Blektjernstua: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Blektjernstua]]''' er ikke en vanlig turistforeningshytte, men et ubetjent aktivitetssenter/nærmiljøanlegg tilhørende [[DNT Drammen og Omegn]] i skogen sør for [[Drammen]]. Hytta har ingen overnattingsplasser innendørs, men tilbyr overnatting på feltsenger i permanent lavo og i gapahuk. Man må medbringe liggeunderlag og sovepose. Hytta har undervisningsrom, kjøkken og spiserom samt innlagt strøm. Frostsikker håndpumpe for vann på utsiden av hytta.  
'''[[Blektjernstua]]''' er en ubetjent turisthytte og aktivitetssenter/nærmiljøanlegg tilhørende [[DNT Drammen og Omegn]]. Den ligger ved det lille vannet [[Blektjern]] i skogsområdet [[Strømsåsen]] sør for [[Drammen]]. Fra 1927 til 1956 var hytta damvokterbolig. Mellom 1964 og 1980-årene ble den brukt som speiderhytte. Turistforeningen overtok hytta i 2011.  


==Hyttas historie==
== Damvokterbolig ==
===Blektjernstua turisthytte – den gamle damvokterboligen===  
Fra 1927 til 1956 bodde det fastboende damvoktere på Blektjern. Den først familien som bodde her var [[Waldemar Warhus (f. 1877)|Waldemar]] (f. 1877) og [[Magda Warhus (f. 1881)|Magda]] (f. Jensen, 1881) Warhus,<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000030060512|Waldemar Warhus}}</ref> som hadde ti barn, og minst to av dem ble født på Blektjern.
Den flotte turisthytte ved det lille vannet [[Blektjern]] i [[Strømsåsen]] i Drammen var altså damvokterbolig. Inger Ramberg, ivrig turgåer i åsen og fascinert av den fine gamle stua, har gravd i historien og forteller her litt om hvordan livet var i damstua fra gamle dager og fram til i dag.  


===Egen hytte i Strømsøåsen===
I 1937 flyttet familien Ulriksen hit. Ulrik (f. 1874) og Karen (f. 1879) hadde seks barn, og to av dem bodde fast ved Blektjernstua. Det var Trygve (f. 1919) og Sverre (f. 1926).  
Blektjernstua ligger ved Blektjernet ca 15 min gange i lysløypa fra Drafnhuset. Kommer man fra Konnerudsiden er det bare noen meter ned bakken fra [[Kølabånn]], så er man der.  Turistforeningen overtok driften av Blektjernstua i 2011. Etter det har det blitt store forandringer både inne og ute. Selve stua er malt utvendig i rødt med hvite vinduskarmer, som den alltid har hatt. Inne er vegger og gulv malt i lyse farger, de gamle ovnene er byttet ut og nytt kjøkken er montert. Kun den gamle komfyren står igjen som et klenodium i det ellers moderne kjøkkenet.  
Bak huset er det satt opp lavo og gapahuk. På tunet står en helt ny vannpost, og rett over veien er det nytt toalett som er åpent hele sommerhalvåret. Selve tjernet ble restaurert i 2010. Ny demning, sandstrand, badeflåte og badetrapper.  


===Blektjernstua fra 1927 til 2013===
I 1947 kom Margit Helene (f. 1895 og Julius Emil (f. 1887) Berg til stua. De to barna deres var voksne og bodde trolig ikke fast på Blektjern.   
Fra 1927 til 1956 bodde det fast damvoktere på Blektjern.  Først familien Warhuus. Waldemar f. 1877 og Magda f. 1881.  De hadde 10 barn sammen, og minst to av dem ble født i tiden de bodde på Blektjern.  I 1937 flyttet familien Ulriksen dit.  Ulrik f.1874 og Karen f.1879. To av de 6 barna bodde fast der. Det var Trygve f.1919 og Sverre f.1926.  I 1947 kom familien Berg til stua. Margit Helene f.1895 og Julius Emil f. 1887. De to barna deres var voksne og bodde trolig ikke fast på Blektjern. Det er familien Ulriksen som til nå har formidlet mest om livet på Blektjern ved å fortelle og vise bilder. Etter at familien Berg flyttet i 1956 bodde det ikke fast damvokter på stedet.  Noen år ble hytta leiet ut til folk som ikke hadde ansvar for pass av dammen.  I 1964 overtok 3. Drammen speidergruppe. I 1969 ble planer om modernisering og utbedring av hytta godkjent av Drammen kommune. Inne var det da soveplass til 6 og ca 20 sengeplasser i Hønsehuset bak huset. Utpå 2000-tallet overtok Drammens Sportsfiskere. De holdt til i huset til dammen delvis ble tappet ut og et omfattende restaureringsarbeid av demningen ble påbegynt.


