Østre Skjerden (Stange gnr. 51/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Østre Skjerden
Skjerden østre i Sbb.JPG
Østre Skjerden i Stange. Fra Stange bygdebok b.1 (1951)
Alt. navn: Skjerden østre, Skjæla
Sted: Vestbygda
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 51
Bnr: 1
Type: Gård

Østre Skjerden er en gård i Stange kommuneHedmarken. Gården ligger ...[1] Nabogårder er bl.a. Kausvol, Spangberg og Vestre Skjerden.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] hevder navnet er sammensatt av skard (skar) og vin.

Tidlige eiere og oppsittere

År Eiere Oppsittere Detaljer
1528 Jon, Asbjørn og Engebret De var oppsittere på hver sin Skjerdengård.
1529 Østre Skjerden var krongods og betalte 1 skippund malt i landskyld. Gården var helgård.
1612-1622 Oluf Skjerden Oluf Skjerden er oppsitter 1612-o. 1620. Hans sønn var Peder Olsen, f. o. 1600, neste oppsitter.
1618-1622 Kronen eier og råder bygselen. Oluf Rekstad er medeier for 1/2 hud. Brynild
1620-1625 Peder Olufsen (ca. 1600-1680) Ifølge fogedregnskapene 1620/21 har Peder overtatt bygselen for 1 skpd. rnalt krongods og 1½ hud bondegods, som hans mor godvillig oppga. (1. tage 35 rdl.). Peder Olufsen (f. o. 1600) er oppsitter 1623, 1625-o. 1680.
1647 Kronen eier og råder bygselen. Lagmannen i Kristiania er medeier for 1 hud og 1/2 hud bondegods. Peder Olufsen
1660 Peder Olufsen I 1660 heter det at oppsitteren er ganske forarmet.
-1669 Johan Dirichsen, dels med full eiendomsrett, dels med bygselrett til Marie kirkes eiendom (prostegods) og noe bondegods Peder Olufsen Ved matrikuleringen 1669 er skylden 1 skpd. tg. 1½ hud. Oppsitter Peder. Det er kongens avhendte gods som Johan Dirichsen eier 17 lispd. i, med bygsel over 8½ lispd. Marie kirkes prostigods og 4½ lispd. bondegods. Det heter da: «Engene er gode, en liden hage med sameierudmark med de andre Skjerdens besiddere, sommerbed i Nødsle sæter på Morskogen. Hommelhage.»
1669-1671 Høylærd mann Christen Nielsen (dr. teologiæ, lektor i Kristiania) Peder Olufsen Ved skjøte 17/5 1669 selger Anne Jensdatter salig Johan Dirichsen sin del i gården til høylærde mann Christen Nielsen, Dr. teologiæ, lektor i Kri­stiania. 29/5 1671 tgl. skjøte på 3 skinn i ø. Skjerden fra Ole Iversen Sandbo i Våge til lektor i Kristiania, Hr. Christen.
1688-1709 Hr. Christen Nielsen (som over), dels med full eiendomsrett, dels med bygsel over kongens gods Hans Mauritsen (-1709) I jordeboken 1688 er Hans Mauritsen oppsitter - skyld 1 skpd. 1½ hud. Lektor i Kristiania eier 1 skpd. ½ hud med bygsel over 1 hud, Kongens, som tidligere har vært Marie kirkes prostigods. 1695 er Hans fritatt for odelskatt av 1 skpd. 6 skinn, tilhørende lektor i Kristiania og av 1 hud Kongens.

Nærmere om noen av de første oppsitterne

Peder Olsen, f. o. 1600, gift med Guri Trulsdatter (skifte 26/10 1666, brt. 138, netto 129 rdr.) . Guri var søster av Svend Trulsen Remmen og var først gift med Laurits og hadde med ham en datter, Ingeborg. Peder Olsen og Guri hadde barna:

  1. Anders, f. o. 1652,
  2. Oluf, f. o. 1652.
  3. Guri.

I 1645 hadde Peder Olufsen 1 husmann og 4 kvinner til hjelp.

Hans Mauritsen (skifte 11/4 1709), gift med Kari Olsdatter Barn:

  1. Ole,
  2. Maurits, f. o. 1680, neste eier.
  3. Kristofer, f. o. 1685, begr. 18/10 1767, 30/11 1721, gift med 1. Anne Tjøstelsdatter Løken, 30/10 1743 gift med 2. Berte Larsdatter (1717-1811). Se Løken.
  4. Eli.
  5. Kjersti.

11/4 1709 er det skifte etter Hans Mauritsen, brt. 93, netto 72 rdr.

Ved matrikuleringen 1723 er hans sønn Maurits Hansen og Kjeld Larsen oppsittere. Lektor i Kristiania eier som før 1 skpd. ½ hud og Kongen 1 hud. Gården har da seter. Ved skjøte 11/8 1728 selger Kongen sin del til Maurits Hansen (1680-1742) og Kjeld Larsen (1675-1756). Ved skifte etter Maurits Hansens kone, Eli Ellefsdatter, 24/7 1742, får enkemannen 3 skinn og sønnene Ellef og Ingvald hver 1½ skinn.

Maurits Hansen (1680-21/12 1742), gift med Eli Ellefsdatter Hosmestad (1690 -15/12 1741), skifte 2/5 1742, brt. 187, netto 160 rdr., her tatt med 6 skinn i Skjerden. Barn:

  1. Hans (1713-14/4 1734),
  2. Ellef, f. 1719, neste eier.
  3. Ingvald, f. 1724, bosatt mell. Bryn, Romedal. 5/11 1745 gift med Anne Thores­datter
  4. Elen, dp. 27/7 1718, d. ung.
  5. Siri (1716-41).
  6. Berte, f. 1728, d. ung.

23/7 1743 ble bygselen på ½ skpd. tg., ¼ hud gitt til sønnen Ellef Mau­ritsen (1719-83). 18/7 1757 innløser Ellef 1½ skinn fra broren Ingvald Mauritsen mellem-Bryhn, Romedal. Etter Kjeld Larsens død i 1756 overtar hans sønn Gunder Kjeldsen (1721-1808) denne del, og 6/4 1756 får han av­kallsskjøte fra sine søsken Lars Kjeldsen m. fl.

Ellef Mauritsen, f. 1719, begr. 20/6 1783, 20/7 1744 gift med Kjersti Jensdatter Norstad (1722-9/1 1797). Barn:

  1. Mogens (1745-54).
  2. Elen, f. 1747, begr. 15/4 1795, 16/11 1772 gift med Erik Andersen (1746-7/6 1802).
  3. Berte, f. 1750, begr. 1787, 4/1 1781 gift med Johannes Nilsen Hammerstad v., f. 1749.
  4. Mari, f. 1761, skifte 22/12 1798, ug.

Eiere og brukere fra ca. 1800

Erik Andersen (1746-1802), 1772 gift med Elen Ellefsdatter. 14/4 1780 gir Jacob Hersleb, justisråd og rektor for den latinske skole i Kristiania bygsel til Gunder Kjeldsens sønn, Kristofer Gundersen, (1748 -1808) med føderåd til foreldrene, og 17/3 1781 gir den samme bygsel for den annen del til Ellef Mauritsens svigersønn Erik Andersen (d. 1802), som snart etter solgte igjen til Ole Jørgensen. Barn:

  1. Mo­gens, dp. 30/1 1774, d. ung.
  2. Anders, dp. 26/9 1779.
  3. Kjersti, dp. 6/7 1788, d. ung.
  4. Berte, dp. 28/11 1790.

