Arne Jørgensen (1922–2017): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Arne Jørgensen (1922–2017)''' (født 6. mai 1922 i Oslo, død 22. mars 2017 samme sted) var redaktør i Norges Kommunistiske Partis avis ''Friheten (...) |
(setter inn dødsannonse) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Arne Jørgensen f 1922 dødsannonse.jpg|Faksimile fra ''Aftenposten'' 30. mars 2017; dødsannonse, Arne Jørgensen.}} | |||
'''[[Arne Jørgensen (1922–2017)|Arne Jørgensen]]''' (født [[6. mai]] [[1922]] i [[Oslo]], død [[22. mars]] [[2017]] samme sted) var redaktør i [[Norges Kommunistiske Parti]]s avis ''[[Friheten (avis)|Friheten]]'' fra 1967 til 1990. I perioden 1972–1976 var han vararepresentant til [[Stortinget]] på [[Sosialistisk Valgforbund]]s liste, men ellers var hele hans politiske liv knytta til NKP. | '''[[Arne Jørgensen (1922–2017)|Arne Jørgensen]]''' (født [[6. mai]] [[1922]] i [[Oslo]], død [[22. mars]] [[2017]] samme sted) var redaktør i [[Norges Kommunistiske Parti]]s avis ''[[Friheten (avis)|Friheten]]'' fra 1967 til 1990. I perioden 1972–1976 var han vararepresentant til [[Stortinget]] på [[Sosialistisk Valgforbund]]s liste, men ellers var hele hans politiske liv knytta til NKP. | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble han involvert i motstandsarbeid. Da [[Gestapo]] begynte å sirkle ham inn våren 1945 rømte han til Sverige, hvor han var fra mars 1945 til [[frigjøringa 1940|frigjøringa]]. Erfaringene fra motstandsarbeidet ble en viktig årsak til at han gikk inn i NKP etter krigen. | Under [[andre verdenskrig]] ble han involvert i motstandsarbeid. Da [[Gestapo]] begynte å sirkle ham inn våren 1945 rømte han til Sverige, hvor han var fra mars 1945 til [[frigjøringa 1940|frigjøringa]]. Erfaringene fra motstandsarbeidet ble en viktig årsak til at han gikk inn i NKP etter krigen. | ||
Jørgensen fikk seg jobb på et elektrisk verktsted, og begynte å engasjere seg politisk ved siden av. Han kom inn i Lier herredsstyre og Drammen bystyre for NKP. I 1953 fikk han sitt første sentrale verv, da han etterfulgte [[Reidar T. Larsen]] som leder for [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]. I 1957 ble han også valgt inn i NKPs sentralstyre, og der satt han helt til 1990. Som nevnt fikk han redaktørjobben i ''Friheten'' i 1967. Han hadde også tillitsverv i [[Ungdommens Selvbyggerlag]] og [[Norske Boligbyggelag]]. I 1965 ble han med i et partiutvalg som skulle granske hendelsene i 1949/50, det vil si NKPs oppgjør med [[Peder Furubotn]].<ref>Vetlesen 1980: 5.</ref> | Jørgensen fikk seg jobb på et elektrisk verktsted, og begynte å engasjere seg politisk ved siden av. Han kom inn i Lier herredsstyre og Drammen bystyre for NKP. I 1953 fikk han sitt første sentrale verv, da han etterfulgte [[Reidar T. Larsen]] som leder for [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]. I 1957 ble han også valgt inn i NKPs sentralstyre, og der satt han helt til 1990. Som nevnt fikk han redaktørjobben i ''Friheten'' i 1967. Han hadde også tillitsverv i [[[[USBL|Ungdommens Selvbyggerlag]]]] og [[Norske Boligbyggelag]]. I 1965 ble han med i et partiutvalg som skulle granske hendelsene i 1949/50, det vil si NKPs oppgjør med [[Peder Furubotn]].<ref>Vetlesen 1980: 5.</ref> | ||
Da Sosialistisk Valgforbund ble danna i begynnelsen av 1970-åra var Jørgensen med på prosessen. NKP, [[Sosialistisk Folkeparti]], [[Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF]] og uavhengige sosialister gikk sammen for å danne et valgforbund. Slik kunne de få resultater ved valg, i stedet for at stemmene ble fordelt mellom flere lister. Det var også et mål å klare å slå sammen de ulike gruppene til ett parti. Arne Jørgensen ble valgt inn i bystyret og skolestyret i Oslo, og som nevnt ble han vara til Stortinget. I løpet av valgperioden oppsto det en splittelse mellom NKP-medlemmene og andre grupper i valgforbundet. NKP'erne, inkludert Jørgensen, trakk seg ut, mens de andre grunnla [[Sosialistisk Venstreparti]] i 1975. Et av stridspunktene var ''Friheten''. Mange ville at avisa skulle legges ned for å gi plass til ''[[Ny Tid (1975)|Ny Tid]]'', som skulle komme ut fra 1975. Arne Jørgensen skrev i ''[[Orientering (avis)|Orientering]]'' den 30. juni 1975 at «NKPs ledelse [har] svart at ingen nedtrapping vil finne sted, og ingen nedleggelse vil komme på tale med mindre NKPs landsmøte i oktober skulle vedta noe i denne retning».<ref>Risanger 1976: 91.