lokalhistoriewiki.no

Selius Marselis

Selius Marselis (også omtalt som Selio Marselis, født 15. desember 1600 i Rotterdam i Nederland, død 20. mars 1663 i København) var en svært velstående kjøpmann som i mange år hadde tilhold i Christiania.

Portrett av Selius Marselis.
Maleri: Ukjent / Oslo Museum
Motiv fra Marselis’ gate på Grünerløkka i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Selius var sønn av handelsmann Gabriel Marselis og Anna L'Hermite. Han fikk en omhyggelig oppdragelse og etter og ha vært på reise i 11 år bosatte han seg i Holland i 1631 hvor han ble gift med Anna van der Straten som er sagt var av Brabantsk adel. Deres sønn Johan Seliusen Marselis ble bergråd nordafjells. Dattera Anna Marselis ble gift med admiralitetsråd Gerhard Treschow.

Han var bror og svoger til Gabriel Marselis (1609–1673), som også gjorde vellykka forretninger i Norge. Selius og tre brødre tok over farens handelsvirksomhet etter hans død i 1643. Virksomheten strakte seg da til Hamburg, Amsterdam og Moskva. De leverte krigsviktige varer til Danmark-Norge og lånte store summer til kronen. Som takk for dette fikk de store eiendommer.

Etter å ha reist rundt i Europa og Ostindia i ti års tid etablerte Selius Marselis seg i 1631 i Amsterdam og startet handelsvirksomhet. Han og broren Gabriel giftet seg med to søstre fra en av de store nederlandske handelsfamiliene. De solgte våpen og jobber i 1630-åra, og ble flere ganger ilagt store bøter for å selge til fiendlige makter. De drev også kornhandel, og fra 1640-åra ble de dominerende i trelasteksporten fra Norge.

På slutten av 1644 flyttet Marselis til Christiania. Trolig av den grunn at han stilte et orlogsskip til Norges krones tjeneste i krigen mot svenskene under Hannibalfeiden. Han fikk svært gode vilkår: Tolv års fritak fra å ta borgerskap, tre års skattefrihet, rett til å utøve sin religion (han og hans forfedre tilhørte den reformerte kirke, ikke den evangelisk-lutherske) og rett til å ta med seg hele sin formue ut av landet når han måtte ønske det. I 1659 ble disse rettighetene fornya, og han fikk også tollfrihet for både eksport og import. Dette gjorde ham upopulær blant andre Christianiaborgere, men med stattholderen Hannibal Sehested som støttespiller betydde det lite. Kronens avhengighet av leveranser fra Marselis kan illustreres med et eksempel fra 1644. Det ble da tegna kontrakt mellom Sehested på kongens vegne og Marselis om levering av fire fullt utrusta og bemanna orlogsskip. I forbindelse med handelen viste det seg at Marselis hadde snytt kronen for nærmere 50 000 riksdaler, en enorm sum. Men han ble aldri stilt til ansvar for dette, noe som bare kan forstås ut fra kronens fullstendige avhengighet av krigsviktige varer. I 1645 kom en ny kontrakt, nå på hele atten skip. Kronen betalte nå med trelast som ble lånt av trelasthandlerne. I 1648 ble enda en kontrakt betalt med jordeiendommer fra krongodset. Marselis ga selv lån til kronen, særlig i årene 1657–1660 da man slet med å finansiere krigføring. Han fikk betalt tilbake i form av pant på jordegods og del i toll og andre offentlige inntekter. Panten gjorde ham til reell eier av flere store eiendommer. Et eksempel er Frogner i Oslo som han fikk pantet på i 1659. Fra 1660 satt han på Bakke kloster len og Reins kloster len. Ettersom kronen aldri innfridde pantet ble den solgt videre i 1667.

Under Københavns beleiring deltok Marselis i kamphandlinger, da han sammen med admiral Niels Juel ledet en avdeling på 200 mann. Dette gjorde ham noe mindre upopulær blant borgerne. Da krigen endte i 1660 hadde Marselis enorme beløp utestående. Det ble beregnet at han hadde en andel på omkring tretten prosent av statsgjelden. Brødrene fikk flere bergverk av kongen, og Selius Marselis var assessor ved bergamtet fra 1657. Han hadde vært sentral i opprettelsen av bergamtet i 1654; fordi han hadde studert bergverk i Sverige var han en av ekspertene Sehested tok med på råd. I 1661 fikkk han bekreftelse av bestalling som bergamtsråd. Brødrene ville også overta postadministrasjonen. Privilegiene ble ved opprettelsen i 1647 gitt til andre, men fra 1653 var Selius Marselis inpektør og direktør for postverket i Norge. Han fikk til gjengjeld portofrihet, hvilket sparte ham for store omkostninger. Sønnen Gabriel overtok disse posisjonene i 1655, og i 1667 ble han generalpostmester.

Både Selius og Gabriel Marselis hadde blitt store godsbesittere, med gods i Båhuslen, Trøndelag og Romsdal. I Oslo lot Selius Marselis oppføre varehus, og han fikk oppført bygningen Marselienborg med en flott park på bymarka. Denne løkkeeiendommen var på hele 42 dekar, og var en av de største i byen. Stedet hadde en stor have med tulipanbed og fem fiskedammer. Bygningen lå omtrent i krysset mellom Stortingsgata og Rosenkrantz' gate, og strakte seg omtrent fra dagens Karl Johans gate ned til stranda ved Pipervika. Det finnes ingen synlige spor av løkka, ut over det at Eidsvolls plass ligger som park i området hvor Marselis fikk anlagt sin praktpark.

Marselis’ gate i Oslo ble i 1880 oppkalt etter brødrene Selius og Gabriel Marselis.

I sine siste år bodde Selius Marselis i København. Han ble gravlagt der, med tittelen «Bjerg-Raad» på gravminnet.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Selius_Marselis&oldid=2521769»