Harstad

Reisa gikk i første omgang til Stavanger. Kanskje var den reisa så lang at hun var fornøyd. I alle fall synes det som hun ikke var særlig glad i å reise, for hun besøkte aldri hjemstedet hun reiste fra. Dette til tross for at flere av barna hennes ville ha henne med til Rogla på besøk.

Reisa som starta i 1909 gikk altså til Stavanger. I første omgang med hurtigruta til Bergen og videre med rutebåt. Familien Follestad hadde mange kolli kister med på flyttelasset. Rebekka hadde med seg en kiste til eget bruk. Framme i Stavanger brukte familien og Rebekka en del tid til å etablere seg. Dette skrev hun litt om i det første brevet til søster Petra, datert 4. november 1909. Det ble mange brev til Petra i den tiden hun var i Stavanger. Også senere skrev hun brev til Petra, og alle disse brevene er blitt tatt vare på.

Under et slektstreff på Rogla i 2011 ble det fortalt at Petra hadde forbudt alle å se i kista som sto på loftet i huset på Rogla. Først mange år etter Petras død i 1970 ble det sett i kista, og da oppdaget man breva som Petra hadde tatt vare på, blant annet fra Rebekka og flere andre.

Stavanger

I det første brevet som Rebekka sendte fra Stavanger fortalte hun litt om arbeidsforholdene i Follestad-huset. De var tre tjenestejenter som delte på arbeidet og de hadde derfor greie turnusordninger med ordnet fritid. Ja, hun hadde mer fritid her enn det var da hun tjente i Harstad. Hun fortalte og at det var mange friere i byen, «men som du vet søster, så er jeg ikke glad i alle slags menn». Om været i januar 1910 fortalte hun at det var kommet snø og at det var sol. «Tenk det er lyst hele dagen her!». Men hun fortalte og at hun savnet noen nære personer til å prate med om de mer personlige ting.

Etter hvert fikk hun flere venner og i sær en fikk hun et nært forhold til, fortalte hun til søster Petra. Hun forteller ikke hvem det var, men det virket å være en hun hadde kjær.

I et brev fortalte hun fra da hun var med på å stelle til ball som familien Follestad inviterte venner til. Omkring 50 par kom og det hadde vært flere hjelpere med for å stelle til ballet. For 4 timers arbeid hadde hun fått to kroner, og det var hun svært fornøyd med. Ellers er vi fortalt at å arbeide som hushjelp i Stavanger i 1910 var lønna 30 kroner per måned. Dette skal Rebekka i følge tradisjonen ha fortalt i 1970-åra. Imidlertid fant vi en reportasje i avisa Agder der Rebekka forteller at månedslønna var 10-12 kroner da hun var i tjeneste hos politimester Follestad i Stavanger.

Petra var nok ikke alltid like flink til å svare på kort og brev som Rebekka sendte. Noen ganger ble Rebekka bekymret for Petra; om hun ikke var god med helsa. Det ble også sendt penger til Petra fra Stavanger, selv om Rebekka hadde sine utgifter og ting som fristet å kjøpe i byen. Blant annet hadde Rebekka en symaskin som ikke var nedbetalt. Vi vet ikke hvilke beløp Rebekka sendte, for det sa hun intet om i brevene. Men da Petra var hushjelp (pike) i Harstad på den tiden Rebekka var i Stavanger kan vi anta at Petras lønn var mindre enn det Rebekka fikk.

Den store kjærligheten

 
Kristian og Rebekka.

Det kan ikke ha gått så lang tid etter at hun kom til Stavanger før hun fant kjærligheten. Kristian Larsen Surdal var mannen som ble hennes. Kristian var født 14. mars 1884Surdal i Lund kommune i Rogaland. Han var anleggsarbeider på den tiden han møtte Rebekka. To av hans søstre; Josefine født 1882 og Inga født 1892 og han oppholdt seg nok en del i Stavanger, for både han og søstrene arbeidet i byen på den tiden og kanskje var det slik Rebekka og Kristian kom i kontakt med hverandre.

