Alna: Forskjell mellom sideversjoner
(→Løp) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (21 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Infoboks elv | ||
'''Alna''' ('''Alnaelva''', før [[1600-tallet]] '''Brynselva''' og nederst '''Klosterelva''', deretter '''Loelva''' opp til vår tid) er ei elv i [[Oslo kommune]]. Den renner fra [[Alnsjøen]] i [[Lillomarka]] til [[Bjørvika]] hvor den renner ut i [[Oslofjorden]]. Lengden er ca. femten kilometer. | | navn = Alna | ||
| bilde = Alna 3.jpg | |||
| bildetekst = Alna i [[Svartdalsparken]]{{byline|Ida Tolgensbakk}} | |||
| altnavn = Alnaelva, Brynselva, Klosterelva, Loelva | |||
| lengde = 15 | |||
| fall = 237 | |||
| middelvannføring = 1,35 | |||
| nedslagsfelt = 68,36 | |||
| kilde = [[Alnsjøen]] | |||
| kildehøyde = 237 | |||
| utløp = [[Oslofjorden]] | |||
| utløphøyde = 0 | |||
| gjennom = [[Brynsfossen]]<br />[[Kværnerfallene]] | |||
| sideelver = [[Breisjøbekken]]<br />[[Steinsbruvannbekken]]<br />[[Tokerudbekken]]<br />[[Østensjøbekken]] | |||
}} | |||
'''[[Alna]]''' ('''Alnaelva''', før [[1600-tallet]] '''Brynselva''' og nederst '''Klosterelva''', deretter '''Loelva''' opp til vår tid) er ei elv i [[Oslo kommune]]. Den renner fra [[Alnsjøen]] i [[Lillomarka]] til [[Bjørvika]] hvor den renner ut i [[Oslofjorden]]. Lengden er ca. femten kilometer. | |||
==Navn== | ==Navn== | ||
| Linje 12: | Linje 27: | ||
Elva renner østover fra Alnsjøen, nord for [[Ammerud (strøk)|Ammerud]]. Den tar i det området opp to bekker, [[Breisjøbekken]] og [[Steinsbruvannbekken]]. Deretter renner den sørover, øst for Ammerud-bebyggelsen, krysser [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]. Ved [[Grorud stasjon]] tar den opp [[Tokerudbekken]]. Den renner videre nedover [[Groruddalen]]. Der, og spesielt i [[Smalvolldalen]], har den mange buktninger som kan forklare navnet dersom tolkningn ''aln'' er riktig. Nedenfor Grorud tar den opp [[Østensjøbekken]] som kommer fra [[Østensjøvannet]] og er Alnas største vanntilførsel fra sør. | Elva renner østover fra Alnsjøen, nord for [[Ammerud (strøk)|Ammerud]]. Den tar i det området opp to bekker, [[Breisjøbekken]] og [[Steinsbruvannbekken]]. Deretter renner den sørover, øst for Ammerud-bebyggelsen, krysser [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]. Ved [[Grorud stasjon]] tar den opp [[Tokerudbekken]]. Den renner videre nedover [[Groruddalen]]. Der, og spesielt i [[Smalvolldalen]], har den mange buktninger som kan forklare navnet dersom tolkningn ''aln'' er riktig. Nedenfor Grorud tar den opp [[Østensjøbekken]] som kommer fra [[Østensjøvannet]] og er Alnas største vanntilførsel fra sør. | ||
Nedenfor Bryn renner den vestover langs skrenten mot [[Høyenhall (strøk)|Høyenhall]]-området. Der dalen snevrer inn og blir mørkere kalles den [[Svartdalen]]. Elva krysser [[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]], og danner så [[Kværnerfallene]]. Etter disse renner den sørover. Det opprinnelige løpet førte elva til [[Sørenga (Oslo)|Sørenga]] på østsiden av Bjørvika. I [[1922]] ble den lagt i kulvert til [[Kongshavn]], rundt 900 meter sør for det opprinnelige utløpet. | Nedenfor Bryn renner