Anton Alfstad

Anton Alfstad

Foto: Ukjent

Anton Alfstad (født 4. september 1843 i Østre Toten, død 5. juli 1906 s.st.) var gardbruker i Østre Toten. Han dreiv Oppigarden Alstad og bygde ut tettbebyggelsen Lillo på tomter fra garden. På 1890-tallet eide han også Askjum i Nordlia.

Alfstad var en av storbøndene i den sentrale delen av Østre Toten som dominerte landbruksorganisasjonene og kommunepolitikken på slutten av 1800-tallet. I 1882 var han med og grunnla Østre Toten Samtalelag, forløperen til Østre Toten Bondelag. Han var dessuten takstmann for Hypotekbanken og en ivrig travsportsmann, som eide rekordhesten «Alf».

Bakgrunn og familie

Han var sønn av gardbruker Ole Olsen Alfstad og Pernille Hansdatter. Da sønnen Anton ble født, bodde familien i Frydenlund under Sukkestad.

I 1866 gifta han seg med Berte Olsdatter Sukkestad (1840-1914), og de hadde i 1875 sønnen Ole, dattera Petra Marie og pleiedattera Helene Johnsdatter.

Gardbruker

Alfstad kjøpte i 1872 Oppigarden (Øvre) Alstad av Marthinus Eriksen. Alstad var en av de større eiendommene i Østre Toten, med en skyldmark på over 33, og sysselsatte i 1900 både ei kokke, ei innejente, en stallkar og en tjenestegutt, i tillegg til en større arbeidsstokk som trådte til under onnene.

Anton Alfstad bygde også de første husa i tettbebyggelsen Lillo, som var et økonomisk knutepunkt før stasjonsbyen Lena vokste fram rundt 1900. Husa i Lillo leide han bort til ulike næringsdrivende, blant annet landhandler Ole Nøkleby.

Oppstykkinga av Askjum

Rundt 1890 kjøpte han også Askjum i Nordlia, ei mil lenger nord. Denne garden hadde lik høg skyldmark som Alstad, men besto mest av eng- og skauarealer, og ikke så mye dyrkajord som Alstad. Anton Alfstad forpakta bort Askjum til sønnen Ole, agronom fra Ås, som flytta dit sammen med familien sin. Ole Alfstad skal ha vært en dyktig bruker som moderniserte drifta på Askjum og tok store avlinger.

Etter noen år begynte imidlertid Anton Alfstad å selge fra biter av garden. Naboen Ludvig Olsen-Breilid skriver at «i denne eiers tid begyndte ogsaa utstykningen for alvor», i det Alfstad solgte fra jord til nye småbruk, blant annet Østli, Bakkeli, Nyland, Gropen og Askeli. Alfstad solgte garden videre til Frants Gjestvang i 1900, men beholdt skauen på sørsida av Kjørkjevegen. Her bygde barnebarnet Hans Alfstad opp bureisingbruket Ask på 1930-tallet.

Ole Alfstad tok over farsgarden Alstad i 1902, etter at Askjum var solgt.

Tillitsverv

Gravminnet til Anton og Berthe Alfstad, Hoff kirkegard.

Foto: Inger-Marit Østby (2015).

I 1882 kom en del større bønder og noen embetsmenn sammen om å grunnlegge Østre Toten Samtalelag. Initiativtakerne kom fra den sentrale delen av Østre Toten, området rundt Hoff kirke og den nedre delen av Lensbygda. Anton Alfstad ble valgt inn i det første styret, sammen med doktor Tønnes Thams og pastor Marcus Bie. Alfstad satt to år i styret til samtalelaget, som i 1889 bytta navn til Østre Toten Bondelag.

På samme tid satt han også i formannskapet i Østre Toten. Alfstad var medlem av dette i periodene 1884-85, 1886-87 og 1899-1901.

Travsportsmann

Alfstad var en større hesteoppdretter og hadde flere gode avlsdyr. Han var allikevel mest kjent som travsportsmann, med hester som deltok i flere store løp. Den mest kjente gampen fra Alstad var «Alf», som ble født i 1881. Denne brune og velskapte jegerhesten vant blant annet et stort løp i København i 1888, der Anton Alfstad fikk en premie på 300 kroner. Året etter ble hesten solgt, men den fortsatte å vinne løp under sin nye eier, svenske Olof Nilsen. I 1892 satte «Alf» rekord under et løp ved Frognerkilen i Kristiania; tida 1,42 ble ikke slått før i 1924.

Kilder og litteratur

• Aftenposten, 31. juli 1888: «Selskapet til Travsportens Fremme i Kjøbenhavn».
• Aftenposten, 14. juli 1906: Dødsannonse.
• Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen). (Anton Alfstad vitna under rettssaken, som Hypotekbankens faste takstmann.)
• DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1891657)
• Anton Olsen i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
• Anton Olsen i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
• Gihle, Pål: Østre Toten bondelag gjennom 100 år : 1882-1982, Lena 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 8 og 60.
• Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 48.
• Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 356-357 og 618-619.
• Kirkebok for Østre Toten 1840-47: Døpte 1843
• Anton Olsen Alfstad i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 fra Digitalarkivet
• Olsen-Breilid, Ludvig: Askjums historie, 1941.
• Panteregister for Toten, Vardal og Biri

Eksterne lenker

• Anton Olsen i Historisk befolkningsregister.