Rebekka og Kristian giftet seg 3. desember 1911. De etablerte seg etter hvert på Jørpeland i Strand kommune og der bodde de når de fikk sitt første barn 18. april 1912. Barnet fikk navnet Lilly Andrea. Her var navnetradisjonen på plass. Farfar til Lilly het Lars. Mormor og farmor til Lilly Andrea het Anna. Det andre barnet kom til verden 23. mai 1913, også det mens de bodde på Jørpeland. Det var en gutt og han fikk navnet Edvard Johan, etter morfar som het Edevard Johan.

Etter at Edvard var født på Jørpeland flyttet de til Eik i Lund. Der skulle de komme til å bo resten av livet. Rebekka hadde nok ganske mye mer som skulle flyttes denne gang. De var en familie på fire personer og to av dem var små. Edvard var nyfødt. Rebekka var vant til å pakke og flytte, men nå sto hun med hele ansvaret. Reiseruten var med båt fra Jørpeland til Stavanger og tog fra Stavanger til Moi stasjon. Fra Moi stasjon til Eik var det omtrent 10 km, men det gikk ikke rutebuss på den tiden så de måtte få annen transport. Hest og karjol var et vanlig transportmiddel på den tiden. På Eik bodde de i et leid hus de første årene. Hos Per Skårdal, i Eik sentrum, bodde de i to – tre år før de i 1916 flyttet inn i nytt eget hus.

Rebekka og Kristian som bønder

 
Tunet i 1916. Fra venstre Lilly Andrea 4 år, mor Rebekka Marie med Agnar Berg 2 år, Kristians søster Johanne med sin sønn Alfred, Henriks bror Kristian holder i sveiva på "steinbukken" som andre steder benevnes stubbebryter, Kristian med Edvard Johan 3 år og en gutt fra nabogården som var på besøk. Johanna var her for å bistå Rebekka Marie på kjøkkenet, og vi ser de har begge hvite forklær på. Anna, som var født 5. september 1916 ligger nok inne og sover. «Steinbukken» var et nyttig redskap som Kristian hadde god erfaring med fra tida som anleggsarbeider. Mye av jorda som hørte til garden var steinholdig og for å håndtere de største var steinbukket til god hjelp. Dette bildet ble laget som et postkort, uten at man vet i hvor mange eksemplarer. Men at ett ble sendt av Rebekka til Rogla vet vi.

Garden Kristian og Rebekka nå hadde kjøpt var ikke stor. I følge bygdeboka for Lund står det at bruks nr. 3 fostret 1 ku, 2 ungdyr, 6 sauer og 4 geiter i 1875. Garden var nok ikke blitt større i 1914 da Kristian og Rebekka overtok. Ikke var det de helt store bekvemmeligheter heller; et lite bolighus med driftsbygning som stod samlet, omkring 100 m nord for der de nyslåtte gardbrukerne etter hvert fikk etablert et nytt tun. På loftet i garden på Eik sto enda kista i 2022, som Rebekka hadde hatt med seg fra Nord-Norge, og tunet var fortsatt som de etablerte det, men bygningene var blitt noe forandret. Huset var påbygd og restaurert, og fasaden endret.

I perioden fram til 1928 var garden nokså liten, arealmessig. All jorda under garden var da oppdyrka og driftsbygninga var utvida med en etasje. Her ble det da plass til griser, som var med på å gi litt større avkastning. Det ble også bygd et tilbygg i sør-enden som ga plass til høns. Utskiftningene på Eik ble ferdiggjort i 1928. Den førte med seg at Rebekka og Kristian måtte gi fra seg en parsell med dyrka jord til naboen på østsida av Hoveveien. Men; de fikk tilbake mange ganger større areal med udyrka jord. Dette gjorde garden betydelig større. Aberet var at det ble mye arbeid med oppdyrking av tilleggsjorda.

