Wilhelm Høyen

Wilhelm Kristian Høyen

Wilhelm Kristian Høyen (født 25. juli 1889 i Harstad, død 6. februar 1966 samme sted) var skomaker. Han var nr. 2 i rekken av ti søsken og vokste opp på Ramnes i Tjeldsund. Foreldre var Thore Høie Jakobsen og Anna Elisabeth Johnsen Jakobsen.

Oppvekst

Wilhelm gikk sannsynligvis folkeskolen i Ramsund, 3 km nord for Ramnes. Han fikk tidlig opplæring i skomakeryrket av sin far Thore og hjalp også til på gården. Moren Anna fra Sletten i Sørlavangen ved Evenskjer hadde en ugift og barnløs bror Peter Johnsen med en stor gård i Harstadbotn, som den gang var ei grend i Sandtorg kommune. Thore kjøpte gården for 6000 kr. i 1914 og hele familien flyttet dit. Eiendommen hadde utmark helt opp til Middagsfjellet.

Wilhelm ville gjerne gå videre på skole ettersom han var spesielt flink, men foreldrene ønsket ikke å slippe han. Derimot fikk han lov å ta hyre på Redningsskøyta, en seilbåt som ble brukt til redningsoppdrag. Han ble derfor svært godt kjent langs norskekysten. Ved et opphold i Ålesund traff han Olianne Marie Strand som arbeidet som hushjelp hos byens banksjef. Olianne var fra SyvdeSunnmøre der hun hadde vokst opp sammen med besteforeldre, tante og onkel samt Astrid, et søskenbarn. Wilhelm fikk jobb på en skobutikk i Ålesund med sin skomakerbakgrunn. Etter noen år på denne butikken, ble han tilbudt å overta, men ble i stedet beordret nordover til Harstad av sin far.

Familie og arbeidsliv

Wilhelm og Olianne dro nordover til Harstad og flyttet inn hos bror Jacob i Harstadbotn der de bodde de første årene. Senere ble de innlosjert hos familien Ingulfsen, helt til Wilhelm fikk ei tomt hos sin far og bygde et hus i Botnveien 10, som var ferdigstilt i 1933. Det var stor lykke med eget hus, og det står der faktisk fortsatt (2020).

Wilhelm drev skomakerverksted, først i Strandgata i byen nær apoteket den tiden, senere i sjåen/uthuset rett øst for hovedhuset. Virksomheten startet på 20-tallet og varte helt til rundt 1960. Han fikk 4 barn som vokste opp, Gerd (1920), Terje (1930), Karen (1933) og Vårinn (1935). Han kom på sykehjem, Alders hvile, ca. et år før han døde.

Kilde