Astrid Hjertenæs Andersen: Forskjell mellom sideversjoner
m ({{kvinner i lokalhistoria}}) |
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Astrid Hjertenæs Andersen faksimile 1973.jpg|Astrid Hjertenæs Andersen; faksimile fra omtale i Aftenposten 7. desember 1973.}} | |||
'''[[Astrid Hjertenæs Andersen|Astrid Gerd Judith Hjertenæs Andersen]]''' (født [[5. september]] [[1915]] i [[Horten]], død [[21. april]] [[1985]] i [[Ramnes kommune|Ramnes]]) regnes med blant de fremste norske lyrikerne i [[etterkrigstida]]. | '''[[Astrid Hjertenæs Andersen|Astrid Gerd Judith Hjertenæs Andersen]]''' (født [[5. september]] [[1915]] i [[Horten]], død [[21. april]] [[1985]] i [[Ramnes kommune|Ramnes]]) regnes med blant de fremste norske lyrikerne i [[etterkrigstida]]. | ||
Hun var datter av marineoffiser [[Peder J.A. Hjertenæs]] og Astrid Elinor Andersen. Faren var oversignalør på [[Karljohansvern]], og hun vokste opp i marinebyen Horten og i nabobygda [[Borre]]. | Hun var datter av marineoffiser [[Peder J.A. Hjertenæs]] og [[Astrid Elinor Andersen (f. 1890)|Astrid Elinor Andersen]]. Faren var oversignalør på [[Karljohansvern]], og hun vokste opp i marinebyen Horten og i nabobygda [[Borre]]. | ||
Etter [[middelskole]]n kom hun inn på [[Hallings sekretær- og journalistskole for damer]]. Hennes første jobb var som kontordame og journalist i ''[[Horten Blad]]''. Deretter fikk hun jobb i ekspedisjonen i ''[[Aftenposten]]''. Det var der hun fikk sitt første dikt på trykk, i ''A-Magasinet'' i 1940. Året før, i 1939, hadde hun giftet seg med kunstmaleren [[Snorre Andersen]]. Han illustrerte etter hvert flere av hennes diktsamlinger. I de neste årene fikk hun inn flere dikt i ''Aftenposten'' og ''[[Dagbladet]]'', og hun bidro også jevnlig til ''[[Magasinet for alle]]''. I 1942 bestemte hun seg for å bli dikter på heltid. | Etter [[middelskole]]n kom hun inn på [[Hallings sekretær- og journalistskole for damer]]. Hennes første jobb var som kontordame og journalist i ''[[Horten Blad]]''. Deretter fikk hun jobb i ekspedisjonen i ''[[Aftenposten]]''. Det var der hun fikk sitt første dikt på trykk, i ''A-Magasinet'' i 1940. Året før, i 1939, hadde hun giftet seg med kunstmaleren [[Snorre Andersen (f. 1914)|Snorre Andersen]]. Han illustrerte etter hvert flere av hennes diktsamlinger. I de neste årene fikk hun inn flere dikt i ''Aftenposten'' og ''[[Dagbladet]]'', og hun bidro også jevnlig til ''[[Magasinet for alle]]''. I 1942 bestemte hun seg for å bli dikter på heltid. | ||
Debutsamlingen ''De ville traner'' ble utgitt av det [[Høvik Bokhandel, A.I. Vig]] i 1945. Hun markerte seg allerede der som en representant for modernismen i norsk lyrikk. I de innledende to sonettene finner man en veksling mellom tradisjonelle strofeformer og frie vers; senere skulle hun i sterkere grad frigjøre seg fra det tradisjonelle. Subjektet i mange av hennes dikt er kvinnen som søker å dyrke sin sanselighet, mens mannen ofte setter grenser for hennes utfoldelse. Det er allikevel ikke noe rendyrka kvinnefrigjøringsprosjekt, for også de tradisjonelle kvinnebildene kommer fram i hennes dikt. | Debutsamlingen ''De ville traner'' ble utgitt av det [[Høvik Bokhandel, A.I. Vig]] i 1945. Hun markerte seg allerede der som en representant for modernismen i norsk lyrikk. I de innledende to sonettene finner man en veksling mellom tradisjonelle strofeformer og frie vers; senere skulle hun i sterkere grad frigjøre seg fra det tradisjonelle. Subjektet i mange av hennes dikt er kvinnen som søker å dyrke sin sanselighet, mens mannen ofte setter grenser for hennes utfoldelse. Det er allikevel ikke noe rendyrka kvinnefrigjøringsprosjekt, for også de tradisjonelle kvinnebildene kommer fram i hennes dikt. | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
* ''De ville traner'', 1945. | * ''De ville traner'', 1945. | ||