I 1928 hadde de to guttene blitt så store at de begynte å hjelpe til med dyrkingen. Edvard var 15 og Agnar 14 år. Edvard har fortalt at det utover i 30-åra ble foretatt mye nydyrking. Dette ble stimulert med dyrkingstilskudd og man kunne da holde ei lita daglønn med dyrking av ny jord. Denne aktiviteten førte til at de kunne ha flere dyr på bås, og i 1940 var besetninga økt til fem melkekyr, fem ungdyr, 20 sauer, 20 griser og 50 høner. Melka ble levert til Heskestad meieri og slaktet til Rannestad slakteri på Moi. Rebekka og Kristian drev garden til 1953, da Edvard, som hadde odel, overtok garden.

Familien vokser

Rebekka fortalte aldri til etterslekta om at de hadde bodd på Jørpeland de første årene. Dette ble funnet i kirkebøkene for Lund. Der står det at Lilly Andrea og Edvard Johan var født på Jørpeland, og at Edvard var døpt i Lund kirke 20. Juli 1913. Etter denne opplysningen må flyttetidspunktet ha vært i juni eller juli. Kristian gikk nok på anleggsarbeid i den første tiden etter at de kom til Eik, og Rebekka var fullt opptatt med stell for familien. Litt over et år etter at Edvard var født kom barn nummer tre til verden. Agnar Berg ble født 27. august 1914. Nå hadde Rebekka tre småbarn. Lilly 2 år og 4 måneder, Edvard 1 år og 3 måneder og den nyfødte Agnar. Det gikk mer enn to år til Anna Margrethe ble født, 6. september 1916. Hun ble oppkalt etter mormor Anna Margrethe. Klara Johanne ble født 16. mars 1919. Hun var oppkalt etter far Kristian og en av Rebekkas søstre som også het Johanne. Reidar ble født 9. mars 1922, og ble oppkalt etter mor Rebekka. Nå var familien fulltallig; 6 barn.

Tida de levde i var preget av opp og nedturer i levevilkårene i Norge. Fra 1912 til 1922, da barna ble født, var det hardt arbeid som skulle til for å få til så gode oppvekstvilkår som mulig. Under første verdenskrig, 19141918 var det knapphet på en del varer. Rebekka fortalte ikke om familien led noe i denne perioden. Men søster Agny, som da bodde og «tjente» hos Rebekka, skrev i brev heim til Petra at hele familien var syke etterjulsvinteren 1919 og at det antakelig var «spanska» som var årsaken. Hun sa og at det var mye liv og røre med barna. Men boforholdene var gode. Huset var nytt og godt og holdt tidens standard med utedo som fungerte fram til 1969. I 1924 ble huset forsynt med elektrisk strøm. Da var det likestrøm som ga lys i lyspærene. Men da vekselstrømmen kom til Eik i 1954 ga den energi både til motorer og «Brynepumpe» til vannforsyningen, i tillegg til lyset. Vannpumpa ble montert i kjelleren og tappekran for vann ble montert på kjøkkenet. Før den tid måtte vannet bæres inn i bøtter. Telefon hadde ikke Rebekka tilgang til før i 1969.

 
Familien Surdal med Reidar, Rebekka, Kristian og Klara. Bak: Edvard, Anna, Lilly og Agnar.

I Eik sentrum var det forretninger og skole. Det var omkring en kilometer å gå til Eik. De hadde ikke tilgang til kjøretøy eller sykler på den tiden, så de måtte gå. Barna lærte nok etter hvert å sykle. Rebekka kunne ikke sykle og det syntes barnebarna var rart når de i 1950-åra lærte det. Skolen barna gikk på var Kiellands Minde Skole. Den ble bygget i 1882 og var stor og romslig. Alle barna gikk der.

Skolepliktig alder var på den tiden fra 7 til 14 år. Etter folkeskole gikk Edvard og Agnar på snekkerskole på Eik, mens noen av jentene gikk på husmorskole.

