Böhmen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→Annet) |
|||
| (9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Beyer_22_Oesterrig_og_Ungarn.jpg|Böhmen i det nordvestlige hjørnet i dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]] rundt år 1900.|[[Axel Herman Byström|Bystrøm, A.H.]] og [[Jakob Norby|Norby, Jakob]]: ''Nyt norsk skole-atlas''. Bergen : Beyer, [ca. 1900]}} | {{thumb|Beyer_22_Oesterrig_og_Ungarn.jpg|Böhmen i det nordvestlige hjørnet i dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]] rundt år 1900.|[[Axel Herman Byström|Bystrøm, A.H.]] og [[Jakob Norby|Norby, Jakob]]: ''Nyt norsk skole-atlas''. Bergen : Beyer, [ca. 1900]}} | ||
'''[[Böhmen]]''' (uttale: 'bˈöhmen', | {{thumb|Praha rådhusur2.JPG|Astronomisk ur fra 1410 på rådhuset i Praha.|Marie Skoie|2007}} | ||
'''[[Böhmen]]''' (uttale: 'bˈöhmen', tsjekkisk' ''Čechy'') er det vestligste landskapet i dagens [[Tsjekkia]]. Områdets viktigste byer er [[Praha]] og Brno. | |||
Det grenser i nord til den historiske regionen [[Schlesien]] (i dag [[Polen]]), i øst mot Mähren, i sør mot [[Østerrike]] og i vest og nordvest mot [[Tyskland]], delstatene [[Bayern]] og [[Sachsen]]. | Det grenser i nord til den historiske regionen [[Schlesien]] (i dag [[Polen]]), i øst mot Mähren, i sør mot [[Østerrike]] og i vest og nordvest mot [[Tyskland]], delstatene [[Bayern]] og [[Sachsen]]. | ||
Böhmen ble et kongerike i 1198 og var en del av Det tysk-romerske rike og senere Habsburg-riket | == Historie == | ||
Böhmen ble et kongerike i 1198 og var en del av Det tysk-romerske rike og senere Habsburg-riket og dermed en del av dobbelmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]] fram til dette ble oppløst etter nederlaget i [[første verdenskrig]] og Böhmen ble da i 1918 en del av den nyopprettede staten [[Tsjekkoslovakia]]. | |||
Industrialiseringen gjorde Böhmen til en viktig aktør under i habsburgerrikets økonomiske oppsving på 1800-tallet. Sammen med Niederösterreich var Böhmen Østerrike-Ungarns mest utviklede område både teknologisk og økonomisk, og ble ett av de mest utviklede industrilandene i Europa. | |||
== Tilknytning til Norge == | == Tilknytning til Norge == | ||
=== Personer === | === Personer === | ||
* [[Wincentz Spanier]] (1777–1838), hattemaker i [[Larvik]], av byens [[Eligerte menn|tolv eligerte menn]], født i Böhmen. | * [[Wincentz Spanier]] (1777–1838), hattemaker i [[Larvik]], av byens [[Eligerte menn|tolv eligerte menn]], født i Böhmen. | ||
* [[Carl Franz Polaczek]] 1851–1938), blant annet overlærer ved [[Oslo handelsgymnasium|Kristiania handelsgymnasium]] fra 1875, født i Friedland | * [[Olaus Michael Schmidt]], tidligere statsråd, døde i Teplice 5. juli 1851. | ||
* [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937), professor, født og oppvokst i Praha | * [[Carl Franz Polaczek]] 1851–1938), blant annet overlærer ved [[Oslo handelsgymnasium|Kristiania handelsgymnasium]] fra 1875, født i Friedland. | ||
* [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937), professor, født og oppvokst i Praha. | |||
* [[Gustav Gaudernack]] (1865–1914), gullsmed og formgiver, født og vokst opp i Böhmen. | * [[Gustav Gaudernack]] (1865–1914), gullsmed og formgiver, født og vokst opp i Böhmen. | ||
* [[Karl Flod]] (1891–1964), blant annet bygartner i Oslo, moren Augusta Taubner (1864-1937) var fra Böhmen. | * [[Karl Flod]] (1891–1964), blant annet bygartner i Oslo, moren Augusta Taubner (1864-1937) var fra Böhmen. | ||
* [[Leo Eitinger]] (1912–1996), professor, vokste opp i Brno | * [[Leo Eitinger]] (1912–1996), professor, vokste opp i Brno. | ||
* [[Familien Dworacek på Kjeller]] hadde sin bakgrunn fra Böhmen. | * [[Familien Dworacek på Kjeller]] hadde sin bakgrunn fra Böhmen. | ||
* [[Rolf Bækkelund]] (f. 1925), dirigent og fiolinist, studerte og oppholdt seg 1948–1957 i Praha. | |||
