Elin Stoltenberg Dahl

Faksimile fra Østlendingen 9. juli 1982; utsnitt av omtale av dødsfallet til Elin Stoltenberg Dahl.

Minnesmerke i Østbanehallen, utført av Nina Sundby, til minne om Elin Stoltenberg Dahl, som i 1982 ble drept i bombeattentatet på Oslo S.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Elin Stoltenberg Dahl (født 18. oktober 1962, død 2. juli 1982 i Oslo) var rekvisitør på Oslo Nye Teater og fredsaktivist. Hun ble drept i bombeattentatet på Oslo S sommeren 1982.

Hun var datter av Lillian Synnøve Stoltenberg (f. 1934) og Bjarne Dahl (f. 1936), og hadde ei ett år eldre søster.

I 1979 ble hun praktikant i en barnehage på Hamar. Hun tok et ettårig kurs i tegning, grafikk og dekorativ forming der. En tid etter dette, rundt 1981, flytta hun til Oslo der hun bodde på hybel sammen med sin søster. Hun var en av illustratørene i boka Drøm og virkelighet. Ifølge forordet hadde hun laget illustrasjonene da hun var seksten år gammel. Boka ble gitt ut i august 1982, uten at det er nevnt at hun da hadde blitt revet bort i bombeattentatet. I april 1982 finner vi henne som en av rekvisitørene til farsen Å, for en natt av Georges Feydeau på Oslo Nye Teater.

Den 2. juli 1982 skulle hun hjelpe en venn med å flytte. De skulle møtes i Østbanehallen. Etter å ha handla på Narvesen gikk hun inn i en av fotoboksene. Det ble aldri klart hvorfor hun tok den skjebnesvangre avgjørelsen om å få tatt bilder av seg selv den dagen. Ketil Bjørnstad nevnte henne i tredje bind av romansyklusen Verden som var min:

Omtrent samtidig som jeg låser med inn i leiegården har som inngang fra Thomas Heftyes gate, diagonalt over der hvor Ole hadde hatt en hybel en gang, og hvor mitt nye liv begynte, går den 19 år gamle Elin Stoltenberg Dahl inn i en fotoautomat på Østbanen. Kanskje hun skal ut og reise. Kanskje hun trenger et pass. Hun vet ikke at en bombe er plassert i en av oppbevaringsboksene like ved.

Bomba gikk av omkring klokka 18:25. Elin Stoltenberg Dahl og hunden hennes ble drept momentant. En 67 år gammel man og en ung gutt ble alvorlig skada, mens andre fikk mindre alvorlige kuttskader.

Hennes mor fortalte pressen at Elin Stoltenberg Dahl hadde vært sterkt engasjert i arbeid mot krig og vold. Begravelsen hennes skulle derfor bli en markering mot voldsbruk og nedbrytende krefter. Den 9. juli 1982 ble seremonien holdt i Store kapell på Østre gravlund. Blant de som la kranser ved hennes båre var kolleger fra Oslo Nye Teater, Norges Statsbaner, Fredsmarsj -82 og Sosialistisk Ungdom. Fredsbudskapet ble sentralt, blant annet gjennom sanger og dikt: Arnulf Øverlands «Vær utålmodig, menneske», Nordahl Griegs «Til Ungdommen» og Klaus Hagerups «Ellinors vise». Mange av de som deltok var kledd i hvitt, fredens farge. Etter seremonien ble hun jordfestet på Høybråten kirkegård.

Et relieff i forgylt bronse med en fredsdue og ordet «fred» på en rekke språk, laget av billedhuggeren Nina Sundby, ble satt opp til minne om Elin Stoltenberg Dahl i Østbanehallen, etter en landsomfattende innsamlingsaksjon.

Litteratur og kilder

Se også kilder til artikkelen Bombeattentatet på Oslo S.

• Elin Stoltenberg Dahl i Historisk befolkningsregister.
• Bjørnstad, Ketil: Verden som var min : (romansyklus i seks bind). Bind 3 : Åttitallet. Utg. Aschehoug. 2018. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Drøm og virkelighet. Utg. Cappelen. no. 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Kjellesvig, Morten: Slekten Holmboe gjennom 400 år. Utg. Fogd Jens Holmboes legat. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• «Fredsbudskapet preget minnestunden for Elin» i Oppland Arbeiderblad. 1982-07-10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Om gravferden i Dagbladet. 1982-07-10. Digital versjon på Nettbiblioteket.