lokalhistoriewiki.no

Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12)

Sideversjon per 12. apr. 2021 kl. 08:44 av Per tore (samtale | bidrag)

Brakalsvålet øvre under Skinnarbøl var en husmannsplass og senere et småbruk i tidligere Vinger kommune. Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for Digeren der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.

Brakalsvålet øvre
Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg
Brakalsvålet øvre med Digeren i bakgrunn.
Alt. navn: Brakalsvåla øvre, Brakalsvålet nordre,
Først nevnt: 1785
Utskilt: 1950
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 12
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved Digeren. I sør-vest ligger naboplassen Dammen. Alternativt kart, se Brakalsvålet nedre. Kartverkets historiske arkiv (1781).

I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr.

Første gang Brakalsvålet nevnes var det snakk om bare en husmannsplass, det var nåværende Brakalsvålet nedre. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen (1746 – 1812) og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marte Olsdatter (1750 – 1803). De hadde seks barn, og de tre eldste var nok født her på den nye plassen. Berger overlot plassen til sønnen Amund Bergersen (1781 – 1850) som var eldst.

Amund var i sitt første ekteskap gift med Marte Nåls­datter (1785 – 1821). Hun døde i barsel da deres sjette barn ble født, og snaue tre måneder etter var Amund gift på nytt, nå med Olea Kari Kristiansdatter (1798 – 1864) fra Bratberget og fikk i årene fram til 1836 sju barn med henne.

Ingen av Amund Bergersens barn ble i Brakalsvålet. Da Amund døde i 1850, kom Arne Torstensen (1822 – 1906) fra Vangen i Eidskog og kona Berte Pedersdatter (1815 – 1900) fra Brandval hit. Arne og Berte fikk fem barn i årene 1844 til 1856.

"Husmand med Jord", Arne Torstensen, kunne i 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ tønner bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 skjeppe erter og i tillegg sette 5 tønner poteter. I 1875 hadde barna hadde flyttet ut med unntak av yngstesønnen Ole Thorenius som da bisto foreldrene, og som i 1891 er tilsatt som "Gaardsfuldmægtig" på Skinnarbøl.

Ved folketellingen i 1900 bor Arne på Brakalsvålet som enkemann etter at kona døde samme år. Kort etter kommer det nye brukere hit, Ole Hagbart Arnesen (1881 – 1955) fra Arvetorpet i Brandval. Han hadde vært på Tekstebakken en tid, og han og Ole Andreassen på Brakalsvålet nedre var svogere.

Ole Arnesen og kona Mathilde Andreasdatter (1879 – 1962) fra Kalvberget hadde sønnen Kasper Alfred Olsen (1904 – 1961) som deretter overtok. Kasper var gift med Karen Otilie Lauritsdatter (1908 – 1998) fra Torp i Brandval og hadde sønnen Alf Oskar Brakalsvålet (1930 – 1962).

Kasper kjøpte eiendommen i 1950 og tok senere Brakalsvålet som familienavn.

Matrikkelutkastet av 1950:

12 Brakalsvålet øvre 0 mark 80 øre Kasper Olsen

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.170047° N 12.149589° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brakalsvålet_øvre_(Kongsvinger_gnr._7/12)&oldid=1616236»