Velt-Setne (Østre Toten gnr. 273/1)

Velt-Setne er en gard (gnr. 273/1 og 275/9) i Kolbu i Østre Toten kommune. Stedet ligger ytterst i gamle Lund skolekrets, ut mot Totenåsen, og er hovedbølet på matrikkelgarden Velt-Setne. Eiendommen har ca. 130 mål dyrka jord, 39 mål beite, 544 mål skau og 80 mål anna mark.

Velt-Setne
Setne Kolbu.png
Foto: Norske Gardsbruk (1957)
Alt. navn: Lille Setne, Sethne
Sted: Kolbu
Sokn: Kolbu
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 273
Bnr: 1

Ifølge Norske Gardsbruk fra 1997 består bygningsmassen på Velt-Setne av hovedbygning (1750), stabbur (1870), driftsbygning (1953), fjøs (1976), ungdyrfjøs (1979) og redskapshus med gardsverksted (1986). Det hørte også en husmannsplass til garden, men denne er revet.

Eiendommen tilhørte Toten prestegjeld før delinga i 1826, da Kolbu sokn ble lagt til Vestre Toten. I 1908 ble Kolbu utskilt som egen kommune, men i 1964 ble den slått sammen med Østre Toten.

Gardsnavnet

Velt-Setne og nabogarden Stor-Setne har sannsynligvis vært én eiendom. Dette udelte Setne tolkes i Norske Gaardnavne (NG) som norrønt *Setnar. Navnet finnes også flere steder i Trøndelag, i Melhus, Børsa og Tiller. I NG heter det at «Ordet maa have Sammenhæng med sitja, at sidde, og betyder maaske simpelthen: Sæde, Sted, hvor man sidder, bor, altsaa ligebetydende med setr».

Forleddet Velt, som betyr «vesle», viser at Velt-Setne tidligere var mindre enn nabogarden Stor-Setne. I nyere tid har imidlertid de to gardene vært nokså jevnbyrdige.

Historikk 1800-2000

I folketellinga 1801 er det to bruk på Velt-Setne, og i 1838-matrikkelen ser vi at Anders Olsen (ca. 1786-1855) og Jakob Hansen eide hver sin halvpart av garden. Anders Olsen hadde løpenummer 518 (som muligens ble kalt «Nivelsetne)», mens Jakob Hansen var eier av nummer 519.

Anders Olsen (ca. 1786-1855) og Marte Hansdatter (ca. 1779-1851) hadde dattera Oline (1815-90). Hun gifta seg med Johannes Pedersen (1810-55), som var født på plassen Nygardstuggua. De overtok løpenummer 518 i 1853. Det nye brukerparet fikk i hvert fall seks barn, men tre av dem emigrerte til Amerika.

I 1855 døde Johannes Pedersen, bare 45 år gammal. Oline og ungene ble boende på garden, som vilkårsfolk, etter at de alt i 1856 solgte den til Knud Kleven. Han solgte i 1860 videre til Anders Olsen Nøkleby, som i 1876 overdrog eiendommen til Hans Jakobsen på det andre bruket på Velt-Setne. Hans Jakobsen, som var sønn av Jakob Hansen, slo da sammen de to bruka til ett.

Hans Jakobsen Sethne, som også var tømmermann, var gift med Tonette Hansdatter f. Tandsæter. Eldstesønnen Hans H. Sethne (1860-1947) utdanna seg til lærer, og satt også som ordfører i Kolbu i tillegg til at han dreiv som bonde på Velt-Setne. Hans H. Sethne var for øvrig gift tre ganger. Veslebroren hans, Johan (1867-1946), som var gift med den kjente pedagogen Anna Sethne (1872-1961), arbeidde som lærer i Oslo.

Eiendommen har også seinere gått i arv fra far til sønn. Magnus H. Sethne og kona Martha f. Gaardløs overtok i 1920, og alt i 1932 ble garden overdratt til sønnen Hans Sethne (1909-86) og kona Palma f. Nygård (1913-97). Magne Sethne (1938–2023), som var odelsgutt, gifta seg i 1958 med den jevngamle Marie Jorunn Homb (1938-2022) fra Furu, og i 1971 overtok de garden. I 1990-åra var det 18 mjølkekuer på Velt-Setne.

Magne og Marie Jorunn Sethne fikk barna Inger Johanne, Aud Margrethe og Hans Olav. Sønnen overtok Velt-Setne i 2004.

Kilder og litteratur

 
Utsnitt av utfylt spørreskjema fra 1944 (?), der Hans H. Sethne har svart for Velt-Setne. Opplysningene ble sannsynligvis samla inn til en planlagt gards- og ættehistorie for Toten. Gamleordføreren skriver blant annet om kverna på garden: «Det har på nedre Velsetne ("Nivelsetne") været en Kværn hvorom der fortælles: "en og en om senna sa Velsetnekvænna", så det maa ikke ha vært saa svære Greier. Tomter efter Kværnen ses endnu.»

Se også

  • Gardspakke for Setne, Mjøsmuseet avd. Kapp. Her finnes blant annet spørreskjemaet fra 1944 (?), se illustrasjonen ovafor.