===Livet på Blektjern===  
===Livet på Blektjern===  
Damvokterfamiliene bodde utenfor allfarvei, men det var mye folk i Strømsøskogen.  
Damvokterfamiliene bodde utenfor allfarvei, men det var mye folk i Strømsøskogen. Mange tok turen forbi Blektjernstua, satte seg på krakken utenfor og slo av en prat. Frem til 1939 var det kun vei fra Konnerudsiden, så folk gikk på stier. Rundt [[2. verdenskrig|andre verdenskrig]] bodde det kun 30 familier på [[Konnerud]].  Drammensere, særlig fra [[Strømsø]], kom og gikk, og mange Oslofolk hadde hytte i skogen. Helt frem til 1940 var det lov å bygge private hytter i området. Folk reiste fra [[Oslo]] for å plukke bær og gå på campingtur i Strømsøåsen.  
Det var mange som tok turen forbi Blektjernstua, satte seg på krakken utenfor og slo av en prat. Frem til 1939 var det kun vei fra Konnerudsiden, så folk gikk på stier. Rundt [[2. verdenskrig]] bodde det kun 30 familier på [[Konnerud]].  Drammensere, særlig fra [[Strømsø]], kom og gikk, og mange Oslofolk hadde hytte i skogen. Helt frem til 1940 var det lov å bygge private hytter i området. Folk reiste fra [[Oslo]] for å plukke bær og gå på campingtur i Strømsøåsen.  


Damvokterfamiliene hadde salg av kaffe, brus og sjokolade etc. fra kjøkkenet i Blektjernstua. Spesielt styrkedrikken som var blanding av Solo og vørterøl var populær. [[Aass bryggeri]] leverte varer med bil når det var føre til det. Ellers måtte alt bæres fra byen gjennom skogen og hjem. Sverre gikk på [[Danvik]] skole frem til 1942. Da overtok tyskerne denne og alle elevene ble flyttet til [[Rødskog]].  
Damvokterfamiliene hadde salg av kaffe, brus og sjokolade etc. fra kjøkkenet i Blektjernstua. Spesielt styrkedrikken som var blanding av [[Solo (drikk)|Solo]] og [[vørterøl]] var populær. [[Aass bryggeri]] leverte varer med bil når det var føre til det. Ellers måtte alt bæres fra byen gjennom skogen og hjem. Sverre Ulriksen gikk på [[Danvik skole]] frem til 1942. Da overtok tyskerne denne og alle elevene ble flyttet til [[Rødskog]].  


Blektjernet var fint som skøytebane om vinteren. Skiene ble brukt opp og ned til byen, men også til å gå på tur og for å hoppe i selvlaget hoppbakke foran huset. Det var nok ikke trikkespor innover som det er i dag, men vintersportsgleden var der da som nå.
Blektjernet ble brukt som skøytebane om vinteren. Skiene ble brukt opp og ned til byen, men også for å gå på tur og hoppe i en selvlaget hoppbakke foran huset.


Det var mange sommergjester som bodde i vedskjulet om sommeren. Til familien Ulriksen kom det to kusinene  Ellinor og Sverre fra Danmark hver sommer. Sønnen Kristian kom også med kone og tre barn. En tilfeldig forbipasserende fikk bo ett helt år i uthuset, da han ikke hadde annet sted å bo.  
Mange sommergjester bodde i vedskjulet. Til familien Ulriksen kom søskenbarna Ellinor og Sverre fra Danmark hver sommer. Sønnen Kristian kom også med kone og tre barn. En tilfeldig forbipasserende fikk bo et helt år i uthuset, da han ikke hadde annet sted å bo.  