</ref> | Da Sosialistisk Valgforbund ble danna i begynnelsen av 1970-åra var Jørgensen med på prosessen. NKP, [[Sosialistisk Folkeparti]], [[Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF]] og uavhengige sosialister gikk sammen for å danne et valgforbund. Slik kunne de få resultater ved valg, i stedet for at stemmene ble fordelt mellom flere lister. Det var også et mål å klare å slå sammen de ulike gruppene til ett parti. Arne Jørgensen ble valgt inn i bystyret og skolestyret i Oslo, og som nevnt ble han vara til Stortinget. I løpet av valgperioden oppsto det en splittelse mellom NKP-medlemmene og andre grupper i valgforbundet. NKP'erne, inkludert Jørgensen, trakk seg ut, mens de andre grunnla [[Sosialistisk Venstreparti]] i 1975. Et av stridspunktene var ''Friheten''. Mange ville at avisa skulle legges ned for å gi plass til ''[[Ny Tid (1975)|Ny Tid]]'', som skulle komme ut fra 1975. Arne Jørgensen skrev i ''[[Orientering (avis)|Orientering]]'' den 30. juni 1975 at «NKPs ledelse [har] svart at ingen nedtrapping vil finne sted, og ingen nedleggelse vil komme på tale med mindre NKPs landsmøte i oktober skulle vedta noe i denne retning».<ref>Risanger 1976: 91.</ref> | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
I 1998 kom boka ''Død over de tyske okkupanter'', om kommunistenes motstandskamp i Norge. Arne Jørgensen var en av forfatterne, sammen med [[Birger Bakken]], [[Åge Fjeld]] og Reidar T. Larsen. | I 1998 kom boka ''Død over de tyske okkupanter'', om kommunistenes motstandskamp i Norge. Arne Jørgensen var en av forfatterne, sammen med [[Birger Bakken]], [[Åge Fjeld]] og Reidar T. Larsen. | ||
Jørgensen er gravlagt på [[Alfaset gravlund]] i Oslo. | Jørgensen er gravlagt på [[Alfaset gravlund]] i Oslo. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* Bakken, Birger m.fl.: ''Død over de tyske okkupanter : de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945''. Utg. Informasjonsforlaget. Moss. 1998. {{ | * Bakken, Birger m.fl.: ''Død over de tyske okkupanter : de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945''. Utg. Informasjonsforlaget. Moss. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008080704079}}. | ||
* Diesen, Terje: ''Milorg i Stor-Oslo: distrikt 13s historie''. Utg. Orion. Oslo. 1997. {{ | * Diesen, Terje: ''Milorg i Stor-Oslo: distrikt 13s historie''. Utg. Orion. Oslo. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010052003094}} | ||
* Larsen, Reidar T.: ''Styrt fra Moskva? : erindringer 1960-1980''. Utg. Cappelen. [Oslo]. 1980. {{ | * Larsen, Reidar T.: ''Styrt fra Moskva? : erindringer 1960-1980''. Utg. Cappelen. [Oslo]. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007062800034}}. | ||
* Risanger, Otto: ''SV blir til : dokumentarisk collage om utviklingen fra valgforbund til venstreparti 1973-76''. Utg. Sampress. [Oslo]. 1976. {{ | * Risanger, Otto: ''SV blir til : dokumentarisk collage om utviklingen fra valgforbund til venstreparti 1973-76''. Utg. Sampress. [Oslo]. 1976. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012112606036}}. | ||
* Vetlesen, Leif: ''Oktober-eksplosjonen i NKP : årsaker og omstendigheter i forbindelse med sprengningen av Norges kommunistiske parti i oktober 1949''. Utg. Tiden. [Oslo]. 1980. {{ | * Vetlesen, Leif: ''Oktober-eksplosjonen i NKP : årsaker og omstendigheter i forbindelse med sprengningen av Norges kommunistiske parti i oktober 1949''. Utg. Tiden. [Oslo]. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070401073}}. | ||
* {{WP-lenke|Arne Jørgensen (redaktør)|nb}}. | * {{WP-lenke|Arne Jørgensen (redaktør)|nb}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Arne}} | {{DEFAULTSORT:Jørgensen, Arne}} | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Redaktører]] | ||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[ | [[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]] | ||
[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen]] | [[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1922]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2017]] | [[Kategori:Dødsfall i 2017]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 23. apr. 2024 kl. 11:34
Arne Jørgensen (født 6. mai 1922 i Oslo, død 22. mars 2017 samme sted) var redaktør i Norges Kommunistiske Partis avis Friheten fra 1967 til 1990. I perioden 1972–1976 var han vararepresentant til Stortinget på Sosialistisk Valgforbunds liste, men ellers var hele hans politiske liv knytta til NKP.
