Aasta Kjølseth: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Blant likemenn i politikken: lenker til Olava Pedersen)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(31 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:Valgliste Arbeiderdemokratene Kjølseth.jpg|thumb|300px|Kjølseth som nr. 2 på «Smaabrukernes og Arbeidernes Valgliste» i 1910 (utdrag).]]
<onlyinclude>{{Thumb|Aasta Kjølseth.jpg|Aasta Kjølseth|Fra Totens bygdebok II (1953)}}'''[[Aasta Kjølseth]]''' (født 26. august 1867 på [[Kjølset (Østre Toten)|Kjølset]] i Østre Toten, død 3. september 1942) var lærerinne ved [[Østre Toten middelskole]]. Hun var skolens bestyrer 1921 og 1926-29. Kjølseth var trulig den første kvinnelige studenten fra Toten (1887), og 1910-1913 satt hun som første kvinne i Østre Totens herredsstyre (for [[Arbeiderdemokratene]]). Hun var også styremedlem i [[Østre Toten folkeboksamling]].</onlyinclude>
'''[[Aasta Kjølseth]]''' (født 26. august 1867 på [[Kjølset]] i Østre Toten, død 3. september 1942) var lærerinne ved [[Østre Toten middelskole]]. Hun var skolens bestyrer 1921 og 1926-29. Kjølseth var trulig den første kvinnelige studenten fra Toten (1887), og 1910-1913 satt hun som første kvinne i Østre Totens herredsstyre ([[Arbeiderdemokratene]]).</onlyinclude>


== Kvinnelig student og skolebestyrer ==
== Kvinnelig student og skolebestyrer ==


<onlyinclude>Hun vokste opp på storgarden Kjølset i [[Balke sokn]], som datter av Kristian Paulsen og Olave Klara Kjølseth. Aasta og minst  to av brødrene tok videre skolegang.<ref>I 1875 var storebroren Paul (f. 1854) kadett (offiserselev) i Christiania, mens veslebroren Haakon også var skoleelev (uspesifisert), jf. folketellinga i 1875 for Østre Toten.</ref> Aasta Kjølseth ble student i 1887, bare tre år etter at [[Universitetet i Oslo]] ble åpna for kvinner. Hun ble cand. philos. (?) i 1889 og begynte å arbeide som lærerinne. Fra 1895 var Aasta Kjølseth ansatt ved middelskolen i hjembygda Østre Toten. I 1921 var hun noen måneder konstituert som bestyrer, men gikk tilbake til ordinær undervisning da [[Sverre Nordberg]] ble ansatt i stillinga. Etter at han i 1926 forlot skolen, kom Kjølseth imidlertid tilbake som bestyrer. Hun leda middelskolen fram til hun søkte avskjed i 1929.<ref>Totens bygdebok II, s. 623.</ref></onlyinclude>
<onlyinclude>Hun vokste opp på storgarden Kjølset i [[Balke sokn]], som datter av Kristian Paulsen og Olave Klara Kjølseth. Aasta og flere av søsknene tok videre skolegang. Dette gjaldt blant annet broren [[Paul Kjølseth (1853-1905)|Paul]], som ble offiser, og søstera [[Marie Kjølseth]] (lege).<noinclude><ref>Også veslebroren Haakon var skoleelev (uspesifisert), jf. folketellinga i 1875 for Østre Toten.</ref></noinclude> Aasta Kjølseth ble student i 1887, bare tre år etter at [[Universitetet i Oslo]] ble åpna for kvinner. Kjølseth var ei av de seks jentene i [[Ragna Nielsen]]s første artiumskull. Hun ble cand. philos. (?) i 1889 og begynte å arbeide som lærerinne. </onlyinclude>
{{Thumb|Ragna Nielsens latin- og realskole første kull 1887 OB.F18874a.jpg|Aasta Kjølseth (nr. 2 fra venstre i bakerste rekke) tilhørte Ragna Nielsens første artiumskull.|Ludwik Szacinski (1887)}}
Fra 1895 var Aasta Kjølseth ansatt ved middelskolen i hjembygda Østre Toten, der hun underviste i engelsk, matematikk og geografi. I 1921 var hun noen måneder konstituert som bestyrer, men gikk tilbake til ordinær undervisning da [[Sverre Nordberg]] ble ansatt i stillinga. Etter at han i 1926 forlot skolen, kom Kjølseth imidlertid tilbake som bestyrer. Hun leda middelskolen fram til hun søkte avskjed i 1929.<noinclude><ref>Totens bygdebok II, s. 623.</ref></noinclude> [[Aftenposten]] skreiv 20. juni 1929 at det skulle arrangeres en fest for Kjølseth i [[Festiviteten (Østre Toten)|Festiviteten]] i forbindelse med at hun skulle slutte.
 
