Benno Singer

Utsnitt fra omtale av Benno Singer i Aftenposten 27. februar 1925 i anledning hans 50-årsdag.

Benno Singer, egentlig Bernhard Henry Singer (født 28. februar 1875 i Budapest, død 17. mai 1934 i Dublin) var en engelsk kultur- og underholdningsadmistrator som gjennom først å ha ledet Fornøyelsesavdelingen under jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, og deretter overtok driften av Christiania Tivoli samme år, ble en sentral personlighet med et godt renommé i Kristianias underholdningsliv fra 1914 til han forlot landet i 1925.

Bakgrunn

Singer ble født inn i en jødisk familie i Budapest, men kom som 11-åring til London. Her ble han gift med Mella Marie Schmidt, som også var innvandret til Storbritannia. Singer fant sin brabsje knyttet til nden i sin samtid så populære og omfattende verdensutstillingene med sine presentasjoner av vitenskap, kunst, historiske begivenheter, fremmede folkeslag og tivoliunderholdning. Med sin bakgrunn fikk han oppdraget med å organisere underholdningsavdelingen ved jubileumsutstillingen på Frogner som ble arrangert i forbindelse med grunnlovsjubileet 1914.

Christiania Tivoli

Theatre Moderne holdt til i Tivoli Teater om vinteren.

Foto: Ruth Raabe/Oslo Museum (1932).

Paviljongen Singer fikk flyttet fra Frogner, her med Tivolihaven og Røde Mølle som senere overtok bygningen. Den ble i sin samtid kalt en «jernbanehall».

Foto: Karl Harstad/Nasjonalbiblioteket (1927-1937).

Utdypende artikkel: Christiania Tivoli

Da Singer overtok ansvaret for Tivoli, hadde virksomheten ligget noe nede etter Kristianiakrakket i 1899 og dette rammet også Tivoli. Virksomheten måtte streve seg videre i de følgende årene, blant annet med å gi leverandører, særlig bryggeriene, aksjer som oppgjør for tilgodehavender og tidligere investeringer.

Det var ikke penger til å fullføre portbygningen med dens vestre fløy, og tilbudene ble skalert ned til restaurantdrift og kinoforestillinger, og egen teater- og sirkusvirksomhet ble lagt ned. Det var da opptil private teaterselskapet å leie lokaler i Tivoli, og kjøre forestillinger for egen regning og risiko.

Singer tok en del omfattende grep og tilførte anlegget en rekke nye bygninger, som gjorde at Tivoli mistet litt av sitt tidligere grønne preg, men fikk også igang teatervirksomheten igjen og et bredere tilbud til publikum. Og fortsatt var uteserveringen i Tivolihaven svært populær.

Men dette skjedde samtidig med at kommunen bestemt i 1916 at området skulle saneres og omreguleres med bygging av byens nye rådhus. Dette gjorde at det ble vanskelig å finne nye investorer som kunne sørge for opprustning av anlegget.

Theatre Moderne 1914–1925

Utdypende artikkel: Theatre Moderne

Da Singer overtok ledelsen av Christiania Tivoli etter at utstillingen var over, tok han med seg blant annet en av paviljongene opg fikk flyttet denne til Tivoliområdet. I denne egnet det seg godt å ha forestillinger og sommeren, da denne var luftigere og svalere i sommervarmen enn i Tivoli Teater. Samtiidig var den ikke så væravhengig som de utendørs oppsetningene. Imidlertid gjorde formen på denne hallen at dette sommerteatret i sin samtid ble kalt en «jernbanehall».

Han etablerte en folkelig varietéscene som spilte i denne paviljonen om sommeren og på Tivoli Teater om vinteren.

Opera Comique 1918–1921

Opera Comique i den nybygde teater- og forretningsgården i Stortingsgata 16, ark.: Henry Fearnley Coll

Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1918).

Utdypende artikkel: Opera Comique

Singer finansierte og drev operascenen Opera Comique i den nyoppførte gården i Stortingsgata 16. Nærheten til Tivoli, bare adskilt av Filosofgangen, gjør det naturlig å regne denne som en del av det samlede tilbudet Singer hadde i tilknytning til Tivoli.

Operaen hadde en stor produksjon, på de i underkant av tre sesongene den eksisterte ble det oppført hele 26 operaer og 12 operetter, og hadde i alt 26 Norgespremierer. I tillegg var det en rekke danseopptredener.

Til tross for stor etterspørsel etter en fast operascene i hovedstaden, viste de økonomiske rammebetingelsene for slike produksjoner på kommersielt grunnlag til å være alt for vanskelig. Opera Comique gikk konkurs, og avskjedsforestillingen var Mozarts Tryllefløyten som ble spilt 31. august 1921.

Avreise fra Norge

Da Theatre Moderne måtte stenge i 1925, sluttet Singer også ved Tivoli og flyttet tilbake til England. Han gikk tilbake til sitt tidligere virke og ble en av direktørene for Exhibitons Attractions Limited, som drev underholdningsavdelingen ved North East Coast-utstillingen i Newcastle.

Hallen for sommerforestillingene ble to år senere bygget om til danserestauranten Røde Mølle som holdt åpent til hele Pipervika og Tivoli ble sanert i 1937 på grunn av byggingen av det nye rådhuset.

Kilder

• Benno Singer i Norsk biografisk leksikon
• Bernhard Henry Singer på sceneweb
• «Direktør Benno Singer» (notis ved 50-årsdagen). Aftenposten 1925.02.27. Digital versjon på Nettbiblioteket.