den vestover langs skrenten mot [[Høyenhall (strøk)|Høyenhall]]-området. Der dalen snevrer inn og blir mørkere kalles den [[Svartdalsparken|Svartdalen]]. Elva krysser [[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]], og danner så [[Kværnerfallene]]. Etter disse renner den sørover. Det opprinnelige løpet førte elva til [[Sørenga (Oslo)|Sørenga]] på østsiden av Bjørvika. I [[1922]] ble den lagt i [[kulvert]] til [[Kongshavn]], rundt 900 meter sør for det opprinnelige utløpet. | ||
Det tidligere utløpet er sterkt knyttet til byens historie, for det var rundt dette at Oslo ble grunnlagt omkring år [[1000]]. I forbindelse med tusenårsjubileet i [[2000]] valgte man å markere dette området ved å gjenskape vannspeilet i [[Middelalderparken]]. | Det tidligere utløpet er sterkt knyttet til byens historie, for det var rundt dette at Oslo ble grunnlagt omkring år [[1000]]. I forbindelse med tusenårsjubileet i [[2000]] valgte man å markere dette området ved å gjenskape vannspeilet i [[Middelalderparken]]. | ||
| Linje 20: | Linje 35: | ||
Grunnleggelsen av Oslo ved Alnas utløp henger ikke bare sammen med at den var en viktig drikkevannskilde. Den utgjorde også en naturlig havn, og man kunne trekke skip opp elva og komme seg videre inn i landet. [[Håkon IV Håkonsson]] fikk i [[1226]] trukket 34 skip oppover, og gjennom innsjøer og andre elver kunne han møte [[ribbungene]] til sjøslag på [[Øyeren]] og [[Mjøsa]]. | Grunnleggelsen av Oslo ved Alnas utløp henger ikke bare sammen med at den var en viktig drikkevannskilde. Den utgjorde også en naturlig havn, og man kunne trekke skip opp elva og komme seg videre inn i landet. [[Håkon IV Håkonsson]] fikk i [[1226]] trukket 34 skip oppover, og gjennom innsjøer og andre elver kunne han møte [[ribbungene]] til sjøslag på [[Øyeren]] og [[Mjøsa]]. | ||
Det er flere fall i elva, hvor det tidlig kom industri. Både kogne og biskop hadde kverner, og man opprettet også sager og annen virksomhet. De viktigste fallene hvor det oppsto industri drevet av vannkraft er [[Kværnerfallene]], [[Nygårdsfoss]] nedenfor [[Etterstad (strøk)|Etterstad]], [[Brynsfossen]] på Bryn og [[Leirfossen]] på [[Grorud (strøk)|Grorud]]. Industrien vokste med årene, og på 1800-tallet lå det flere viktige bedrifter ved Alna, blant annet [[Grorud Textilfabrik]] ved Leirfossen og [[Joh. | Det er flere fall i elva, hvor det tidlig kom industri. Både kogne og biskop hadde kverner, og man opprettet også sager og annen virksomhet. De viktigste fallene hvor det oppsto industri drevet av vannkraft er [[Kværnerfallene]], [[Nygårdsfoss]] nedenfor [[Etterstad (strøk)|Etterstad]], [[Brynsfossen]] på Bryn og [[Leirfossen]] på [[Grorud (strøk)|Grorud]]. Industrien vokste med årene, og på 1800-tallet lå det flere viktige bedrifter ved Alna, blant annet [[Grorud Textilfabrik]] ved Leirfossen og [[Joh. Petersen A/S Lin og Bomullsvarefabrikk]] ved Brynsfossen. Den mest kjente av bedriftene i vår tid er nok [[Kværner Brug]], grunnlagt i [[1853]] ved Kværnerfallene; den ble en av landets største industribedrifter. I [[1930]] ble Alnas kilder regulert til drikkevann, og bedriftene måtte da gå over til elektrisk kraft. | ||