* ''De unge søylene'', 1948. {{ | * ''De unge søylene'', 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013061808092}}. | ||
* ''Skilpaddehagen'', 1950. {{ | * ''Skilpaddehagen'', 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011042820005}}. | ||
* ''Strandens kvinner'', 1955. {{ | * ''Strandens kvinner'', 1955. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070605092}}. | ||
* ''Vandrersken'', 1957. {{ | * ''Vandrersken'', 1957. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008133}}. | ||
* ''Pastoraler'' 1960, 1960. {{ | * ''Pastoraler'' 1960, 1960. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007031501096}} | ||
* ''Treklang. Dikt i utvalg'' (sm.m. G. Hofmo og A. Tollefsen), 1963. | * ''Treklang. Dikt i utvalg'' (sm.m. G. Hofmo og A. Tollefsen), 1963. | ||
* ''Frokost i det grønne'', 1964. {{ | * ''Frokost i det grønne'', 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012091706043}}. | ||
* ''Dr. Gnomen'', 1967. (kortroman). {{ | * ''Dr. Gnomen'', 1967. (kortroman). {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007051504033}}. | ||
* ''Hyrdefløyten. Epistler fra Algerie'', 1968. {{ | * ''Hyrdefløyten. Epistler fra Algerie'', 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013012806036}}. | ||
* ''Som en vår. Dikt i utvalg'', 1970. {{ | * ''Som en vår. Dikt i utvalg'', 1970. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102808010}}. | ||
* ''Rosenbusken'', 1972. {{ | * ''Rosenbusken'', 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012053008192}}. | ||
* ''Svaner og nåtid. Epistler fra Island'', 1973. {{ | * ''Svaner og nåtid. Epistler fra Island'', 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007052100017}}. | ||
* ''Et våroffer'', 1976. {{ | * ''Et våroffer'', 1976. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012111406049}}. | ||
* ''De tyve landskaper'', 1980. | * ''De tyve landskaper'', 1980. | ||
* ''Samlede dikt'', 1985. {{ | * ''Samlede dikt'', 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013120406158}}. | ||
I tillegg til hennes eget forfatterskap var hun også oversetter av ungarsk poesi. | I tillegg til hennes eget forfatterskap var hun også oversetter av ungarsk poesi. | ||
| Linje 36: | Linje 37: | ||
* Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Astrid_Andersen Astrid Andersen] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Astrid_Andersen Astrid Andersen] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
* Unneberg, Sigurd H.: ''Ramnes bygdebok''. B. II. 1970. | * Unneberg, Sigurd H.: ''Ramnes bygdebok''. B. II. 1970. | ||
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=52527&idx_id=52527&uid=ny&idx_side=-47 Horten, Ministerialbok nr. 12 (1913-1926), Fødte og døpte 1915, side 45] | * [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=52527&idx_id=52527&uid=ny&idx_side=-47 Horten, Ministerialbok nr. 12 (1913-1926), Fødte og døpte 1915, side 45]. | ||
* {{Hbr1-1|pv00000003349554|Astrid Hjertenæs Andersen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Andersen, Astrid Hjertenæs}} | {{DEFAULTSORT:Andersen, Astrid Hjertenæs}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Diktere]] | [[Kategori:Diktere]] | ||
[[ | [[Kategori:Journalister]] | ||
[[Kategori:Horten kommune]] | [[Kategori:Horten kommune]] | ||
[[Kategori:Re kommune]] | [[Kategori:Re]] | ||
[[Kategori:Tønsberg kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1915]] | [[Kategori:Fødsler i 1915]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1985]] | [[Kategori:Dødsfall i 1985]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 08:12
Astrid Gerd Judith Hjertenæs Andersen (født 5. september 1915 i Horten, død 21. april 1985 i Ramnes) regnes med blant de fremste norske lyrikerne i etterkrigstida.
Hun var datter av marineoffiser Peder J.A. Hjertenæs og Astrid Elinor Andersen. Faren var oversignalør på Karljohansvern, og hun vokste opp i marinebyen Horten og i nabobygda Borre.
