Stampetorpet nedre (Kongsvinger gnr. 102/4)
Stampetorpet nedre er en tidligere husmannsplass under Stollsnor på Brandval Finnskog i tidligere Brandval kommune og benyttet Grue kommunes skole i Stampetorpet og Morttjernsberget og deretter Lystad.
| Stampetorpet nedre | |
|---|---|
| |
| Nedre Stampetorpet med Øvre i bakgrunnen. Foto: Widerøes Flyveselskap (1959).
| |
| Alt. navn: | Ca. 1770 |
| Utskilt: | 1927 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 102/4 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Plassen ligger vest for Gravsjøen og 400 m nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Plassen er avmerket på kart både fra 1790 og 1905 og hadde Erik Eriksen som husmann ved tellingen 1801.
Interessant er at oppsitterne i perioder bodde på Skybergsetra et stykke lenger vest. Sønnen Syver var født på Stampetorpet 1776, og hadde Stampetorpet som bosted da han ble konfirmert i 1794, mens søsteren hadde Skybergsetra som bostad da hun ble konfirmert i 1996 og ble gift i 1802. Her døde også faren Erik i 1803.
Plassen lå nok ubrukt noen år inntil Nils Olsen skal ha kommet hit som husmann rundt 1815. Han ble etterfulgt som husmann av sønnen Johannes og ytterligere to generasjoner. Interessant er at kun Johannes og hans sønn bodde på plassen i 1865, mens svigerdatter, flere barnebarn og to tjenere hadde eget husvære, muligens på Øvre Stampetorpet.
Nedre Stampetorpet var en relativt liten plass. I 1865 hadde plassen 2 kyr, 3 sauer og 7 geiter. Det ble satt 2 tønner poteter mens avlingen besto av litt havre. I 1875 hadde plassen 2 kyr, 4 sauer og 8 geiter. Det ble i 1875 satt 2 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg og blandkorn.
Nils Johannessen var fortsatt husmann her i 1900, og er også husmann her i 1910 og bor sammen med kona Andrine og sønnen Karl. Plassen ble utskilt i 1927, og Karl ble selveier da han fikk kjøpt bruket året etter. Han står da også som eier i 1950:
| 4 | Stampetorpet | 0 mark 30 øre | Karl J. Torp |
Skybergsetra lå 1,5 km sørvest for Stampetorpet og vest for Gardsjøen. Som det framgår av teksten over var det nok fast bosetning i perioder her rundt 1800. Like ved lå flere setre, blant annet Stolsnorsetra like i sør. Disse setrene er avmerket på kart fra 1790 og 1805.
Se også
- Bosetningen på Brandval Finnskog generelt, med historikk og forklaring.
- Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog.
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
- For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
- Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie. Utg. 2008 Brandval Historielag.
- Bråten, Rudolf: Brandval Finnskog bosetting. Utg. 1992 Solør-Värmland finnkulturforening. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nyere publiserte folketellinger – fra 1910 og 1920.