Bombeattentatet på Oslo S

Minnesmerke i Østbanehallen til minne om Elin Stoltenberg Dahl, som i 1982 ble drept i bombeattentatet på Oslo S.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Bombeattentatet på Oslo S fant sted den 2. juli 1982. Ei hjemmelaga bombe gikk av i en oppbevaringsboks i Østbanehallen på Oslo Sentralstasjon. Ei nitten år gammel jente ble drept, og elleve andre ble skada.

Bomba

Bomba var hjemmelagd, men politiet konkluderte med at den var lagd av en person med god kjennskap til eksplosiver. Da den gikk av fløy glasskår og metallsplinter fra oppbevaringsboksen gjennom hallen. Elin Stoltenberg Dahl befant seg i en fotoautomat noen meter fra oppbevaringsboksene, og ble drept momentant. Hunden hennes ble også drept. En eldre mann og en gutt ble alvorlig skada, mens de andre fikk mindre alvorlige kuttskader. De aller fleste skadene ble forårsaka av biter av metall og glass som kom susende gjennom hallen.

Det måtte gjennomføres et omfattende opprysningsarbeid, men deler av hallen kunne gjenåpnes allerede den 5. juli. En del funksjoner, som innvarteringssentralen og informasjonskontoret, måtte midlertidig flyttes til den nye delen av sentralstasjonen.

Attentatet førte til at NSB bestemte at oppbevaringsboksene skulle flyttes til et eget rom i stedet for å stå i et område med stor trafikk.

Etterforskning

Bomba ble plassert av en ung mann som skal ha hatt økonomiske motiver bak attentatet. Han planla å sprenge flere bomber i Oslo, for så å kreve penger for å stoppe. Et par uker tidligere hadde han plassert en bombe under ei bru på Ekebergbanen. Det kunne endt svært ille, men trikken var noen minutter forsinka og unngikk dermed å komme rett inn i eksplosjonen. Han plasserte enda ei bombe på Østbanestasjonen, men det var feil på den slik at det ikke gikk av. Den andre bomba var vesentlig større enn den første.

Etter at bomba gikk av lette politiet først etter to menn i 20-årsalderen, som ble sett løpende fra hallen rett før eksplosjonen. Dette var høyst sannsynlig et blinspor; det er mange grunner til at folk løper på et stasjonsområde. I løpet av natta etterlyste de også ei kvinne som skal ha blitt observert på stasjonen.

Politiet kobla raskt bomba i Østbanehallen til bomba ved Sæter stasjon, og til funnet av en kilo dymanitt ved Trosterud stasjon i mai samme år. De mistenkte at det kunne være samme person som hadde «en viss «forkjærlighet» for skinnegårende transportmidler».

Den 5. juli gikk politiet ut med et fantombilde av en av de ettersøkte. Ingen hadde meldt seg. samme dag på Grønland stasjon evakuert etter en bombetrussel. Det ble ikke funnet noen bombe, og det har aldri blitt klart om det var samme gjerningsperson eller om det var andre som gjorde dette. Politiet ba også alle som hadde tatt bilder i Østbanehallen i tida rett før eksplosjonen om å gjøre disse tilgjengelige for etterforskerne. Politilege Henrik Bauge uttalte denne dagen også at det ikke dreide seg om noen politisk gruppering og ideologisk motiv, men om enkeltindivider som hadde behov for å markere seg. Det skulle vise seg at han hadde rett i dette.

På den andre bomba i Østbanehallen fant politiet spor som førte dem nærmere gjerningsmannen. Den 9. oktober 1982 tilsto en attenåring at det var han som sto bak. Han skal ha hatt økonomiske motiver bak attentatet. Planen var å sprenge flere bomber i Oslo, for så å kreve penger for å stoppe. Et par uker tidligere hadde han plassert en bombe under ei bru på Ekebergbanen. Det kunne endt svært ille, men trikken var noen minutter forsinka og unngikk dermed å komme rett inn i eksplosjonen. Han plasserte enda ei bombe på Østbanestasjonen, men det var feil på den slik at det ikke gikk av. Den andre bomba var vesentlig større enn den første. Etter bomba i Østbanehallen hadde han også skutt og såret et avisbud med hagle.

Gjerningspersonen ble dømt til elleve års fengsel.

Minnesmerke

Et relieff i forgylt bronse med en fredsdue og ordet «fred» på en rekke språk, laget av billedhuggeren Nina Sundby, ble satt opp til minne om Elin Stoltenberg Dahl. Det henger nå ved inngangspartiet til Østbanehallen. Relieffet ble finansiert gjennom en landsomfattende innsamlingsaksjon.

Litteratur

• «Kvinne drept, 11 skadet», Aftenposten 1982-07-03. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• «Terrorbomben», VG 1982-07-03. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• «Østbanen snart åpen igjen efter eksplosjonen», Aftenposten 1982-07-05. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• «Politiet ber om hjelp: Hvem er dette?», Arbeiderbladet 1982-07-05. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• «Norges glemte bombeattentat», ABCNyheter 9. september 2007, hentet 27. februar 2009
• Bombeattentatet på Oslo S på Wikipedia på bokmål og riksmål