Etter middelskolen kom hun inn på Hallings sekretær- og journalistskole for damer. Hennes første jobb var som kontordame og journalist i Horten Blad. Deretter fikk hun jobb i ekspedisjonen i Aftenposten. Det var der hun fikk sitt første dikt på trykk, i A-Magasinet i 1940. Året før, i 1939, hadde hun giftet seg med kunstmaleren Snorre Andersen. Han illustrerte etter hvert flere av hennes diktsamlinger. I de neste årene fikk hun inn flere dikt i Aftenposten og Dagbladet, og hun bidro også jevnlig til Magasinet for alle. I 1942 bestemte hun seg for å bli dikter på heltid.
Debutsamlingen De ville traner ble utgitt av det Høvik Bokhandel, A.I. Vig i 1945. Hun markerte seg allerede der som en representant for modernismen i norsk lyrikk. I de innledende to sonettene finner man en veksling mellom tradisjonelle strofeformer og frie vers; senere skulle hun i sterkere grad frigjøre seg fra det tradisjonelle. Subjektet i mange av hennes dikt er kvinnen som søker å dyrke sin sanselighet, mens mannen ofte setter grenser for hennes utfoldelse. Det er allikevel ikke noe rendyrka kvinnefrigjøringsprosjekt, for også de tradisjonelle kvinnebildene kommer fram i hennes dikt.
Hennes andre samling, De unge søylene, kom ut på Aschehoug forlag, som ble hennes forlag gjennom resten av karrieren. Modernismes påvirking på form og språk er her enda mer tydelig. I Skilpaddehagen fra 1950 framstår hun som prototypen på en norsk etterkrigsmodernistisk dikter. Mye av inspirasjonen kom fra angloamerikanske diktere, og hun hadde da også studert amerikansk poesi og drama under et ettårig stipendeopphold ved Yale University. I hennes neste samlinger, Strandens kvinner og Vandrersken ble motivene mer erotisk ladet. I Pastoraler fra 1960 hadde hun så et mer filosofisk uttrykk, en søken etter det tidløse og evige. I Frokost i det grønne blir billedspråket enklere igjen, etter å fram til dette ha utviklet seg mot det mer komplekse. Naturopplevelser og inspirasjon fra andre kunstformer er viktig i denne samlingen. Mye av det samme finner man i Rosenbusken fra 1972. De to siste samlingene ble Et våroffer fra 1976 og De tyve landskaper fra 1980. Sistnevnte er en samling naturdikt som er illustrert med Snorre Andersens akvareller. Hun og mannen reiste mye, og hadde flere lengre utenlandsopphold. Fra 1966 bodde de på småbruket Fjell i Ramnes, men reiste fortsatt ofte ut av landet.Samlede dikt ble utgitt av Aschehoug i 1985, kort tid etter hennes bortgang.
For sitt forfatterskap ble Astrid Hjertenæs Andersen belønna med blant annet Kritikerprisen 1964 for Frokost i det grønne, NRKs Ønskediktpris i 1975, Riksmålsprisen i 1976 og Doublougprisen i 1984. Fra 1974 til 1979 satt hun i Forfatterforeningens litterære råd.
Bibliografi
- De ville traner, 1945.
- De unge søylene, 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skilpaddehagen, 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Strandens kvinner, 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vandrersken, 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Pastoraler 1960, 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Treklang. Dikt i utvalg (sm.m. G. Hofmo og A. Tollefsen), 1963.
- Frokost i det grønne, 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dr. Gnomen, 1967. (kortroman). Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hyrdefløyten. Epistler fra Algerie, 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Som en vår. Dikt i utvalg, 1970. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rosenbusken, 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Svaner og nåtid. Epistler fra Island, 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Et våroffer, 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- De tyve landskaper, 1980.
- Samlede dikt, 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
I tillegg til hennes eget forfatterskap var hun også oversetter av ungarsk poesi.
Kilder
- Rottem, Øystein: Astrid Andersen i Norsk biografisk leksikon
- Unneberg, Sigurd H.: Ramnes bygdebok. B. II. 1970.
- Horten, Ministerialbok nr. 12 (1913-1926), Fødte og døpte 1915, side 45.
- Astrid Hjertenæs Andersen i Historisk befolkningsregister.