Anders Olai Haneborg: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (23 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2011100408075 0036 1.jpg|Anders Olai Haneborg | <onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2011100408075 0036 1.jpg|Anders Olai Haneborg|''Haneborg-familiens stamtavle''|1914}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011100408075 0036 2.jpg|Haneborg i 1855 | {{thumb|No-nb digibok 2011100408075 0036 2.jpg|Haneborg i 1855|''Haneborg-familiens stamtavle''|1914}} | ||
{{thumb|Drammensveien 51 - Oslo.JPG|Villaen i Drammensveien 51, der Haneborg bodde fra 1908. Villaen ble oppført 1894–1896, arkitekten var [[Ove Ekman]].|[[Vidar Iversen]] (2009).}} | {{thumb|Drammensveien 51 - Oslo.JPG|Villaen i Drammensveien 51, der Haneborg bodde fra 1908. Villaen ble oppført 1894–1896, arkitekten var [[Ove Ekman]].|[[Vidar Iversen]] (2009).}} | ||
<onlyinclude>'''[[Anders Olai Haneborg]]''' (født 5. juli [[1836]], død [[1920]]) var jordeier, brukseier og [[konsul]] for [[Venezuela]]. Han har hatt mye å si for økonomisk utvikling på [[Romerike]], blant annet opprettet han [[Haneborg Dampsag og Høvleri (Lillestrøm)|Haneborg Dampsag & Høvleri]] i 1868 i det da unge tettstedet [[Lillestrøm]], han eide fallrettigheter i [[Bingsfossen]] og [[Rånåsfossen | <onlyinclude>'''[[Anders Olai Haneborg]]''' (født 5. juli [[1836]], død [[1920]]) var jordeier, brukseier og [[konsul]] for [[Venezuela]]. Han har hatt mye å si for økonomisk utvikling på [[Romerike]], blant annet opprettet han [[Haneborg Dampsag og Høvleri (Lillestrøm)|Haneborg Dampsag & Høvleri]] i 1868 i det da unge tettstedet [[Lillestrøm]], han eide fallrettigheter i [[Bingsfossen]] og [[Rånåsfossen]], og han var sentral i finansieringen av [[Urskog-Hølandsbanen]]. Han har fått [[Konsul Haneborgs vei]] i Lillestrøm oppkalt etter seg.</onlyinclude><ref>Artikkelen er hovedsakelig basert på Haneborg 1914, side 31-36.</ref> | ||
== Liv == | == Liv == | ||
Anders Olai Haneborg ble født 5. juli 1836 på [[Gan]] | Anders Olai Haneborg ble født 5. juli 1836 på [[Gan]] i [[Fet kommune|Fet]] på [[Romerike]], og var sønn av [[Halvor Haneborg (1801-1853)|Halvor Haneborg]] (1801-1853), gardbruker og ordfører i Fet, og kona Bolette Rebekka Hedvig Hanneborg (1817-1893). Foreldra hans var søskenbarn, faren var sønn av stortingsmann [[Anders Haneborg (1767-1847)|Anders Haneborg]], mens mora var datter av lensmann [[Ole Hanneborg]], begge sønner av lensmann [[Halvor Eriksen Haneborg]] i Aurskog. Som ung gikk Haneborg på skole i Kristiania, og siden reiste han til utlandet for å videreutdanne seg, blant annet tilbrakte han et år i [[England]] i 1855-1856. | ||
== Eiendom == | == Eiendom == | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Etter egne kjøp og arv eide Haneborg i midten av 1890-åra til sammen rundt 180 000 mål skog og rundt 8000 mål innmark, i tillegg til fosser, tresliperier, møllebruk og sagbruk. | Etter egne kjøp og arv eide Haneborg i midten av 1890-åra til sammen rundt 180 000 mål skog og rundt 8000 mål innmark, i tillegg til fosser, tresliperier, møllebruk og sagbruk. | ||
Det meste av Haneborgs økonomiske aktivitet var på Romerike, men han var også involvert i bruksdrift i [[Hvittingfoss]] i [[Ytre Sandsvær]] kommune, nå [[Kongsberg kommune]]. Sammen med presten Mentz Rønning, sakfører Rønning, brukseier Fischer og grosserer G. Harbitz gikk Haneborg inn i et interessentskap som kjøpte [[Hvittingfoss bruk]] i begynnelsen av | Det meste av Haneborgs økonomiske aktivitet var på Romerike, men han var også involvert i bruksdrift i [[Hvittingfoss]] i [[Ytre Sandsvær]] kommune, nå [[Kongsberg kommune]]. Sammen med presten Mentz Rønning, sakfører Rønning, brukseier Fischer og grosserer G. Harbitz gikk Haneborg i 1872 inn i et interessentskap som kjøpte Øya og litt av hovedfallet Sørfossen i [[Numedalslågen]] ved [[Hvittingfoss]] og etablerte tresliperiet [[Vittingfoss bruk]] (opprinnelig ''Vittingfoss Træsliberi'') i begynnelsen av 1873, og i 1880-åra kjøpte Haneborg også [[Heierskogen]] av [[Frederik Wilhelm Treschow (1841–1903)|godseier Treschow]] for å forsyne bruket med tømmer. Diverse oppkjøp gjorde at han i 1899 eide hele området med fallrettigheter. Dessuten tok han initiativet til [[Holmestrand-Hvittingfossbanen]] for å gjøre transporten til og fra bruket lettere. | ||
