Tvangsarbeid
Tvangsarbeid er en strafferettslig forholdsregel[1] som man i Norge tidligere kunne iverksettes som del av frihetsstraff.[2] Den omfattende bruken av tvangsarbeid i Norge under krigen, var i regi av okkupasjonsmakten, og ikke en del av den lovbestemte norske rettspleien.[3]
Slaveri
Utdypende artikkel: Slaveri
Med hjemmel i strafferettsbestemmelsene i Christian Vs Norske Lov ble slaveriene[4] innført på 1700-tallet på Fredriksten, Fredrikstad, Kongsvinger, Akershus, Bergenhus, Trondheim og Vardøhus.[5] Det ble også utført straffarbeid på bergverkene fram til 1734[6], og en del fanger ble sendt til Bremerholms orlogsverft i København fram til 1739.[6]
De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven Ole Høiland, Gjest Baardsen og Lars Hætta fra Kautokeinoopprøret.
Straffeloven av 1842
Utdypende artikkel: Straffeloven av 1842
Straffeloven av 1842 gjorde straffarbeid var den strengeste form for frihetsstraff for de som var dømt til mer enn seks måneder fram til straffeloven av 1902 ble innført i 1905.[7]
Rettsoppgjøret etter krigen
Under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble tvangsarbeid gjeninnført og anvendt som straff for landsvikdømte nordmenn, samt for tyskere og nordmenn som var dømt for krigsforbrytelser.
På grunnlag av eksisterende fangeleire eller militæreleire ble det opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på Gulskogen, Bjørkelangen, Innherad, Sem og Espeland.
Løsgjengerloven
Utdypende artikkel: Løsgjengerloven
Løsgjengerloven, egentlig Lov om Løsgjengeri, Betleri og Drukkenskap av 31. mai 1900 var en del av arbeidet for å få bukt med omstreifende og alkoholmisbruk. Den trådte i kraft først 1. august 1907, årsaken var mangelen på tvangsarbeidshus. Loven gå politiet adgang til å sette fanter og løsgjengere i tvangsarbeidshus i inntil seks måneder uten rettergang.[8] Denne inngikk i et større reformarbeid rundt århundreskiftet, der andre elementer var vergemålsloven av 1896 og straffeloven av 1902. Loven hadde straffebestemmeler, og åpna også for bruk av tvangsarbeid uten rettslig behandling.
Som en midlertidig ordning leide Staten anstalten Prins Christian Augusts Minde (Mangelsgården) av Kristiania kommune, samt en anstalt i Bergen. Begge disse var for menn, og for kvinner ble det opprettet en avdeling i Landsfengselet for kvinner på Bredtveit.
De reisende
Svanviken arbeidskoloni ble opprettet i 1908 etter at Løsgjengerloven trådte i kraft samme år og ble et angivelig frivillig tilbud som hadde til hensikt å avlære de reisende deres kultur og få de reisende, som f.eks. romanifolk til å bli bofaste, da de ble regnet som en del av fattigdomsproblemet.
I nyere tid
Etter siste løslatelse fra Bjørkelangen av dømte fra rettsoppgjøret i 1954, har tvangsarbeid i praksis vare blitt brukt som straff for løsgjengeri og alkoholmisbruk, særlig overfor løsgjengere og alkoholmisbrukere som hadde flere tidligere reaksjoner for samme forhold.
Anstalter for tvangsarbeid i Norge har vært for menn vært Opstad arbeidshus, Eidsberg arbeidshus og Sem tvangsarbeidshus og pleiehjem, mens kvinner har vært satt inn på Bredtveit i Oslo[2]. Etter hvert som alkoholistomsorgen ble bedre utbygd og frivillige organisasjoner viste stadig større aktivitet for å hjelpe alkoholmisbrukere, gikk tallet på personer anbrakt i tvangsarbeid ned.
Opphevelse
Bestemmelsen om tvangsarbeid i løsgjengerloven av 31. mai 1900 ble opphevet i 1970[2] og institusjonene ble lagt ned eller endret arbeidsfokus. En del av kritikken mot tvangsarbeidesbestemmelsene i loven gikk på at disse virket som en klasselov mot de dårligst stilte i samfunnet.[9] Løsgjengerloven ble opphevet i 2006.[9]
Under den store grunnlovsreformen i 2014 ble det tatt inn en bestemmelse i § 93 om at ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.[2] Imidlertid medfører dette ikke et forbund mot tvungen verneplikt, innsattes arbeid i fengsler, arbeid i nødssituasjoner og normale borgerlige plikter.[7]
Noter og referaner
- ↑ Forholdsregel (også kalt pliktregel eller handlingsregel): er regler som pålegger eller fritar for plikter, som for eksempel påbud, forbud, fritakelser eller tillatelser.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Tvangsarbeid i Store norske leksikon
- ↑ I forhold til folketallet var det ingen land i Europa som tok imot flere utenlandske krigsfanger og tvangsarbeidere enn Norge.
- ↑ Selvom de innsatte ble kalt slaver, har imidlertid aldri slaveri vært benyttet som et formelt straffebegrep
- ↑ Slaverier i Store norske leksikon
- ↑ 6,0 6,1 Fengselsstraff i Norge i Store norske leksikon
- ↑ 7,0 7,1 Straffarbeid i Store norske leksikon
- ↑ Maria Gina Fromreide-Nessler: Arbeidsdriften – uten mål og mening? En case-studie om arbeidsdriften i et norsk fengsel, side 28, Masteravhandling i kriminologi, Universitetet i Oslo, høsten 2014
- ↑ 9,0 9,1 Løsgjengerloven i Store norske leksikon