Ved utløpet kom det allerede omkring år [[1300]] teglverksindustri, og dette spredde seg og var lenge en viktig aktivitet ved Alna. Årsaken er at elva fører med seg leire som er svært godt egnet til dette. Det første teglverket er knyttet til [[Håkon V Magnusson]], som trengte tegl til blant annet utvidelse av [[Oslo kongsgård]] og til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. På slutten av 1800-tallet vokste teglindustrien ved elva, med flere teglverk i [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]], på Etterstad, Bryn og [[Breivoll]]. | Ved utløpet kom det allerede omkring år [[1300]] teglverksindustri, og dette spredde seg og var lenge en viktig aktivitet ved Alna. Årsaken er at elva fører med seg leire som er svært godt egnet til dette. Det første teglverket er knyttet til [[Håkon V Magnusson]], som trengte tegl til blant annet utvidelse av [[Oslo kongsgård]] og til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. På slutten av 1800-tallet vokste teglindustrien ved elva, med flere teglverk i [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]], på Etterstad, Bryn og [[Breivoll]]. | ||
| Linje 26: | Linje 41: | ||
==Rehabilitering== | ==Rehabilitering== | ||
{{ | {{Thumb|Middelalderparken1.JPG|Vannspeilet i Middelalderparken viser Alnas opprinnelige utløp. {{byline|Helge Høifødt}}}} | ||
Forurensningen av elva økte i takt med utbygging av industri og boligbebyggelse. I [[1992]] startet Oslo kommune «Aksjon Alna», med | Forurensningen av elva økte i takt med utbygging av industri og boligbebyggelse. I [[1992]] startet Oslo kommune «Aksjon Alna», med [[Alnastien|turveier]] langs elva, rensing og andre tiltak. I 2000 ble Alnaelva miljøpark anlagt mellom [[Furuset (strøk)|Furuset]] og [[Nedre Kalbakkvei]]. Vannspeilet i Middelalderparken får tilført vann fra andre kilder, men det er planer om å gjenåpne det gamle løpet slik at det kan få naturlig tilførsel. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil: | Fil:Oslo, bru for Trondheimsveien over Alna.jpg|Bru for Trondheimsveien over Alna på Grorud.{{byline|Roy Olsen|2008}} | ||
Fil:AlnaKalbakken.jpg|Alna ved steinhvelvbrua på Kalbakken. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]] (2011)}} | |||
Fil:Oslo, Alna-2.jpg|Alna mellom Kalbakkveien og Gangstuveien på Grorud.{{byline|Roy Olsen|2012}} | |||
Fil:Alnainn2.JPG|Elva går under bakken ved Nedre Kalbakken. {{byline|Hans Høydalsvik|2020}} | |||
Fil:Alnaut.JPG|- og kommer ut ved Terminalveien på Alfaset-3. {{byline|Hans Høydalsvik|2020}} | |||
Fil:AlnaBryn.jpg|Alna nordøst for Bryn. {{byline|Leif-Harald Ruud (2008)}} | |||
Fil:Alnaelva ved Bryn bru november 2015.jpg|Alna sett fra Bryn bru.{{byline|Stig Rune Pedersen|2015}} | Fil:Alnaelva ved Bryn bru november 2015.jpg|Alna sett fra Bryn bru.{{byline|Stig Rune Pedersen|2015}} | ||
Fil:Oslo, Alna ved Bryn stasjon.jpg|Alna ved Bryn stasjon. {{byline|Roy Olsen|2008}} | |||
Fil:Brynsfossen.JPG|[[Brynsfossen]] i flom 2. desember 2007.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2007}} | Fil:Brynsfossen.JPG|[[Brynsfossen]] i flom 2. desember 2007.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2007}} | ||