Lilly og Anna Margrethe flytter ut

Eldste barnet til Rebekka og Kristian, Lilly Andrea, måtte tidlig ut på arbeid. Lilly ble gift før hun fylte 20 år og hun bodde da i Dirdal i Gjesdal kommune sammen med mannen Bjarne Gilja. De 4 første barna til Lilly ble født i Dirdal. Familien til Lilly besøkte sine foreldre på Eik flere ganger. Det er bilder som forteller om besøkene. Et bilde er tatt sommeren i 1937 da Rebekka hadde hatt en tung og vanskelig vinter og vår. Den 17. desember 1936 mistet Rebekka og Kristian sitt yngste barn, Reidar, bare 14 år gammel. Dødsårsaken var lungebetennelse, som det står i kirkeboka. På den tiden hadde de ikke tilgang til helbredende medisin og døden kunne inntreffe ganske fort. Det at Reidar døde ble en stor sorg for Rebekka og hun slet med helsa det kommende året. (Både Lilly, Bjarne, Magne og Kåre var på Eik for å tre støttende til.)

Anna Margrethe ble gift med Ole på Steinberg i 1938. Anna var mye på besøk hos foreldrene sine. Det tok bare noen få minutter på sykkel når hun skulle på besøk.

 
Dobbeltbryllup hos Rebekka og Kristian i 1942: Edvard Johan Surdal og Agnes Østrem og Klara Surdal og Olav Østrem.

Da både Lilly og Anna hadde flyttet ut, ble det romsligere for resten av familien. Edvard, Agnar og Klara bodde enda sammen med foreldrene da andre verdenskrig brøt ut. De hadde lite konflikt med krigsmakten. Edvard og Klara fant sine ektefeller på Østrem. De fant seg et søskenpar der, så det ble dobbeltbryllup heime hos Rebekka og Kristian 27. juni 1942. Klara og Olav flyttet ut og Edvard og Agnes ble boende i huset han skulle overta. Agnar ble ikke gift, men han flyttet likevel ut etter hvert og bygde seg hus på Moi i slutten av 1940 årene. Det samme gjorde Klara og Olav, så de to søsknene Agnar og Klara bodde da i hvert sitt hus bare 50 meter fra hverandre. Nå var de altså fire voksne personer som bodde sammen i et hus med to stuer, et kjøkken og soverom i andre etasje.

Edvard og Agnes fikk tre barn mens de bodde sammen med Rebekka og Kristian. Det ble etter hvert trangt om plassen, så i 1951 fikk de leid seg et hus på Eik. Agnes var nå høygravid og første natta etter flyttinga ble Kari født.

Rebekka og Kristian ble aleine igjen

Kristian var ikke særlig sprek da de ble aleine på garden i 1951. Rebekka var sprek, men gardsdriften klarte de ikke aleine. De måtte leie folk når onnearbeid skulle gjøres. Edvard var den som hadde odel, og gikk og venta på å få overta garden. Det drøyde, så han tok seg arbeid utenfor garden. I 1953 fikk han overta og da starta han med å bygge på huset slik at det ble romsligere til familien. Rebekka var ved god helse, men Kristian var blitt svakere etter hvert. Han døde 18. mars 1954. Seinere på våren flyttet Edvard med familien tilbake, til et vesentlig romsligere hus enn det de forlot. Nå fikk Rebekka hele første etasje i sitt gamle hus til rådighet. Edvards sønn Einar var mye på besøk i bestemor-stua i tida som fulgte. Det var i denne perioden hun fortalte ham om slekta der nord på Rogla og litt fra Harstad. Einar fant ikke Rogla i skoleatlaset sitt, så han protesterte på at denne øya fantes. Jo, han fant da Rolla, som i moderne tid er ei av de to øyene som danner Ibestad kommune, men Rogla - nei den kunne ikke eksistere.

Edvard flyttet tilbake til garden med kone og fire barn

Våren 1954 flyttet altså Edvard og Agnes tilbake til garden. Familien var nå blitt større for da var Kari også født. Men nå fikk de et større og romsligere hus. Gardens to boenheter var mer adskilt enn før, selv om det var innvendig dør mellom de to boenhetene. Rebekka ble nok sittende mye aleine etter at Kristian døde. Edvard var opptatt med gardsarbeid og Agnes med stell for familien. Det samme var tilfelle for Klara og Anna. Lilly med sin familie var innom om somrene. Men også Agnar kom på besøk.

I 1959 reiste bestemor og barnebarnet Einar til Lista og besøkte Lilly og Bjarne. De hadde kjøpt gard på Lista. Reiseruta var ikke så lite problematisk; buss fra Eik til Moi, tog fra Moi til Flekkefjord og båt fra Flekkefjord til Sigersvoll. Siste strekk til Meberg på Lista gikk med buss.

