Augustin Paus: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(setter inn bilder, og klargjør artikkelen for lokale forsider)
(litt mer informasjon fra Hvem er Hvem)
Linje 7: Linje 7:
<onlyinclude>Augustin Paus var sønn av skolemannen [[Bernhard Cathrinus Pauss]] og andre ektefelle [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]], og hørte til «Drammens-grenen» av slekta [[Paus]], etterslekta til kannik [[Hans Olufsen Paus (1500–1570)|Hans Olufsen Paus]] (1500–1570). Faren eide [[Nissens Pikeskole]], og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende [[Bokhandelens hus]]. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier [[Benjamin Wegner]], [[Frogner hovedgård]]. Mormorens familie eide [[Berenberg Bank]]. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania [[Hans Thoresen]]).
<onlyinclude>Augustin Paus var sønn av skolemannen [[Bernhard Cathrinus Pauss]] og andre ektefelle [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]], og hørte til «Drammens-grenen» av slekta [[Paus]], etterslekta til kannik [[Hans Olufsen Paus (1500–1570)|Hans Olufsen Paus]] (1500–1570). Faren eide [[Nissens Pikeskole]], og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende [[Bokhandelens hus]]. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier [[Benjamin Wegner]], [[Frogner hovedgård]]. Mormorens familie eide [[Berenberg Bank]]. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania [[Hans Thoresen]]).


Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok [[artium]] som 17-åring i 1898. Han studerte ved [[Krigsskolen]] og ble utdannet [[offiser]] i 1901 ([[sekondløytnant]] fra 1901, [[premierløytnant]] fra 1914),<ref>Petersen, side 446.</ref> før han så mulighetene i [[vannkraft]]utbygging og dro til [[Dresden]], der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved [[Technische Hochschule Dresden|den tekniske høgskolen]] i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i [[London]]. I 1910 var han kommet til svært unge industristedet [[Rjukan]], der han var ingeniør ved A/S Rjukanfos.</onlyinclude>
Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok [[artium]] som 17-åring i 1898. Han studerte ved [[Krigsskolen]] og ble utdannet [[offiser]] i 1901 ([[sekondløytnant]] fra 1901, [[premierløytnant]] fra 1914),<ref>Petersen, side 446.</ref> før han så mulighetene i [[vannkraft]]utbygging og dro til [[Dresden]], der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved [[Technische Hochschule Dresden|den tekniske høgskolen]] i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i [[London]].</onlyinclude>


==Karriere==
==Karriere==
Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien, og var overingeniør og utbyggingsleder for [[Rånåsfoss kraftstasjon|Rånåsfoss kraftverk]] fra 1918, og deretter administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til sin død i 1945. Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1 200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»<ref>Bjørnsen, side 44</ref> i industrisamfunnet på [[Rånåsfoss]], der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam. Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med sjåfør, brensel, forsikringer mm.<ref>http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7144698.ece</ref>
Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 kom han til det nyanlagte industristedet [[Rjukan]], der han var ingeniør ved A/S Rjukanfos og bosatt sammen med kona Helga i 1910. I 1912 ble han så overingeniør for regulering av Arendalsvassdraget, i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokem. Industri, og i 1916 overingeniør for utbygging ved [[Bjølve Kraftanlegg]] ved Ålvik i [[Kvam kommune]] i [[Hardanger]]. Omsider kom han til [[Romerike]], der han virket resten av livet som overingeniør og utbyggingsleder for [[Rånåsfoss kraftstasjon|Rånåsfoss kraftverk]] fra 1918, og deretter administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til sin død i 1945. Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1 200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»<ref>Bjørnsen, side 44</ref> i industrisamfunnet på [[Rånåsfoss]], der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam. Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med sjåfør, brensel, forsikringer mm.<ref>http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7144698.ece</ref>