* [[Jiri Havran]] (f. 1953), fotograf, født og oppvokst i Teplice, kom til Norge i 1974. | |||
=== Annet === | === Annet === | ||
* Den [[Pietisme| | * Den [[Pietisme|pietistiske]] menigheten [[Herrnhuterne]], organisert 1727 omkring kolonien og menigheten Herrnhut i [[Sachsen]] og som kom til Norge kom rundt juletider 1737, hadde sine røtter i den husittiske kirken i Böhmen fra 1400- og 1500-tallet, tilhengere av Jan Hus. | ||
* Den katolske [[Vår Frue menighet (Porsgrunn)|Vår Frue menighet]] i [[Porsgrunn]], ble organisert i 1889, blant annet fordi det var en rekke porselensarbeidere fra Böhmen som var tilknyttet [[Porsgrunds Porselænsfabrik]]. | * Den katolske [[Vår Frue menighet (Porsgrunn)|Vår Frue menighet]] i [[Porsgrunn]], ble organisert i 1889, blant annet fordi det var en rekke porselensarbeidere fra Böhmen som var tilknyttet [[Porsgrunds Porselænsfabrik]]. | ||
* [[Høyesteretts hus]] ble oppført i årene 1896–1903, fasaden kledd med rød teglstein fra Böhmen. | * [[Høyesteretts hus]] ble oppført i årene 1896–1903, fasaden kledd med rød teglstein fra Böhmen. | ||
Nåværende revisjon fra 21. aug. 2022 kl. 13:13
Böhmen i det nordvestlige hjørnet i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn rundt år 1900.
Foto: Bystrøm, A.H. og Norby, Jakob: Nyt norsk skole-atlas. Bergen : Beyer, [ca. 1900]
Böhmen (uttale: 'bˈöhmen', tsjekkisk' Čechy) er det vestligste landskapet i dagens Tsjekkia. Områdets viktigste byer er Praha og Brno.
Det grenser i nord til den historiske regionen Schlesien (i dag Polen), i øst mot Mähren, i sør mot Østerrike og i vest og nordvest mot Tyskland, delstatene Bayern og Sachsen.
Historie
Böhmen ble et kongerike i 1198 og var en del av Det tysk-romerske rike og senere Habsburg-riket og dermed en del av dobbelmonarkiet Østerrike-Ungarn fram til dette ble oppløst etter nederlaget i første verdenskrig og Böhmen ble da i 1918 en del av den nyopprettede staten Tsjekkoslovakia.
Industrialiseringen gjorde Böhmen til en viktig aktør under i habsburgerrikets økonomiske oppsving på 1800-tallet. Sammen med Niederösterreich var Böhmen Østerrike-Ungarns mest utviklede område både teknologisk og økonomisk, og ble ett av de mest utviklede industrilandene i Europa.
Tilknytning til Norge
Personer
- Wincentz Spanier (1777–1838), hattemaker i Larvik, av byens tolv eligerte menn, født i Böhmen.
- Olaus Michael Schmidt, tidligere statsråd, døde i Teplice 5. juli 1851.
- Carl Franz Polaczek 1851–1938), blant annet overlærer ved Kristiania handelsgymnasium fra 1875, født i Friedland.
- Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937), professor, født og oppvokst i Praha.
- Gustav Gaudernack (1865–1914), gullsmed og formgiver, født og vokst opp i Böhmen.
- Karl Flod (1891–1964), blant annet bygartner i Oslo, moren Augusta Taubner (1864-1937) var fra Böhmen.
- Leo Eitinger (1912–1996), professor, vokste opp i Brno.
- Familien Dworacek på Kjeller hadde sin bakgrunn fra Böhmen.
- Rolf Bækkelund (f. 1925), dirigent og fiolinist, studerte og oppholdt seg 1948–1957 i Praha.
- Jiri Havran (f. 1953), fotograf, født og oppvokst i Teplice, kom til Norge i 1974.
Annet
- Den pietistiske menigheten Herrnhuterne, organisert 1727 omkring kolonien og menigheten Herrnhut i Sachsen og som kom til Norge kom rundt juletider 1737, hadde sine røtter i den husittiske kirken i Böhmen fra 1400- og 1500-tallet, tilhengere av Jan Hus.
- Den katolske Vår Frue menighet i Porsgrunn, ble organisert i 1889, blant annet fordi det var en rekke porselensarbeidere fra Böhmen som var tilknyttet Porsgrunds Porselænsfabrik.
- Høyesteretts hus ble oppført i årene 1896–1903, fasaden kledd med rød teglstein fra Böhmen.
- Øltypen pilsner er fra byen Pilsen, i dag Plzeň i Böhmen og har siden andre verdenskrig vært den mest populære øltypen i Norge.