Ole Jørgensen

Kjeld Larsen, f. o. 1675, d. 1756, gift med Randi Gundersdtr, f. 1680, d. 1749. Barn:

  1. Lars, f. 1714, begr. 15/12 1772, vestre Skjerden. 1743 gift med enken Guri Pedersdatter Ottestad (1712-20/6 1773).
  2. Karen, dp. 23/9 1716, begr. 7/10 1776, 5/12 1746 gift med Kristofer Larsen Gulkunrud (1717-95).
  3. Gun­der, dp. 8/9 1721, neste bruker.

Gunder Kjeldsen (1721-7/6 1808, skifte 14/6 1808), 8/12 1746 gift med Goro Kristofersdatter Næsten (1725-12/1 1808). Barn:

  1. Kristofer, neste bruker.
  2. Sofie, f. 1749, gift med Ole Olsen Uthus.
  3. Randi, f. 1757, d. ung.

Hovedbygningen ble bygd o. 1750 (restaurert 1880). Kanskje var dette i Gunder Kjeldsens tid?

Kristoffer Gundersen[3] (1748-1808), gift 26. november 1778 med Dorte Simensdatter (1753-1797) . De hadde barna:

  1. Ambjør Kristoffersdatter (1779-1809) på Fokhol.
  2. Anders Kristoffersen (1779-), d. ung,
  3. Gunder Kristoffersen (1781-), neste bruker.
  4. Goro Kristoffersdatter (1778-)
  5. Anne Kristoffersdatter (1793-)

Ved skifte etter Dorte 15/11 1797 møter for barna: Morbrødre Rasmus Hemstad og Simon Finstad.

Kristoffer Gundersen ble i 1799 gift igjen med Magnhild Eriksdatter (1753-1838) fra Bredsvoll . Ved skifte etter Kristofer 11/2 1809 møter for døtrene deres søskenbarn Kristo­fer Hansen Løken.

Gunder Kristoffersen, dp. 9/12 1781, 5/12 1807 gift med Sidsel Larsdatter Otte­stad (1784-20/6 1867), eier av Gulkunrud 1814-16. Barn:

  1. Dorte, f. 9/11 1807,
  2. Lars, f. 7/12 1812,
  3. Kristofer, f. 5/3 1813,
  4. Simen, f. 2/3 1815, Lalumseie, 21/4 1840 gift med Magnhild Pedersdatter Fjestadeier, f. 19/8 1820 i Romedal. Simen Gundersen og Magnhild hadde bl. a. en sønn, Syve­rin Simensen, n. Lalumseie, f. 23/9 1858, 11/6 1878 gift med Berte Marie Larsdatter Måsjøeie, f. 17/5 1856, og disse utvandret i 1879 til Amerika med sin ½ år gamle sønn, Simen Ludvig, f. 22/9 1878, og hadde dessuten sønnen Albert Christopher, f. 12/8 1880 i Minnesota, og denne er far til den ame­rikanske marineattesje i Oslo, oberstløytnant Arthur H. Lalum, f. 8/12 1917 i N. Dakota.

Lars Olsen (Gyrud) var eier en tid. I 1801 var det 1 inderst på den ene del og 2 husmenn på den annen. Skifte 17/5 1802), gift med Eli Halvorsdatter Barn:

  1. Johan, f. 1798,
  2. Lusie, f. 1800.

Ved skifte 1802 møter for barna farbror Kristen Olsen Sørholte.

Lars Larsen (Gyrud) kjøpte gården i 1801 av Lars Olsens enke for 1500 rdr. og føderåd.

Kristoffer Gundersen

1/10 1802 er for den ene halvdel skylden ½ skpd. tg. 9 skinn, hvorav 10 lispd. 3 skinn er Lektors gods, oppsitteren Kristofer Gundersen eier resten. Takst 1050 rdr. Eieren forklarte at han eier ½ hud etter kgl. skjøte for over 30 år siden for 50 rdr., men han har ikke skjøte eller bygselseddel for hånden.

1/10 1802. For den annen ½ part er Lars Larsen oppsitter. Skyld og takst som for den annen del. Eieren opplyste at han har kjøpt gården av forrige eier Lars Olsens enke og skal betale 1500 rdr. og føderåd.