Han var valgt av [[Stortinget]] som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for [[Norsk Folkemuseum]]. Han var også styreleder for [[Glommens Brukseierforening]] og [[Glommens og Laagens Brukseierforening]], styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representskapet for [[Fellesbanken]], medstifter og styreleder i [[Foreningen Samkjøringen]] (en forløper til den nordiske el-børsen [[Nord Pool]]) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk.
Han var valgt av [[Stortinget]] som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for [[Norsk Folkemuseum]]. Han var også styreleder for [[Glommens Brukseierforening]] og [[Glommens og Laagens Brukseierforening]], styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representskapet for [[Fellesbanken]], medstifter og styreleder i [[Foreningen Samkjøringen]] (en forløper til den nordiske el-børsen [[Nord Pool]]) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk.

Sideversjonen fra 14. okt. 2014 kl. 07:57

Augustin Paus under utbygginga av Rånåsfoss kraftverk.
Familiebilde av familien Paus, Augustin bak til venstre.
Foto: Gustav Borgen (1865–1926).

Mal:Thumb høyre Augustin Thoresen Paus (født 22. juli 1881 i Christiania, død 20. september 1945) var en norsk diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingen på Østlandet. Han var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945. Han var således sentral i utviklinga av Rånåsfoss i Blaker som industristed.

Bakgrunn og utdannelse

Augustin Paus var sønn av skolemannen Bernhard Cathrinus Pauss og andre ektefelle Anna Henriette Wegner, og hørte til «Drammens-grenen» av slekta Paus, etterslekta til kannik Hans Olufsen Paus (1500–1570). Faren eide Nissens Pikeskole, og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende Bokhandelens hus. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier Benjamin Wegner, Frogner hovedgård. Mormorens familie eide Berenberg Bank. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania Hans Thoresen).

Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok artium som 17-åring i 1898. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914),[1] før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høgskolen i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London.

Karriere

Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 kom han til det nyanlagte industristedet Rjukan, der han var ingeniør ved A/S Rjukanfos og bosatt sammen med kona Helga i 1910. I 1912 ble han så overingeniør for regulering av Arendalsvassdraget, i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokem. Industri, og i 1916 overingeniør for utbygging ved Bjølve Kraftanlegg ved Ålvik i Kvam kommune i Hardanger. Omsider kom han til Romerike, der han virket resten av livet som overingeniør og utbyggingsleder for Rånåsfoss kraftverk fra 1918, og deretter administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til sin død i 1945. Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1 200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»[2] i industrisamfunnet på Rånåsfoss, der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam. Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med sjåfør, brensel, forsikringer mm.[3]

Han var valgt av Stortinget som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for Norsk Folkemuseum. Han var også styreleder for Glommens Brukseierforening og Glommens og Laagens Brukseierforening, styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representskapet for Fellesbanken, medstifter og styreleder i Foreningen Samkjøringen (en forløper til den nordiske el-børsen Nord Pool) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk.

Pausvegen på Rånåsfoss, der hovedkontoret for Akershus Energi holder til i Pausvegen 6, er oppkalt etter ham.

Familie

Paus ble gift i 1908 med Helga Jacobsen (f. 1882), datter av skipsreder i Flekkefjord og stortingsrepresentant Hans Sivert Jacobsen. Han var bror til kirurg, sykehusdirektør og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus. Augustin og Helga Paus fikk iallfall tre barn:

  1. Bernhard Paus (f. 1909), kaptein og administrerende direktør i Nora Fabrikker
  2. Povel Nicolay Paus (f. 1911), tannlege i Drammen
  3. Kai Paus (f. 1914), sivilingeniør og direktør i Pay & Brinch

Paus døde i 1945, og ble gravlagt på Vestre gravlund.

Referanser

  1. ↑ Petersen, side 446.
  2. ↑ Bjørnsen, side 44
  3. ↑ http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7144698.ece

Litteratur

Eksterne lenker

Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Augustin Paus» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Augustin_Paus&oldid=537824»