Rebekka likte å arbeide med ved

 
Rebekka med sin favorittsyssel på sine eldre dager. (1950-åra).

Rebekka var glad i varme, ute som inne, og hun hadde det alltid varmt i stua. Om mannfolka i familien ikke skaffet nok ved, så kjøpte hun den. Veden måtte alltid være tørr, så det var et rom på låven som ble brukt til ved-lager. Hun hentet selv veden på låven og bar den inn i bøtter og fyrte selv. Dette holdt hun på med helt til det siste. I perioden fra 1954 til 1970 hadde Edvard ansvar for eiendommen og gardsdriften. Barnebarna som vaks opp i samme huset som bestemora ble etter hvert voksne og flyttet ut. Det samme gjorde Edvard og Agnes etter hvert da Einar overtok i 1970. Rebekka bodde i huset helt fram til 2-3 år før hun døde i 1977. De 2-3 siste årene bodde hun hos Klara og Olav på Moi i en kort periode, og så flytta hun inn i det kommunale omsorgssenteret på Moi og ble der til hun døde 17. januar 1977.

Rebekka og Kristians mange etterkommere

  • 6 barn
  • 20 barnebarn
  • 57 oldebarn
  • 105 tippoldebarn
  • 36 1 X tippoldebarn
  • 101 inngifte / samboere
  • 325 Personer totalt.

Flere opplysninger om alle etterkommerne etter Rebekka og Kristian kan en finne i slektsboka Ætten Lars Larsen, Sætra i Lund som kom i 2020.

Besøk nordfra

Ei søster av Rebekka, Agny Emelie kom til Eik i 1917 og bodde hos Rebekka i den første tiden, antakelig kom hun blant annet for å bistå storesøster med barn, hus og heim. Agny var da 22 år gammel og hun så da også muligheten for å slå seg til her. Det var jo godt om arbeid i Stavanger. I likhet med Rebekka skrev også Agny brev til søster Petra. I de første brevene skrev hun om livet på landsbygda. Hun fortalte og at Rebekka var gravid. Det må ha vært Klara Johanne som da var ventende. Klara ble født 16. mars 1919. Men Agny lot det skinne igjennom at hun ikke trivdes på landsbygda. Det var lite å ta seg til og hun så fram til å komme til Stavanger og få arbeid der. Likevel ble hun værende hos Rebekka en god stund. Kirkeboka forteller at hun var fadder for Klara Johanne 8. juni 1919.

I februar 1919 forteller hun at hun hadde vært svært syk i tida før jul. Hun trodde det var «spanska» som var årsaken til sykdommen men etter hvert ble hun frisk. Etter jul ble også de andre hun bodde sammen med syke.

Agny skrev flere ganger til søster Petra om at også hun burde komme sørover. Men hun ba henne vente til hun var kommet seg i arbeid i Stavanger. Petra kom aldri sørover. Hun ble i Harstad og det falt da i hennes lodd å passe på foreldrene så lenge de levde. I følge brevene som gikk nordover ble Agny værende hos Rebekka til høsten 1919. Hva slags arbeid Agny fikk i Stavanger skriver hun ikke noe om. Det kan ha vært huspost som hun var vant med, eller kanskje hun fikk arbeid hos K. Grude som sydame. K. Grude A/S drev en stor herrekonfeksjonsfabrikk i Stavanger på den tiden Agny var der. Fabrikken ble lagt ned i 1975. Dersom Agny arbeidet i Stavanger til hun ble pensjonert, kan det ha vært til 1965. Hun flyttet etter hvert til Moi og leide seg en etasje i huset til Agnar Surdal, og her ble hun til hun døde i 1982.

Kilder

  • Surdal, Einar: «Et livsløp» upublisert manus om bestemor Rebekka Marie Normann Sareussen, Eik april 2022.
  • Diverse korrespondanser med Einar Surdal.
  • Digitaliserte aviser fra Harstad og Rogaland i perioden 1890-åra til 2020.