Etter | Etter [[kristianiakrakket]] sommeren 1899 satte banker i Kristiania Haneborg under privat administrasjon, og flere av hans største eiendommer ble solgt unna av denne administrasjonen, blant andre Vittingfoss bruk i Hvittingfoss som ble overtatt av det engelske treforedlingskonsernet Edward Lloyd Ltd i 1902. | ||
== Politikk == | == Politikk == | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
# Fredrikke Elisabeth Lassen Haneborg, født 15. august 1877 i Kristiania, død 24. april 1904. Gift 15. desember 1899 i Fet med cand. philos. William Sverdrup. | # Fredrikke Elisabeth Lassen Haneborg, født 15. august 1877 i Kristiania, død 24. april 1904. Gift 15. desember 1899 i Fet med cand. philos. William Sverdrup. | ||
# Ellen Hedvig Haneborg, født 17. februar 1882 i Kristiania, gift 17. februar 1908 med direktør Aage Schach v. Brockdorff. | # Ellen Hedvig Haneborg, født 17. februar 1882 i Kristiania, gift 17. februar 1908 med direktør Aage Schach v. Brockdorff. | ||
# [[Halvor Haneborg (1898-1999)|Halvor Haneborg]], født 27. mars 1898 i Kristiania, død 2. mars 1999, ingeniør og bilentusiast | # [[Halvor Haneborg (1898-1999)|Halvor Haneborg]], født 27. mars 1898 i Kristiania, død 2. mars 1999, ingeniør og bilentusiast. | ||
== Utmerkelser == | == Utmerkelser == | ||
* Ridder av St. Olavs | * Ridder av [[St. Olavs Orden]], 1896, for almennyttig virksomhet | ||
* Ridder av den franske æreslegion | * Ridder av den franske æreslegion | ||
* Ridder av den østerrikske Franz-Josefsorden | * Ridder av den østerrikske Franz-Josefsorden | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
* {{folketelling|pf01037034001747|Anders Olai Haneborg|1900|Fet Herred}}. | * {{folketelling|pf01037034001747|Anders Olai Haneborg|1900|Fet Herred}}. | ||
* {{folketelling|pf01036392077752|Anders Olai Haneborg|1910|Kristiania kjøpstad}}. | * {{folketelling|pf01036392077752|Anders Olai Haneborg|1910|Kristiania kjøpstad}}. | ||
* {{hbr1-1|pf01036392077752|Anders Olai Haneborg}}. | |||
==Se også== | |||
* [[Varåbruket (Fet)|Varåbruket (Fet)]] | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{Haneborg 1914}}. | * {{Haneborg 1914}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Haneborg, Anders Olai}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Konsuler]] | [[Kategori:Konsuler]] | ||
[[Kategori:Fet | [[Kategori:Industrigründere]] | ||
[[Kategori:Sørum | [[Kategori:Godseiere]] | ||
[[Kategori:Danmark]] | |||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Storbritannia]] | |||
[[Kategori:Venezuela]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Fet]] | |||
[[Kategori:Sørum]] | |||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Fødsler i 1836]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1920]] | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:08
Anders Olai Haneborg (født 5. juli 1836, død 1920) var jordeier, brukseier og konsul for Venezuela. Han har hatt mye å si for økonomisk utvikling på Romerike, blant annet opprettet han Haneborg Dampsag & Høvleri i 1868 i det da unge tettstedet Lillestrøm, han eide fallrettigheter i Bingsfossen og Rånåsfossen, og han var sentral i finansieringen av Urskog-Hølandsbanen. Han har fått Konsul Haneborgs vei i Lillestrøm oppkalt etter seg.[1]
Liv
Anders Olai Haneborg ble født 5. juli 1836 på Gan i Fet på Romerike, og var sønn av Halvor Haneborg (1801-1853), gardbruker og ordfører i Fet, og kona Bolette Rebekka Hedvig Hanneborg (1817-1893). Foreldra hans var søskenbarn, faren var sønn av stortingsmann Anders Haneborg, mens mora var datter av lensmann Ole Hanneborg, begge sønner av lensmann Halvor Eriksen Haneborg i Aurskog. Som ung gikk Haneborg på skole i Kristiania, og siden reiste han til utlandet for å videreutdanne seg, blant annet tilbrakte han et år i England i 1855-1856.