Gunder Kristoffersen

Etter Kristofer Gundersens død i 1808 overtar hans sønn Gunder Kri­stofersen med føderåd til hans mor Magnhild Eriksdatter og ved skjøte 8/4 1811 kjøper Gunder ½ skpd. 9 skinn (Latinskolens) for 1900 rdr. Gunder kjøper i 1814 Gulkunrud.

Ole Jørgensen (1748-1822), gift med Mette Kristiansdatter (1750-1830). Barn:

  1. Jørgen (1786-16/4 1826), 4/4 1812 gift med Ales Olsdatter, v. Skjerden, dp. 25/1 1789- se Muusstuen.
  2. Marte, (1787-31/5 1859), 29/10 1810 gift med Dyre Jensen Kausvold.

Ole Andersen (Nordvie), dp. 2/2 1785, d. 16/5 1864, gift med Kari Larsdatter Hommelstad, Vang (1795-1816) . 1 sønn født på Skjerden: Anders, f. 8/9 1816. Kari døde 10/8 1816, skifte 27/12 1816, brt. 3600, netto 990 rdr. Etter å ha solgt Skjerden kjøpte Ole i 1822 Nashaug i Vang.

Ole Andersen Nordvie kjøper i 1815 hele østre Skjerden og i 1815 kjøper han også ½ mellem Skjerden av Peder Larsen og ved skjøte 12/5 1822 selger Ole Andersen til Kristen Kristensen Ringnes for 4000 spd. Han døde i 1832. Ved skiftet 27/11 1833, 4/1 1834 får enken Berte Mikkelsdatter (Stør) 207 spd. og døtrene Eli og Kari hver 115 spd.

1816 er Ole Andersen eier av hele gården, takst 4000 spd., gjeld 1025 spd. og han betale i sølvskatt 53 spd. 1½ skill. 1818/19 er skylden 1 skpd. 15 lispd. for østre, 1 skpd. 5½ lispd. for den tilhørende del av mellem Skjerden og eiendom­men får sammenligningtall 50.

Kristen Kristensen (Ringnes), (1797-1832), 9/3 1822 gift med Berte Mikkelsdatter (1797-1885) fra Staur. De hadde barna:

  1. Kristen Kristensen (1822-1823)
  2. Eli Kristensdatter (1824-1890), 17/5 1866 gift med stan­dardjunker Ole Thoresen (1836-)
  3. Kari Kristensdatter (1826-1908), 15/2 1856 gift med Lars Næsten (1832-1899).
  4. Kristen Kristensen (1830-1831)

Kristian Larsen (1809-1880) fra Vestre Skjerden var kursmed og giftet seg med enken Berte Mikkelsdatter den 28/12 1833. I 1838 var Kristian Larsen eier - ny skyld 19 dlr. 3 ort og 20 skill. Han var gårdbruker og selveier i 1865[4]. De hadde barna:

  1. Kjersti, f. 27/7 1834, d. 1/4 1870 ug.
  2. Lena Matea, f. 3/2 1837, d. ung.
  3. Lars, f. 13/1 1840, neste eier,
  4. Mikkel, f. 4/3 1842.

Enken Berte ble i 1833 gift igjen med Kristian Larsen, vestre Skjerden, som overtar bruken av gården. Kristian Skjerden drev et større brenne­vinsbrenneri på Skjerden fra 1833 til 27/11 1857, da det brente. Han var en tid eier av Væstad, hvor han drev landhandleri. Han var medlem av for­mannskapet i flere perioder. Ved auksjonsskjøte 13/12 1856 kjøpte han resten av mellem Skjerden for 3882 spd. Han døde i 1879.

Føde­rådsbygningen bygd i 1859 for assuransen for det i 1857 brente brenneri.

At kaffe ikke var daglig drikk i 1880-årene viser en føderådskontrakt av 27/11 1833 fra enken Berte Mikkelsdatter Skjerden til hennes farbror Henrik Olsen (Stør), tidligere på Kjemstad, og hustru Kari Eriksdatter (Ringnes). De skal ha føde, klær, røkt og pleie i sykdomstilfelle mot at de overdrar alt sitt løsøre (takst 373 spd.). «Det bemerkes dog at de ikke nyde oftere kaffe av mig end når samme enten haves og brukes til mig selv eller tilkommende mand eller når denne drik leilighetsvis for fremmede haves i huset.»

Top­hagen i Romedal har tilhørt Kristian Skjerden. Den 29/12 1851 tar statskassen utlegg for brennevinsavgift bl. a. i Tophagen, 30/11 1857 tar statskassen pant for brennevinsavgift hos Kristian Skjerden i 13 hester, 70 kuer og 10 svin for 2296 spd.

Lars Kristiansen, f. 13/1 1840, d. 15/4 1909, 8/9 1881 gift med Oleane Petrine (Trina) Gjestvang (Skjelve), f. 1/8 1839, d. 15/1 1923. Barnløse. Lars Skjerden var medlem av formannskapet og valgtes til ordfører i 1884, men forrettet ikke lenge, da han ble fritatt for vervet etter legeattest.

Hovedbygningen fra 1750 ble restaurert i 1880. Låve med stall og fjøs bygd 1882. Potetbua ble bygget i 1895.

Lars døde 15/4 1909 og hans enke Petrine (Trina) Skjerden, f. Gjestvang, fortsatte bruken til hun i 1914 solgte til sin brorsønn Arne Gjestvang (Skjelve).

Ved matrikuleringen 1880 er Lars Kristiansen eier av østre og hele mellem Skjerden og den får skyld mk. 49,29 (gml. 27 dlr. 3,9).

Arne Peter Gjestvang, f. 13/6 1880, d. 1935, 1914 gift med Marie Østberg (Veflingstad), f. 9/12 1880. Barn:

  1. Lars, f. 22/10 1915, agronom, gårdsbe­styrer på Ringnes.
  2. Anne Marie, f. 16/8 1917,
  3. Else, f. 8/3 1919, barne­pleierske.
  4. Knut, f. 3/7 1922, bokholder Stange Sparebank.

En utlåve ved veien til Hosmestad ble bygd i 1906.

Erik Lysgaard Wollebæk, f. 27/9 1894 - sønn av Carl Th. D. Wollebæk og Kristine, f. Lysgaard. 1926 gift med Aarny Sofie Retvedt, f. 5/2 1902, datter av redaktør Kr. Aug. Retvedt og Grete Sofie, f. Svendsen. Fra 1927 er Erik Wollebæk fra Fåberg eier. Barn:

  1. Carl, f. 16/9 1927,
  2. Hjørdis Anne Elen Retvedt, f. 21/4 1929,
  3. Audveig Kristine, f. 4/11 1930.
  4. Grete Sofie, f. 1/5 1938.

I 1939 skyld mk. 49,29.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1939 er det 2 husmannsplasser: Titerud og Snekkerbakken og 1 in­derstbolig: Svendstua. I 1875 var det 2 husmannsplasser: Titerud's og Snekkerbakken og 4 inderstplasser: Titerud n., Sameien, Svendstua og Bakken med ialt 2 kuer, 2 svin og 2 sauer og med utsæd 5 tønner korn og 10 tønner poteter.

Schjerden Mellem i 1801[5]. (Skal flyttes til egen side).

Østre Skjerden hadde seter i Almenningen Skjerdenvangen, nå nedlagt.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[6][7] hovedkilde.

  1. Norgeskart fra Kartverket
  2. Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. Christopher Gundersen i Historisk befolkningsregister
  4. Skjerden mellem og Skjerden østre i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  5. Schjerden Mellem i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
  6. Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Østre Skjerden (Stange gnr. 51/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder

Koordinater: 60.735961° N 11.162694° Ø