{{sitat|Frøken Kjølseth har i alle disse år vært skolens eneste lærer i engelsk og dertil lest matematikk og geografi. Det er et godt bevis på hvilken energisk og dyktig lærer Kjølseth er, at blandt alle de mangfoldige hundre elever hun har ført til middelskoleeksamen, er det bare en to-tre stykker som har strøket i engelsk og ingen i matematikk.}}


== Blant likemenn i politikken ==
== Blant likemenn i politikken ==
 
[[Bilde:Valgliste Arbeiderdemokratene Kjølseth.jpg|thumb|250px|Kjølseth som nr. 2 på «Smaabrukernes og Arbeidernes Valgliste» i 1910 (utdrag). Ei anna kvinne, [[Olava Pedersen]], sto på fjerdeplass.]]
Foran kommunevalget i 1910 stilte [[Arbeiderdemokratene]] i [[Hoff sokn]] i Østre Toten ei liste med to kvinner blant de fire første nominerte. Mens urmakerkona [[Olava Pedersen|Olave Pedersen]] sto på fjerdeplass, var "Lærerinde Aasta Kjølseth" nominert som nr. 2. Pedersen kom ikke inn, men Aasta Kjølseth ble bygdas første kvinnelige herredsstyrerepresentant. Hun ble også valgt inn i formannskapet.
Foran kommunevalget i 1910 stilte [[Arbeiderdemokratene]] i [[Hoff sokn]] i Østre Toten ei liste med to kvinner blant de fire første nominerte. Mens urmakerkona [[Olava Pedersen|Olave Pedersen]] sto på fjerdeplass, var "Lærerinde Aasta Kjølseth" nominert som nr. 2. Pedersen kom ikke inn, men Aasta Kjølseth ble bygdas første kvinnelige herredsstyrerepresentant. Hun ble også valgt inn i formannskapet.


Etter denne perioden kom ikke Kjølseth tilbake i herredsstyret, men var vararepresentant 1919-22. Da hadde hun meldt overgang til [[Arbeiderpartiet]].<ref>Opplandsarkivets avskrift av valgresultater 1902-37.</ref> På 1930-tallet var hun også formann i vergerådet.<ref>Totens bygdebok II, s. 623.</ref> Først i 1945 ble kvinne nr. 2 valgt inn i herredstyret i Østre Toten.<ref>Opplandsarkivets avskrift av valgresultater 1945-75.</ref>
Etter denne perioden kom ikke Kjølseth tilbake i herredsstyret, men var vararepresentant 1919-22. Da hadde hun meldt overgang til [[Arbeiderpartiet]].<ref>Opplandsarkivets avskrift av valgresultater 1902-37.</ref> På 1930-tallet var hun også formann i vergerådet.<ref>Totens bygdebok II, s. 623.</ref> Først i 1945 ble de neste kvinnene ([[Marie Steen]] og [[Eva Heiberg]]) valgt inn i herredstyret i Østre Toten.<ref>Opplandsarkivets avskrift av valgresultater 1945-75.</ref>


== Frøken med husholderske ==
== Frøken med husholderske ==
Linje 16: Linje 19:
Kjølseth bygde ca. 1902 huset Gilloug (Gihlhaug), på tomt fra garden [[Gile (Østre Toten)|Gile]].<ref>Norske Gardsbruk 1957.</ref> Huset lå like ved arbeidsplassen hennes, middelskolen. Hun gifta seg aldri, men bodde allikevel ikke aleine. I 1910 hadde hun både ei yngre husholderske og ei eldre dame til å gjøre husarbeid for seg, og i tillegg bodde en 14 år gammal gutt på Gilloug.<ref>Folketellinga i 1910 for Østre Toten.</ref> Han var trulig elev på middelskolen, med hybel hos frk. Kjølseth. Huset brant ned i 2000-åra.
Kjølseth bygde ca. 1902 huset Gilloug (Gihlhaug), på tomt fra garden [[Gile (Østre Toten)|Gile]].<ref>Norske Gardsbruk 1957.</ref> Huset lå like ved arbeidsplassen hennes, middelskolen. Hun gifta seg aldri, men bodde allikevel ikke aleine. I 1910 hadde hun både ei yngre husholderske og ei eldre dame til å gjøre husarbeid for seg, og i tillegg bodde en 14 år gammal gutt på Gilloug.<ref>Folketellinga i 1910 for Østre Toten.</ref> Han var trulig elev på middelskolen, med hybel hos frk. Kjølseth. Huset brant ned i 2000-åra.