Eiendom
Utdypende artikkel: Liste over Anders Olai Haneborgs eiendommer
Haneborg var bare 17 år da faren døde i 1853, og da han ble 21 år gammel overtok han farens eiendomskompleks. Dette bestod av Tunnerud (der mora fortsatte å bo), Sannerud og Skjatvedt i Fet, Viggenes i Aurskog og fem åttendedeler av Krokstad i Blaker. Mora forbeholdt seg Ovlien i Aurskog fram til hun døde i 1893.
Etter egne kjøp og arv eide Haneborg i midten av 1890-åra til sammen rundt 180 000 mål skog og rundt 8000 mål innmark, i tillegg til fosser, tresliperier, møllebruk og sagbruk.
Det meste av Haneborgs økonomiske aktivitet var på Romerike, men han var også involvert i bruksdrift i Hvittingfoss i Ytre Sandsvær kommune, nå Kongsberg kommune. Sammen med presten Mentz Rønning, sakfører Rønning, brukseier Fischer og grosserer G. Harbitz gikk Haneborg i 1872 inn i et interessentskap som kjøpte Øya og litt av hovedfallet Sørfossen i Numedalslågen ved Hvittingfoss og etablerte tresliperiet Vittingfoss bruk (opprinnelig Vittingfoss Træsliberi) i begynnelsen av 1873, og i 1880-åra kjøpte Haneborg også Heierskogen av godseier Treschow for å forsyne bruket med tømmer. Diverse oppkjøp gjorde at han i 1899 eide hele området med fallrettigheter. Dessuten tok han initiativet til Holmestrand-Hvittingfossbanen for å gjøre transporten til og fra bruket lettere.
Etter kristianiakrakket sommeren 1899 satte banker i Kristiania Haneborg under privat administrasjon, og flere av hans største eiendommer ble solgt unna av denne administrasjonen, blant andre Vittingfoss bruk i Hvittingfoss som ble overtatt av det engelske treforedlingskonsernet Edward Lloyd Ltd i 1902.
Politikk
Haneborg kom fra ei slekt som hadde vært politisk aktive: Faren hadde vært ordfører, farfaren hadde vært stortingsmann. I Haneborgs egen tid hadde de politiske partiene vokst fram, og sjøl om han ikke ser ut til å ha hatt noen politiske verv, hadde han klare sympatier. Etter stemmerettsutvidelsen i 1884 skal han ha samlet sammen arbeiderne ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri, og kommet med «strenge formaninger og advarsler» om hva slags følger det ville få å stemme noe annet enn Høyre.[2]
Familie
Anders Olai Haneborg flyttet etter hvert til Kristiania, der han var registrert som losjerende Saugbrugseier i Store Strandgate i 1865. 5. september 1874 ble han gift med Ellen Fredrikke Lassen (født 1854), og i 1875 er de registrert i Lille Strandgate 5, like ved forrige adresse. Han bodde store deler av året på Fråstad i Fet, der familien er registrert i 1900. I åra 1904-1908 bodde han i København, før han flyttet inn i Drammensveien 51.
Anders Olai og Ellen Fredrikke Haneborg fikk fire barn:
- Sophie Magdalene Haneborg, født 23. november 1875 i Kristiania, gift 17. desember 1898 med overrettssakfører Hans Riddervold (født 1869, død?). De fikk tre barn.
- Fredrikke Elisabeth Lassen Haneborg, født 15. august 1877 i Kristiania, død 24. april 1904. Gift 15. desember 1899 i Fet med cand. philos. William Sverdrup.
- Ellen Hedvig Haneborg, født 17. februar 1882 i Kristiania, gift 17. februar 1908 med direktør Aage Schach v. Brockdorff.
- Halvor Haneborg, født 27. mars 1898 i Kristiania, død 2. mars 1999, ingeniør og bilentusiast.
Utmerkelser
- Ridder av St. Olavs Orden, 1896, for almennyttig virksomhet
- Ridder av den franske æreslegion
- Ridder av den østerrikske Franz-Josefsorden
- Ridder av den venezuelanske Bolívarorden, rimeligvis for hans konsulgjerning
Eksterne lenker
- Olai Andreas Haneborg i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Anders Olai Haneborg i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Anders Olai Haneborg i folketelling 1900 for Fet Herred fra Digitalarkivet.
- Anders Olai Haneborg i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Anders Olai Haneborg i Historisk befolkningsregister.
Se også
Fotnoter
- ↑ Artikkelen er hovedsakelig basert på Haneborg 1914, side 31-36.
- ↑ Jonas Bals, Arbeiderpartiet Høyre.
Kilder
- Aksel Haneborg. Haneborg-familiens stamtavle. Grøndahl, Kristiania, 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.