Fil:AlnaKvarner01.jpg|Parti fra Alna nedenfor Fagerlia i 2010. Turveien på østsiden er ennå ikke ferdig. {{byline|Leif-Harald Ruud (2010)}} | |||
Fil:Ruiner Alna.jpg|Forsømte industribygninger i Svartdalen. {{byline|Ida Tolgensbakk|2012}} | |||
Fil:AlnaSvartdal.jpg|Alna i Svartdalen. {{byline|Leif-Harald Ruud (2013)}} | |||
Fil:AlnaKvarner02.jpg|Alna ved Kværner med Vålerenga kirke i bakgrunnen. {{byline|Leif-Harald Ruud (2004)}} | |||
Fil:Alnaosen.JPG|I [[1922]] ble den lagt i kulvert til [[Kongshavn]], rundt 900 meter sør for det opprinnelige utløpet.{{byline|Hans Høydalsvik|2020}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 44: | Linje 70: | ||
[[Kategori:Elver og bekker]] | [[Kategori:Elver og bekker]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Alnavassdraget| ]] | |||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|59.96647|N|10.8594|Ø}} | {{artikkelkoord|59.96647|N|10.8594|Ø}} | ||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:06
| Alna | |
|---|---|
| |
| Alna i Svartdalsparken Foto: Ida Tolgensbakk
| |
| Basisopplysninger | |
| Alt. navn: | Alnaelva, Brynselva, Klosterelva, Loelva |
| Lengde: | 15 km |
| Samlet fall: | 237 m |
| Middelvannføring: | 1,35 m³/s |
| Nedslagsfelt: | 68,36 km² |
| Kilde: | Alnsjøen |
| Høyde ved kilde | 237 moh. |
| Utløp: | Oslofjorden |
| Høyde ved utløp: | 0 moh. |
| Renner gjennom: | Brynsfossen Kværnerfallene |
| Sideelver: | Breisjøbekken Steinsbruvannbekken Tokerudbekken Østensjøbekken |
Alna (Alnaelva, før 1600-tallet Brynselva og nederst Klosterelva, deretter Loelva opp til vår tid) er ei elv i Oslo kommune. Den renner fra Alnsjøen i Lillomarka til Bjørvika hvor den renner ut i Oslofjorden. Lengden er ca. femten kilometer.
Navnet Alna kommer enten av norrønt aln (albue, buktning) på grunn av elvas buktende løp, eller av al- (vokse) på grunn av den skiftende vannføringen. Brynselva henger sammen med at elva krysser Bryn, mens Klosterelva i den nederste delen må henge sammen med et kloster i det gamle Oslo. Loelva som navn dukker opp hos Peder Claussøn Friis, som mente Oslo måtte bety «Loelvas os», og dermed mente at Lo måtte være et eldre navn, men det er ikke belegg for et slikt navn før hans tid, og stedsnavnet Oslo har annen forklaring.
Løp
Elva renner østover fra Alnsjøen, nord for Ammerud. Den tar i det området opp to bekker, Breisjøbekken og Steinsbruvannbekken. Deretter renner den sørover, øst for Ammerud-bebyggelsen, krysser Trondheimsveien. Ved Grorud stasjon tar den opp Tokerudbekken. Den renner videre nedover Groruddalen. Der, og spesielt i Smalvolldalen, har den mange buktninger som kan forklare navnet dersom tolkningn aln er riktig. Nedenfor Grorud tar den opp Østensjøbekken som kommer fra Østensjøvannet og er Alnas største vanntilførsel fra sør.
Nedenfor Bryn renner den vestover langs skrenten mot Høyenhall-området. Der dalen snevrer inn og blir mørkere kalles den Svartdalen. Elva krysser Enebakkveien, og danner så Kværnerfallene. Etter disse renner den sørover. Det opprinnelige løpet førte elva til Sørenga på østsiden av Bjørvika. I 1922 ble den lagt i kulvert til Kongshavn, rundt 900 meter sør for det opprinnelige utløpet.