Aasta Kjølseth ble gravlagt på kirkegarden i [[Totenvika]], ved sida av slektningene sine på Kjølset. Gravminnet er trulig borte.<ref>DIS Norge - gravminner.</ref>
Aasta Kjølseth ble gravlagt på kirkegarden i [[Totenvika]], ved sida av slektningene på Kjølset. Gravminnet er trulig borte.<ref>DIS Norge - gravminner.</ref>
[[Bilde:Faksimile Aftenposten 1929 om Aasta Kjølseth.JPG|thumb|200px|Faksimile fra Aftenposten 20. juni 1929 om Aasta Kjølseths avskjed med Østre Totens middelskole.]]


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 24: Linje 28:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*''Aftenposten'', 20. juni 1929: «Skolebestyrer frk. Åsta Kjølseth»
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=0528&mode=gp DIS Norge - gravminner]
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=0528&mode=gp DIS Norge - gravminner]
*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/1875OEToten/index.html Folketellinga i 1875 for Østre Toten, søk på "Kjølseth"]
*{{folketelling |pf01052098001574|Aasta Kristiansdatter|1875|Østre Toten prestegjeld}}.
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00528&gardpostnr=388&personpostnr=2238&merk=2238#ovre Folketellinga i 1900 for Østre Toten]
*{{folketelling |pf01037091002238|Aasta Kjølseth|1900|Østre Toten herred}}.
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036441005657/ Folketellinga i 1910 for Østre Toten]
*{{folketelling |pf01037091004202|Aasta Kjølseth|1900|Østre Toten herred}}.
*[[Norske Gardsbruk]], Oppland fylke V, Hadeland, Land og Toten II, 1957.
*{{folketelling |pf01036441005657|Aasta Kjølseth|1910|Østre Toten herred}}.
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av valgresultater 1902-37.]
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_2.pdf Opplandsarkivets avskrift av valgresultater 1945-75.]
*''Avskrift av kommunevalgresultater i Oppland fylke  B. 1 : 1902-1937''. Utg. Opplandsarkivet. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021062248653}}.
*[[Totens bygdebok]] II, s. 623.
*''Avskrift av kommunevalgresultater i Oppland fylke  B. 2 : 1945-1975''. Utg. Opplandsarkivet. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020022648046}}.  
*{{Totens bygdebok II}}, s. 623.
*Østre Toten kommunearkiv: Brev fra styret i Østre Toten folkeboksamling, datert 14. desember 1898.
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01037091004202|Aasta Kjølseth}}.


{{DEFAULTSORT:Kjølseth, Aasta}}
{{DEFAULTSORT:Kjølseth, Åsta}}


[[Kategori:Skolefolk]]
[[Kategori:Skolefolk]]
[[Kategori:Middel- og realskole]]
[[Kategori:Middel- og realskole]]
[[Kategori:Personer fra Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]
[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1867]]
[[Kategori:Fødsler i 1867]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
[[Kategori:Stemmerett]]
{{F1}}
{{F1}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:55

Aasta Kjølseth
Foto: Fra Totens bygdebok II (1953)

Aasta Kjølseth (født 26. august 1867 på Kjølset i Østre Toten, død 3. september 1942) var lærerinne ved Østre Toten middelskole. Hun var skolens bestyrer 1921 og 1926-29. Kjølseth var trulig den første kvinnelige studenten fra Toten (1887), og 1910-1913 satt hun som første kvinne i Østre Totens herredsstyre (for Arbeiderdemokratene). Hun var også styremedlem i Østre Toten folkeboksamling.

