Thomas Bryn (1782–1827)
Thomas Bryn (født 29. mars 1782 på Kongsberg, død 16. september 1827 i Larvik) var embetsmann, eidsvollsmann og stortingsrepesentant.
.jpg)
Slekt
Bryn var sønn av overstiger og bergmusikus Thomas Thomassen Bryn og Anne Marie Jørgensdatter Røste.
Han giftet seg i 1808 med Susanna Lind fra Strømsø. De fikk åtte barn, og har stor etterslekt.
Embetsmannskarriere
Allerede i 12-13 års alderen fikk han jobb som dreng ved Buskeruds amtskontor, hvor han avanserte til «skriverkarl». Dette yrket hadde han også ved folketellinga 1801, da han var ugift skriverkarl bosatt på Frydenlund under Husabyer i Lier. Bryn tok juridisk eksamen ved universitett i København i 1805 og arbeidet som fullmektig ved amtskontoret i tre år. Herman Wedel Jarlsberg fikk Bryn inn i Provideringskommisjonen, og ga ham også en innbringende bijobb som fullmektig for det Ankerske fideikomiss.
I 1810 ble han utnevnt til sorenskriver i Østre Råbyggelaget og bosatte seg i 1811 på Herefoss i Birkenes. Han omtalte området som «besværlige og uvelbefindende».
I 1814 ble Bryn valgt til representant for Råbyggelagets amt på Riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han sluttet seg til den unionsvennlige fløyen. Der foreslo Bryn at kun barn av norske foreldre kunne ha statlige embeter. Han fikk støtte for dette blant annet fra Nicolai Wergeland, men forslaget gikk ikke gjennom.
Bryn representerte også Råbyggelagets Amt på det første overordentlige Storting i 1814 og på Stortinget 1815-1816. Han var suppleant i 1821 og 1824. I 1827 ble Bryn valgt som representant for valgkretsen Larvik og Sandefjord på Stortinget og ble dets sekretær.
Bryn bodde i den senere Klubbgaarden (Colin Archers gate 8) 1815-1827.I 1816 ble han utnevnt til byfogd i Larvik og til sorenbirkeskriver i Larvik grevskap.
Den 5. juli 1827 mista han sin kone, som døde av sykdom under et besøk i Christiania. Han slet også selv med helsa, og reiste etter hvert hjem fra Stortinget. Han døde den 16. september 1827, få dager etter hjemkomsten til Larvik.
Ettermæle
En bauta av Thomas Bryn er reist som gravminne i Larvik. Byfogd Bryns vei på Byskogen har sitt navn etter ham.
Thomas Bryns dagbok fra tida på Eidsvoll er en sentral skildring av hendelsene under forhandlingene. I 1845 brukte Nicolai Wergeland den under en strid om forståelsen av Grunnlovens § 17. Bryn hadde notert svært mye og hadde vært nøyaktig, så Wergeland vant fram. I Carl Fredrik Motzfeldt bok om denne striden ble Bryns dagbok trykt i sin helhet.
Kilder
- Bryn, Knut: Thomas Bryn i Norsk biografisk leksikon
- Thomas Bryn på Wikipedia på nynorsk
- Thomas Bryn på Eidsvollsmennenes etterkommere
- Thomas Bryn i folketelling 1801 for Lier prestegjeld fra Digitalarkivet.