Det tidligere utløpet er sterkt knyttet til byens historie, for det var rundt dette at Oslo ble grunnlagt omkring år 1000. I forbindelse med tusenårsjubileet i 2000 valgte man å markere dette området ved å gjenskape vannspeilet i Middelalderparken.
Bruk
Grunnleggelsen av Oslo ved Alnas utløp henger ikke bare sammen med at den var en viktig drikkevannskilde. Den utgjorde også en naturlig havn, og man kunne trekke skip opp elva og komme seg videre inn i landet. Håkon IV Håkonsson fikk i 1226 trukket 34 skip oppover, og gjennom innsjøer og andre elver kunne han møte ribbungene til sjøslag på Øyeren og Mjøsa.
Det er flere fall i elva, hvor det tidlig kom industri. Både kogne og biskop hadde kverner, og man opprettet også sager og annen virksomhet. De viktigste fallene hvor det oppsto industri drevet av vannkraft er Kværnerfallene, Nygårdsfoss nedenfor Etterstad, Brynsfossen på Bryn og Leirfossen på Grorud. Industrien vokste med årene, og på 1800-tallet lå det flere viktige bedrifter ved Alna, blant annet Grorud Textilfabrik ved Leirfossen og Joh. Petersen A/S Lin og Bomullsvarefabrikk ved Brynsfossen. Den mest kjente av bedriftene i vår tid er nok Kværner Brug, grunnlagt i 1853 ved Kværnerfallene; den ble en av landets største industribedrifter. I 1930 ble Alnas kilder regulert til drikkevann, og bedriftene måtte da gå over til elektrisk kraft.
Ved utløpet kom det allerede omkring år 1300 teglverksindustri, og dette spredde seg og var lenge en viktig aktivitet ved Alna. Årsaken er at elva fører med seg leire som er svært godt egnet til dette. Det første teglverket er knyttet til Håkon V Magnusson, som trengte tegl til blant annet utvidelse av Oslo kongsgård og til Mariakirken. På slutten av 1800-tallet vokste teglindustrien ved elva, med flere teglverk i Lodalen, på Etterstad, Bryn og Breivoll.
Rehabilitering
Forurensningen av elva økte i takt med utbygging av industri og boligbebyggelse. I 1992 startet Oslo kommune «Aksjon Alna», med turveier langs elva, rensing og andre tiltak. I 2000 ble Alnaelva miljøpark anlagt mellom Furuset og Nedre Kalbakkvei. Vannspeilet i Middelalderparken får tilført vann fra andre kilder, men det er planer om å gjenåpne det gamle løpet slik at det kan få naturlig tilførsel.
Galleri
Bru for Trondheimsveien over Alna på Grorud.Foto: Roy Olsen (2008).
Alna ved steinhvelvbrua på Kalbakken.Foto: Leif-Harald Ruud (2011)
Alna mellom Kalbakkveien og Gangstuveien på Grorud.Foto: Roy Olsen (2012).
Elva går under bakken ved Nedre Kalbakken.Foto: Hans Høydalsvik (2020).
- og kommer ut ved Terminalveien på Alfaset-3.Foto: Hans Høydalsvik (2020).
Alna nordøst for Bryn.Foto: Leif-Harald Ruud (2008)
Alna sett fra Bryn bru.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Alna ved Bryn stasjon.Foto: Roy Olsen (2008).
Brynsfossen i flom 2. desember 2007.Foto: Pål Giørtz (2007).
Parti fra Alna nedenfor Fagerlia i 2010. Turveien på østsiden er ennå ikke ferdig.Foto: Leif-Harald Ruud (2010)
Forsømte industribygninger i Svartdalen.Foto: Ida Tolgensbakk (2012).
Alna i Svartdalen.Foto: Leif-Harald Ruud (2013)
Alna ved Kværner med Vålerenga kirke i bakgrunnen.Foto: Leif-Harald Ruud (2004)
Kilder
- «Alna» i: Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Alna - elv i Oslo i Store norske leksikon
Koordinater: 59.96647° N 10.8594° Ø