Åsengata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Åsengata Oslo 2014.jpg|Motiv fra Åsengata i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | {{thumb|Åsengata Oslo 2014.jpg|Motiv fra Åsengata i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
'''[[Åsengata (Oslo)|Åsengata]]''' på [[Sandaker (Oslo)|Sandaker]] og [[Torshov (strøk)|Torshov]] i [[bydel Sagene]] i [[Oslo]] går fra krysset med [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] og [[Vogts gate (Oslo)|Vogts gate]] til [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)|Hans Nielsen Hauges gate]]. | |||
*Nr. | Gata har navn etter gården [[Åsen (gård i Oslo)|Åsen]] fra før byutvidelsen i 1857. | ||
Den er tilstøtende til [[Per Kvibergs gate]], [[Lilleborggata (Oslo)|Lilleborggata]] og [[Lammers' gate (Oslo)| Lammers' gate]], | |||
*Nr. 9–15: Tilhører [[Torshovbyen]]. | |||
*Nr. 12: Her hadde [[Organisation Todt]] et lagerområde under [[andre verdenskrig|krigen]]. | *Nr. 12: Her hadde [[Organisation Todt]] et lagerområde under [[andre verdenskrig|krigen]]. | ||
*Nr. 17, | *Nr. 17, 19B og 21B: Del av kvartal i Torshovbyen, ferdig i 1923. | ||
*Nr. 19: [[Torshov kirke]]. | *Nr. 19: [[Torshov kirke]]. | ||
*Nr. 21: ''Halfdansborg'', utskilt fra Lille Aasen etter 1800. Et enetasjes trehus, antakelig ombygd i sveitserstil i 1842, og et halvannet etasjes mushus fra 1868, eid av [[Gunerius Pettersen (1826–1892)|Gunerius Pettersen]] | *Nr. 21: ''Halfdansborg'', utskilt fra [[Lille Åsen (Oslo)|Lille Aasen]] etter 1800. Et enetasjes trehus, antakelig ombygd i sveitserstil i 1842, og et halvannet etasjes mushus fra 1868, eid av [[Gunerius Pettersen (1826–1892)|Gunerius Pettersen]] 1856–1892. | ||
*Nr. 24: På denne adressen, som ikke lenger eksisterer, hadde tyskerne under krigen en brakkeleir på eiendommen og ellers i området, oppført | *Nr. 24: På denne adressen, som ikke lenger eksisterer, hadde tyskerne under [[andre verdenskrig|krigen]] en brakkeleir på eiendommen og ellers i området, oppført som ''[[Sandakerleiren]]'', ([[tysk|ty.]] ''Lager Sandaker'') for [[Kriegsmarine]]. Leiren omfattet hele området bort til daværende [[Vogts gate (Oslo)|Vogts gate]], i dag [[Sandakerveien]], herunder [[Sandaker senter]]. Etter krigen ble denne brukt som lokaler for [[Sjøkrigsskolen]] til den flyttet til [[Laksevåg]] i 1960. | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
| Linje 17: | Linje 20: | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
[[Kategori:Sandaker (Oslo)]] | |||
[[Kategori:Torshov (Oslo)]] | [[Kategori:Torshov (Oslo)]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 1. jan. 2024 kl. 23:44
Motiv fra Åsengata i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Åsengata på Sandaker og Torshov i bydel Sagene i Oslo går fra krysset med Sandakerveien og Vogts gate til Hans Nielsen Hauges gate.
Gata har navn etter gården Åsen fra før byutvidelsen i 1857.
Den er tilstøtende til Per Kvibergs gate, Lilleborggata og Lammers' gate,
- Nr. 9–15: Tilhører Torshovbyen.
- Nr. 12: Her hadde Organisation Todt et lagerområde under krigen.
- Nr. 17, 19B og 21B: Del av kvartal i Torshovbyen, ferdig i 1923.
- Nr. 19: Torshov kirke.
- Nr. 21: Halfdansborg, utskilt fra Lille Aasen etter 1800. Et enetasjes trehus, antakelig ombygd i sveitserstil i 1842, og et halvannet etasjes mushus fra 1868, eid av Gunerius Pettersen 1856–1892.
- Nr. 24: På denne adressen, som ikke lenger eksisterer, hadde tyskerne under krigen en brakkeleir på eiendommen og ellers i området, oppført som Sandakerleiren, (ty. Lager Sandaker) for Kriegsmarine. Leiren omfattet hele området bort til daværende Vogts gate, i dag Sandakerveien, herunder Sandaker senter. Etter krigen ble denne brukt som lokaler for Sjøkrigsskolen til den flyttet til Laksevåg i 1960.
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.