[[St Hansaften|St. Hans]] ble feiret med bål og trekkspillmusikk. Erling Knutsen spilte og folk sang med. Danset gjorde de visst også.  
[[Sankthans|St. Hans]] ble feiret med bål og trekkspillmusikk. Erling Knutsen spilte, og folk sang med. Danset gjorde de visst også.  


I krigsårene hørte de og så mye til unge tyske soldater som holdt til ved skytebanen Riflen ikke så langt fra huset.
I krigsårene hørte og så de mye til unge tyske soldater som holdt til ved skytebanen Riflen ikke så langt fra huset.


===3. Drammen speidergruppe===
Etter at familien Berg flyttet i 1956, bodde det ikke fast damvokter på stedet. Noen år ble hytta leiet ut til folk som ikke hadde ansvar for pass av dammen.  
I årene fra 1964 til utpå 1980-tallet brukte speiderne huset. Helge Røsæg, Kjell Enger, Hans Johan Skaug og Sigurd Ørjansen var alle troppsførere for en aktiv gjeng med guttespeidere.  Det var fruene Eckhol, Skaug og Holmen som hadde ansvar for ulveungene. Patruljene Bever, Elg, Bjørn og Oter holdt patruljemøter i Blektjernstua. Patruljene hadde patruljemøter,  og alle speiderne gikk på bena, syklet eller gikk på ski fra der de bodde på Strømsøsiden til Blektjernstua.  Det var lysløype da, så det gikk greit å finne frem i skogen. Plassen bak huset ble planert ut, og her ble det spilt volleyball, badminton og fotball. Blektjernet var fortsatt forbudt området. Det var høye gjerder rundt med tre-fire rader piggtråd øverst. Speiderne sov ute i hønsehuset og inne. Ofte lå de på gulvet inne for å få plass. Når det var troppsmøte og dårlig vær, satt speidere på gulvet tett i tett inne i hytta.  


===Drammens Sportsfiskere===  
==Drammen speidergruppe==  
Da sportsfiskerne holdt til på Blektjern var de i nærheten av et av de første fiskbare vannene i distriktet om våren. Det er mye ørret i vannet.  Den må imidlertid produseres og settes ut. En oppgave for Sportsfiskere. I dag er det igjen ørret å få på kroken i Blektjern for den som har fiskekort.
I 1964 overtok [[3. Drammen speidergruppe]] Blektjernstua. I 1969 ble planer om modernisering og utbedring av hytta godkjent av [[Drammen kommune]].   


===Blektjerns fremtid===  
Helge Røsæg, Kjell Enger, Hans Johan Skaug og Sigurd Ørjansen var troppsførere for guttespeiderne, mens fruene Eckhol, Skaug og Holmen hadde ansvar for ulveungene. 
I dag er Blektjernstua en av turistforeningens mange hytter.  Igjen er det liv i stua og ny historie skal skrives. Skoleklasser, familier og ulike foreninger og lag finner veien til Blektjern som nå har blitt et utrolig godt besøkt utfartssted i Strømsøåsen.  
 
Det var  soveplass til seks inne og til ca. 20 i hønsehuset bak huset. Ofte lå de på gulvet inne for å få plass. Når det var troppsmøte og dårlig vær, satt speidere på gulvet tett i tett inne i hytta. 
 
Patruljene Bever, Elg, Bjørn og Oter holdt patruljemøtene sine i Blektjernstua, og alle speiderne gikk til fots, syklet eller gikk på ski i lysløypa fra der de bodde på Strømsøsiden. Plassen bak huset ble planert ut, og her ble det spilt volleyball, badminton og fotball.
 
Blektjernet var forbudt område. Det var høye gjerder rundt med tre-fire rader piggtråd øverst. 
 
==Drammens Sportsfiskere==  
Utpå 2000-tallet overtok [[Drammens Sportsfiskere]]. De holdt til i huset fram til dammen delvis ble tappet ut og et omfattende restaureringsarbeid av demningen ble påbegynt.
 
Da sportsfiskerne holdt til på Blektjern, var de i nærheten av et av de første fiskbare vannene i distriktet om våren. Det var mye ørret i vannet. Den måtte imidlertid produseres og settes ut, og dette ble en oppgave for sportsfiskerne. 
 
==Turistforeningen==
Turistforeningen overtok driften av Blektjernstua i 2011 og gjorde store forandringer både inne og ute.
 
Utvendig ble stua malt i fargene den alltid hadde hatt: rød med hvite vinduskarmer. Inne ble vegger og gulv malt i lyse farger. De gamle ovnene ble byttet ut og nytt kjøkken montert. Kun den gamle komfyren sto igjen som et klenodium.   
 
Bak huset ble det satt opp lavvo og gapahuk med tilbud om overnatting på feltsenger. På tunet kom en frostsikkert vannpost, og rett over veien et nytt toalett.
 
Selve tjernet ble restaurert i 2010 med ny demning, sandstrand, badeflåte og badetrapper.
 
Turisthytta er blitt et utfartssted for skoleklasser, familier og ulike foreninger og lag.  
 
==Fotnoter==
<references />


==Kilder==
==Kilder==
* Inger Ramberg: Artikkel på nettstedet til [http://drammen.turistforeningen.no/cabin.php?ca_id=2095&fo_id=3295 DNT Drammen og Omegn]
* Inger Ramberg: [https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/turistforeningen/files/bf7d6c2baf380f668c2e67ec257999eaccd73693.pdf Blektjernstuas historie]. Fra nettstedet til [https://drammen.dnt.no/historie-til-vre-hytter/ DNT Drammen og Omegn]
** Arild Moen, Godt vann
** Sidsel og Sverre Ulriksen
** Helge Ramberg, tidligere speider
** ''Skogene mellom Drammenselva og Eikeren''. Utg. Drammens og oplands turistforening. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008071100009}}.
** Nina Vikøren, Drammen kommune
** Byplankontorets arkiv
* [https://ut.no/hytte/10710/blektjernstua Blektjernstua] på ut.no, besøkt 3. oktober 2022


{{Artikkelkoord|59|43|29|N|10|11|15|E|}}
[[Kategori:Turisthytter]]
[[Kategori:Turisthytter]]
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[kategori:Idrett og fritid]]
[[Kategori:Idrett og fritid]]
{{Artikkelkoord|59|43|29|N|10|11|15|E|}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. nov. 2023 kl. 13:02

Blektjernstua er en ubetjent turisthytte og aktivitetssenter/nærmiljøanlegg tilhørende DNT Drammen og Omegn. Den ligger ved det lille vannet Blektjern i skogsområdet Strømsåsen sør for Drammen. Fra 1927 til 1956 var hytta damvokterbolig. Mellom 1964 og 1980-årene ble den brukt som speiderhytte. Turistforeningen overtok hytta i 2011.

Damvokterbolig

Fra 1927 til 1956 bodde det fastboende damvoktere på Blektjern. Den først familien som bodde her var Waldemar (f. 1877) og Magda (f. Jensen, 1881) Warhus,[1] som hadde ti barn, og minst to av dem ble født på Blektjern.

I 1937 flyttet familien Ulriksen hit. Ulrik (f. 1874) og Karen (f. 1879) hadde seks barn, og to av dem bodde fast ved Blektjernstua. Det var Trygve (f. 1919) og Sverre (f. 1926).

I 1947 kom Margit Helene (f. 1895 og Julius Emil (f. 1887) Berg til stua. De to barna deres var voksne og bodde trolig ikke fast på Blektjern.

Livet på Blektjern

Damvokterfamiliene bodde utenfor allfarvei, men det var mye folk i Strømsøskogen. Mange tok turen forbi Blektjernstua, satte seg på krakken utenfor og slo av en prat. Frem til 1939 var det kun vei fra Konnerudsiden, så folk gikk på stier. Rundt andre verdenskrig bodde det kun 30 familier på Konnerud. Drammensere, særlig fra Strømsø, kom og gikk, og mange Oslofolk hadde hytte i skogen. Helt frem til 1940 var det lov å bygge private hytter i området. Folk reiste fra Oslo for å plukke bær og gå på campingtur i Strømsøåsen.

Damvokterfamiliene hadde salg av kaffe, brus og sjokolade etc. fra kjøkkenet i Blektjernstua. Spesielt styrkedrikken som var blanding av Solo og vørterøl var populær. Aass bryggeri leverte varer med bil når det var føre til det. Ellers måtte alt bæres fra byen gjennom skogen og hjem. Sverre Ulriksen gikk på Danvik skole frem til 1942. Da overtok tyskerne denne og alle elevene ble flyttet til Rødskog.

Blektjernet ble brukt som skøytebane om vinteren. Skiene ble brukt opp og ned til byen, men også for å gå på tur og hoppe i en selvlaget hoppbakke foran huset.

Mange sommergjester bodde i vedskjulet. Til familien Ulriksen kom søskenbarna Ellinor og Sverre fra Danmark hver sommer. Sønnen Kristian kom også med kone og tre barn. En tilfeldig forbipasserende fikk bo et helt år i uthuset, da han ikke hadde annet sted å bo.

St. Hans ble feiret med bål og trekkspillmusikk. Erling Knutsen spilte, og folk sang med. Danset gjorde de visst også.

I krigsårene hørte og så de mye til unge tyske soldater som holdt til ved skytebanen Riflen ikke så langt fra huset.

Etter at familien Berg flyttet i 1956, bodde det ikke fast damvokter på stedet. Noen år ble hytta leiet ut til folk som ikke hadde ansvar for pass av dammen.

Drammen speidergruppe

I 1964 overtok 3. Drammen speidergruppe Blektjernstua. I 1969 ble planer om modernisering og utbedring av hytta godkjent av Drammen kommune.

Helge Røsæg, Kjell Enger, Hans Johan Skaug og Sigurd Ørjansen var troppsførere for guttespeiderne, mens fruene Eckhol, Skaug og Holmen hadde ansvar for ulveungene.

Det var soveplass til seks inne og til ca. 20 i hønsehuset bak huset. Ofte lå de på gulvet inne for å få plass. Når det var troppsmøte og dårlig vær, satt speidere på gulvet tett i tett inne i hytta.

Patruljene Bever, Elg, Bjørn og Oter holdt patruljemøtene sine i Blektjernstua, og alle speiderne gikk til fots, syklet eller gikk på ski i lysløypa fra der de bodde på Strømsøsiden. Plassen bak huset ble planert ut, og her ble det spilt volleyball, badminton og fotball.

Blektjernet var forbudt område. Det var høye gjerder rundt med tre-fire rader piggtråd øverst.

Drammens Sportsfiskere

Utpå 2000-tallet overtok Drammens Sportsfiskere. De holdt til i huset fram til dammen delvis ble tappet ut og et omfattende restaureringsarbeid av demningen ble påbegynt.

Da sportsfiskerne holdt til på Blektjern, var de i nærheten av et av de første fiskbare vannene i distriktet om våren. Det var mye ørret i vannet. Den måtte imidlertid produseres og settes ut, og dette ble en oppgave for sportsfiskerne.

Turistforeningen

Turistforeningen overtok driften av Blektjernstua i 2011 og gjorde store forandringer både inne og ute.

Utvendig ble stua malt i fargene den alltid hadde hatt: rød med hvite vinduskarmer. Inne ble vegger og gulv malt i lyse farger. De gamle ovnene ble byttet ut og nytt kjøkken montert. Kun den gamle komfyren sto igjen som et klenodium.

Bak huset ble det satt opp lavvo og gapahuk med tilbud om overnatting på feltsenger. På tunet kom en frostsikkert vannpost, og rett over veien et nytt toalett.

Selve tjernet ble restaurert i 2010 med ny demning, sandstrand, badeflåte og badetrapper.

Turisthytta er blitt et utfartssted for skoleklasser, familier og ulike foreninger og lag.

Fotnoter

  1. ↑ Waldemar Warhus i Historisk befolkningsregister

Kilder

Koordinater: 59°43′29″ N 10°11′15″ Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Blektjernstua&oldid=1953162»