Han vokste opp på Åssiden i Lier kommune, et område som nå er en del av Drammen. Faren var lokomotivreparatør, og med elleve barn å fø på var det fattige kår i hjemmet. Fire av hans søsken fikk jobb ved jernbanen, mens Arne Jørgensen først var avisbud for Drammens Tidende og Buskerud Blad og så kom i snekkerlære.
Under andre verdenskrig ble han involvert i motstandsarbeid. Da Gestapo begynte å sirkle ham inn våren 1945 rømte han til Sverige, hvor han var fra mars 1945 til frigjøringa. Erfaringene fra motstandsarbeidet ble en viktig årsak til at han gikk inn i NKP etter krigen.
Jørgensen fikk seg jobb på et elektrisk verktsted, og begynte å engasjere seg politisk ved siden av. Han kom inn i Lier herredsstyre og Drammen bystyre for NKP. I 1953 fikk han sitt første sentrale verv, da han etterfulgte Reidar T. Larsen som leder for Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. I 1957 ble han også valgt inn i NKPs sentralstyre, og der satt han helt til 1990. Som nevnt fikk han redaktørjobben i Friheten i 1967. Han hadde også tillitsverv i [[Ungdommens Selvbyggerlag]] og Norske Boligbyggelag. I 1965 ble han med i et partiutvalg som skulle granske hendelsene i 1949/50, det vil si NKPs oppgjør med Peder Furubotn.[1]
Da Sosialistisk Valgforbund ble danna i begynnelsen av 1970-åra var Jørgensen med på prosessen. NKP, Sosialistisk Folkeparti, Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF og uavhengige sosialister gikk sammen for å danne et valgforbund. Slik kunne de få resultater ved valg, i stedet for at stemmene ble fordelt mellom flere lister. Det var også et mål å klare å slå sammen de ulike gruppene til ett parti. Arne Jørgensen ble valgt inn i bystyret og skolestyret i Oslo, og som nevnt ble han vara til Stortinget. I løpet av valgperioden oppsto det en splittelse mellom NKP-medlemmene og andre grupper i valgforbundet. NKP'erne, inkludert Jørgensen, trakk seg ut, mens de andre grunnla Sosialistisk Venstreparti i 1975. Et av stridspunktene var Friheten. Mange ville at avisa skulle legges ned for å gi plass til Ny Tid, som skulle komme ut fra 1975. Arne Jørgensen skrev i Orientering den 30. juni 1975 at «NKPs ledelse [har] svart at ingen nedtrapping vil finne sted, og ingen nedleggelse vil komme på tale med mindre NKPs landsmøte i oktober skulle vedta noe i denne retning».[2]
I 1998 kom boka Død over de tyske okkupanter, om kommunistenes motstandskamp i Norge. Arne Jørgensen var en av forfatterne, sammen med Birger Bakken, Åge Fjeld og Reidar T. Larsen.
Jørgensen er gravlagt på Alfaset gravlund i Oslo.
Referanser
Litteratur og kilder
- Bakken, Birger m.fl.: Død over de tyske okkupanter : de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945. Utg. Informasjonsforlaget. Moss. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Diesen, Terje: Milorg i Stor-Oslo: distrikt 13s historie. Utg. Orion. Oslo. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Larsen, Reidar T.: Styrt fra Moskva? : erindringer 1960-1980. Utg. Cappelen. [Oslo]. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Risanger, Otto: SV blir til : dokumentarisk collage om utviklingen fra valgforbund til venstreparti 1973-76. Utg. Sampress. [Oslo]. 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vetlesen, Leif: Oktober-eksplosjonen i NKP : årsaker og omstendigheter i forbindelse med sprengningen av Norges kommunistiske parti i oktober 1949. Utg. Tiden. [Oslo]. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Arne Jørgensen (redaktør) på Wikipedia på bokmål og riksmål.