Kvinnelig student og skolebestyrer

Hun vokste opp på storgarden Kjølset i Balke sokn, som datter av Kristian Paulsen og Olave Klara Kjølseth. Aasta og flere av søsknene tok videre skolegang. Dette gjaldt blant annet broren Paul, som ble offiser, og søstera Marie Kjølseth (lege).[1] Aasta Kjølseth ble student i 1887, bare tre år etter at Universitetet i Oslo ble åpna for kvinner. Kjølseth var ei av de seks jentene i Ragna Nielsens første artiumskull. Hun ble cand. philos. (?) i 1889 og begynte å arbeide som lærerinne.

Aasta Kjølseth (nr. 2 fra venstre i bakerste rekke) tilhørte Ragna Nielsens første artiumskull.
Foto: Ludwik Szacinski (1887)

Fra 1895 var Aasta Kjølseth ansatt ved middelskolen i hjembygda Østre Toten, der hun underviste i engelsk, matematikk og geografi. I 1921 var hun noen måneder konstituert som bestyrer, men gikk tilbake til ordinær undervisning da Sverre Nordberg ble ansatt i stillinga. Etter at han i 1926 forlot skolen, kom Kjølseth imidlertid tilbake som bestyrer. Hun leda middelskolen fram til hun søkte avskjed i 1929.[2] Aftenposten skreiv 20. juni 1929 at det skulle arrangeres en fest for Kjølseth i Festiviteten i forbindelse med at hun skulle slutte.

Frøken Kjølseth har i alle disse år vært skolens eneste lærer i engelsk og dertil lest matematikk og geografi. Det er et godt bevis på hvilken energisk og dyktig lærer Kjølseth er, at blandt alle de mangfoldige hundre elever hun har ført til middelskoleeksamen, er det bare en to-tre stykker som har strøket i engelsk og ingen i matematikk.

Blant likemenn i politikken

Kjølseth som nr. 2 på «Smaabrukernes og Arbeidernes Valgliste» i 1910 (utdrag). Ei anna kvinne, Olava Pedersen, sto på fjerdeplass.

Foran kommunevalget i 1910 stilte Arbeiderdemokratene i Hoff sokn i Østre Toten ei liste med to kvinner blant de fire første nominerte. Mens urmakerkona Olave Pedersen sto på fjerdeplass, var "Lærerinde Aasta Kjølseth" nominert som nr. 2. Pedersen kom ikke inn, men Aasta Kjølseth ble bygdas første kvinnelige herredsstyrerepresentant. Hun ble også valgt inn i formannskapet.

Etter denne perioden kom ikke Kjølseth tilbake i herredsstyret, men var vararepresentant 1919-22. Da hadde hun meldt overgang til Arbeiderpartiet.[3] På 1930-tallet var hun også formann i vergerådet.[4] Først i 1945 ble de neste kvinnene (Marie Steen og Eva Heiberg) valgt inn i herredstyret i Østre Toten.[5]

Frøken med husholderske

Kjølseth bygde ca. 1902 huset Gilloug (Gihlhaug), på tomt fra garden Gile.[6] Huset lå like ved arbeidsplassen hennes, middelskolen. Hun gifta seg aldri, men bodde allikevel ikke aleine. I 1910 hadde hun både ei yngre husholderske og ei eldre dame til å gjøre husarbeid for seg, og i tillegg bodde en 14 år gammal gutt på Gilloug.[7] Han var trulig elev på middelskolen, med hybel hos frk. Kjølseth. Huset brant ned i 2000-åra.

Aasta Kjølseth ble gravlagt på kirkegarden i Totenvika, ved sida av slektningene på Kjølset. Gravminnet er trulig borte.[8]

Faksimile fra Aftenposten 20. juni 1929 om Aasta Kjølseths avskjed med Østre Totens middelskole.

Referanser

  1. Også veslebroren Haakon var skoleelev (uspesifisert), jf. folketellinga i 1875 for Østre Toten.
  2. Totens bygdebok II, s. 623.
  3. Opplandsarkivets avskrift av valgresultater 1902-37.
  4. Totens bygdebok II, s. 623.
  5. Opplandsarkivets avskrift av valgresultater 1945-75.
  6. Norske Gardsbruk 1957.
  7. Folketellinga i 1910 for Østre Toten.
  8. DIS Norge - gravminner.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker