Blindern (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(korr.) |
|||
| (19 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Blindern (gård i Oslo)|Blindern]]''' var en stor gård som ble delt i [[middelalderen]]. | '''[[Blindern (gård i Oslo)|Blindern]]''' i nåværende [[Oslo kommune]] var en stor gård som ble delt i [[middelalderen]]. | ||
Navnet kommer trolig av en bekk som har ligget skjult eller nedgravd, i «det blinde». Gården var delt i middelalderen og rundt 1580 var én del som hadde vært klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], kommet under [[Akershus slott]] som følge av [[reformasjonen]]. Den andre delen var bondegods. Etter at begge hadde vært på private hender, solgte | Navnet kommer trolig av en bekk som har ligget skjult eller nedgravd, i «det blinde». Gården var delt i middelalderen og rundt 1580 var én del som hadde vært klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], kommet under [[Akershus slott]] som følge av [[reformasjonen]]. Den andre delen var bondegods. Etter at begge hadde vært på private hender, falt de tilbake til Kronen, som solgte i 1688 begge gårdene til Christen Wittorp, etter at [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]] i 1666 hadde blitt solgt til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]] | ||
Neste eier etter Wittrop ble enken etter [[Niels Toller den yngre]], [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]] (1637–1701), og ved hennes død arvet deres to døtre [[Karen Toller|Karen]] og [[Anne Cathrine Toller|Anne Cathrine]] hvor sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46. | |||
== | == Øvre Blindern gnr. 44/1 == | ||
{{thumb| | {{thumb|Blindern øvre hovedhus.jpg|Hovedhuset lå der dagens [[Moltke Moes vei (Oslo)|Moltke Moes vei]] går og dagens nr. 37 til denne. Revet i 1960-årene for utbygging av området til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1940}} | ||
{{utdypende artikkel| | {{utdypende artikkel|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}} | ||
Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]]. | |||
Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Etter hans død i 1804 var den i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)|Moltke Moes vei]] 39. | |||
I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet. | |||
== Tangen skogstykke == | == Tangen skogstykke gnr. 45 == | ||
{{utdypende artikkel|Tangen skogstykke (Oslo gnr 45) | {{utdypende artikkel|Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)}} | ||
[[Tangen skogstykke (Oslo gnr 45)|Tangen skogstykke]] ble ved skjøte av 28. mai 1666 solgt ut fra [[krongods]] og skilt ut som en egen eiendom til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]]. Eiendommen gikk senere inn i Øvre Blindern. | [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]] ble ved skjøte av 28. mai 1666 solgt ut fra [[krongods]] og skilt ut som en egen eiendom til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]]. Eiendommen gikk senere inn i Øvre Blindern. | ||
== | == Nedre Blindern gnr. 46/1 == | ||
{{utdypende artikkel| | {{thumb|Nedre Blindern gård Oslo.jpg|Nedre Blindern gård |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen ]]|2012}} | ||
{{utdypende artikkel|Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Vestre Aker prestegård}} | |||
Blindern nedre, også omtalt som Søndre Blindern, gnr 46/1 hadde sitt hovedbøle i [[Blindernveien]] 19. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Karen Toller]] og hennes mann [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Den ble 11. juni 1734 solgt av Karen Toller til [[Haagen Halvorsson Blinderen]] som i likhet med sin far Halvor Erlandsen fra [[Land]] var [[leilending]] på gården. Sønnen [[Halvor Blinderen]] var kjent som en av Akers dyktigste gårdbrukere, og gården var den første i Aker som dyrket [[potet]]er, samt også dyrking av nye planter som humle, poteter og hagefrukter, og drev også biavl. Fra 1856 var den prestegård for [[Vestre Aker menighet|Vestre Aker]], og fra 2000 har den vært bolig for [[Oslo bispedømme|biskopen av Oslo]]. | |||
== | == Kilder == | ||
* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Blindern_gård Blindern gård] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | * [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Blindern_gård Blindern gård] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | ||
* {{Akersgårder 1947}} | * {{Akersgårder 1947}} | ||
Sideversjonen fra 9. aug. 2023 kl. 07:38
Blindern i nåværende Oslo kommune var en stor gård som ble delt i middelalderen.
Navnet kommer trolig av en bekk som har ligget skjult eller nedgravd, i «det blinde». Gården var delt i middelalderen og rundt 1580 var én del som hadde vært klostergods under Nonneseter kloster, kommet under Akershus slott som følge av reformasjonen. Den andre delen var bondegods. Etter at begge hadde vært på private hender, falt de tilbake til Kronen, som solgte i 1688 begge gårdene til Christen Wittorp, etter at Tangen skogstykke i 1666 hadde blitt solgt til Niels Toller den yngre og lagmann Wittiken Gundersen Huus
Neste eier etter Wittrop ble enken etter Niels Toller den yngre, Kirsten Andersdatter Tønsberg (1637–1701), og ved hennes død arvet deres to døtre Karen og Anne Cathrine hvor sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46.
Øvre Blindern gnr. 44/1
Utdypende artikkel: Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)
Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i Blindernveien 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av Anne Cathrine Toller og hennes mann Hans Ernst von Tritzschler, etter Tritzschlers død, oberst Johan Henrik Garmann (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra Voksen.
Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til Halvor Blinderen på Nedre Blindern. Etter hans død i 1804 var den i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av Universitetet i Oslos bygninger på Blindern på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye Universitetsbiblioteket (Georg Sverdups hus) med adresse Moltke Moes vei 39.
I dag står Villa Eika fra rundt 1890, adresse Problemveien 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse Prestegårdsveien 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.
Tangen skogstykke gnr. 45
Utdypende artikkel: Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)
Tangen skogstykke ble ved skjøte av 28. mai 1666 solgt ut fra krongods og skilt ut som en egen eiendom til Niels Toller den yngre og lagmann Wittiken Gundersen Huus. Eiendommen gikk senere inn i Øvre Blindern.
Nedre Blindern gnr. 46/1
Utdypende artikler: Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1) og Vestre Aker prestegård
Blindern nedre, også omtalt som Søndre Blindern, gnr 46/1 hadde sitt hovedbøle i Blindernveien 19. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av Karen Toller og hennes mann Caspar Hermann von Hausmann. Den ble 11. juni 1734 solgt av Karen Toller til Haagen Halvorsson Blinderen som i likhet med sin far Halvor Erlandsen fra Land var leilending på gården. Sønnen Halvor Blinderen var kjent som en av Akers dyktigste gårdbrukere, og gården var den første i Aker som dyrket poteter, samt også dyrking av nye planter som humle, poteter og hagefrukter, og drev også biavl. Fra 1856 var den prestegård for Vestre Aker, og fra 2000 har den vært bolig for biskopen av Oslo.
Kilder
- Blindern gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket