Sigmund Skard
Sigmund Skard (født 31. juli 1903 i Kristiansand, død 31. juli 1995 i Bærum), var litteraturhistoriker, landets første professor i amerikansk litteratur. Han markerte seg også som lyriker, og som forfatter av bøker med biografisk og selvbiografisk innhold.
Familie
Sigmund Skard var sønn av skoledirektør Matias Skard (1846–1927) og Gyda Christensen (1868–1916), og ble gift i 1933 med Åse Gruda Skard, datter av historiker, utenriksminister Halvdan Koht (1873–1965) og lærer Karen Elisabeth Grude (1871-1960). De fikk fem barn; tvillingene Målfrid Grude Flekkøy (1936-2013), som var psykolog og landets første barneombud, og pedagog, politiker og embetskvinne Torild Skard (f. 1936), tvillingene Halvdan Skard (f. 1939), politiker og mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund og arkitekt Åsmund Skard (f. 1939), samt psykologen Anne Skard (f. 1945). Sigmund Skard var bror til blant andre geistlig og kirkehistoriker Bjarne Skard (1896–1961) og filolog og professor Eiliv Skard (1898-1978), og var brorsønn av folkelivsgransker Johannes Skar (1837–1914). Hans tante, Kari Skard (1851-1924), var gift med folkehøgskolepioner, prest og samfunnsdebattant Christopher Bruun (1839-1920). Ambassadør Paul Gruda Koht (1913-2002) var hans svoger.
Liv og virke
Sigmund Skar vokste opp i Kristiansand. Han tok examen artium der i 1921, og begynte deretter å studere filologi i Kristiania/Oslo. Han ble cand.philol. og magister i litteraturhistorie i 1931. I studietiden var han også ansatt ved Universitetsbiblioteket.
I 1938 tok Skard doktorgraden på en avhandling om Aasmund Olavsson Vinjes forhold til antikken. Samme år ble han ansatt som bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Etter den tyske invasjonen i 1940 flyktet han til Sverige, og samme høst dro han og familien til USA, med tog gjennom Sibir. I Washington ble Skard konsulent i Library of Congress og rådgiver for norske saker i Office of War Information. Familien ble værende i USA krigen ut, og Skard og kona holdt en rekke foredrag om Norges sak.
Etter krigen vendte Skard tilbake til bibliotekarstillingen i Trondheim. I 1946 ble han utnevnt til professor i litteraturhistorie, særlig amerikansk, ved Universitetet i Oslo, den første i Norden med en slik stilling. Han bygget de kommende årene opp et eget Amerikansk institutt innenfor engelskfaget, men ikke uten motstand. Skard forble instituttets ubestridte leder fram til han gikk av med pensjon i 1973.
Skard var også oversetter av litterære tekster, både fra engelsk og fra andre språkområder. Etter at han ble pensjonist ga han ut rundt 20 bøker, for enstor del selvbiografiske tekster og minnebøker om den nære familien. Blant bøkene var en biografi om svigerfaren Halvdan Koht, som bar preg av å være et forsvarsskrift i forhold til hans ettermæle.
Skard mottok i 1983 Norsk kulturråds ærespris, og i 1992 fikk han Brageprisens hederspris.
Bosteder
Som nygifte bodde ekteparet Skard i en villa på Tjernsrud i Bærum mellom 1933 og 1935. Da Halvdan Koht ble utenriksminister i 1935, ønsket han ikke å bo i utenriksministerleiligheten i Parkveien 45 i Oslo, men fortsette å bo i sin Arnstein Arneberg-tegnede villa Karistua på Lysaker, så Åse og Sigmund Skard fikk flytte inn i Parkveien i stedet. Her bodde de fram til 1938 da de flyttet til Trondheim, ved Sigmund Skards ansettelse som bibliotekar ved Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Under krigen oppholdt familien Skard seg i USA.
I 1945 flyttet familien inn igjen hos Halvdan og Karen Koht i Karistua på Lysaker. Her bodde storfamilien sammen så lenge de gamle levde. I 1959 overtok ekteparet Skard formelt eierskapet til Karistua. Her bodde de livet ut. Etter konas død bodde Sigmund Skard her til sin død i 1995. Karistua ble senere solgt ut av familiens eie.
Ettermæle
I en nekrolog over Sigmund Skard i Aftenposten 31. mai 1995, av Per Seyersted, Kristian Smidt og Per Winther ved Institutt for britiske og amerikanske studier ved Universitetet i Oslo, ble han beskrevet slik (utdrag):
| En rikt og allsidig utrustet personlighet er gått bort. Gjennom et par mannsaldere sto han i fremste rekke i vårt kulturliv, som lyriker, gjendikter, oppleser, biograf, essayist, historiker, forlagsmann og målmann. Samtidig satte han dype spor etter seg også på Universitetet i Oslo under det kvartsekel han virket der som professor. ... Sigmund Skard var en Grand Old Man innen amerikanske studier. Hans professorat var et av de første i Europa i sitt slag, og han alene har æren for fremveksten av American Studies i Norge, og for deres bredde og høye nivå. | ||
Sigmund Skard er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum sammen med kona Åse og datteren Målfrid.
Kilder
- Aftenposten 31. mai 1995: nekrolog over Sigmund Skard av Per Seyersted, Kristian Smidt og Per Winther ved Institutt for britiske og amerikanske studier ved UiO.
- Øyvind T. Gulliksen om Sigmund Skard i Norsk biografisk leksikon
- Edvard Befring om Åse Gruda Skard i Norsk biografisk leksikon
- Sigmund Skard i Historisk befolkningsregister.
- Sigmund Skard i folketelling 1910 for Kristiansand kjøpstad fra Digitalarkivet