Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(→Husene i Brugata: mellomrom) |
(spedd på med løsrevet info, for å fylle opp. Tekstbinding kan vi ordne senere.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860}}[[Brugata (Oslo)]] er ei gate i [[Oslo sentrum]]. I dag (2009) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]], het gata ''Vaterlands storgade'' og gikk fra [[Vaterlandsporten]] til [[Lilletorvet]]. Brugata, som har navn etter [[Vaterlands bru]], var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn. </onlyinclude><ref>"Brugata" i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref> | <onlyinclude>{{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860}}[[Brugata (Oslo)]] er ei gate i [[Oslo sentrum]]. I dag (2009) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]], het gata ''Vaterlands storgade'' og gikk fra [[Vaterlandsporten]] til [[Lilletorvet]]. Brugata, som har navn etter [[Vaterlands bru]], var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn. </onlyinclude><ref>"Brugata" i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref> | ||
Midt på 1800-tallet var det særlig [[garver]]e som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet over viser gata i 1860, hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet over kan vi telle syv slike oksehoder. | |||
Idag (2009) er Brugata kjent som ett av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning. Gata er gitt kallenavnet "Lyckliga gatan". <ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. "Elvis Lever". Artikkel i Dagbladet 14.02.2006 </ref> | |||
==Husene i Brugata== | ==Husene i Brugata== | ||
Sideversjonen fra 16. okt. 2009 kl. 13:56
Brugata (Oslo) er ei gate i Oslo sentrum. I dag (2009) strekker den seg fra Storgata i vest til Vaterlands bru i øst. Før 1827, het gata Vaterlands storgade og gikk fra Vaterlandsporten til Lilletorvet. Brugata, som har navn etter Vaterlands bru, var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn. [1]
Midt på 1800-tallet var det særlig garvere som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet over viser gata i 1860, hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet over kan vi telle syv slike oksehoder.
Idag (2009) er Brugata kjent som ett av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning. Gata er gitt kallenavnet "Lyckliga gatan". [2]
Husene i Brugata
- I Brugata 1 ligger Liberty reisebyrå, som blant annet selger telefonkort som kan brukes for å ringe billig til alle verdens hjørner.
Gunerius, tidligere Gunerius Pettersen ligger på tomtene Storgata 32, og Brugata 2 og 4 i Oslo. Forretningen ble i 1852 startet under navnet Gunerius Pettersen A/S av eieren ved samme navn. I sin første inkarnasjon var bedriften en kolonialhandel som lå i Brugata 8. Allerede to år senere ble bedriften flyttet til i Storgata 34 der den fremdeles ligger i 2023.
- I Brugata 3A finner vi Teddy´s softbar og Brugata Halal.
- I Brugata 3B finner vi (2009) utestedet 2 kokker.
- Brugata 6 består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil brannen i 1988 en bondehandelsgård som var bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.
- I Brugata 8 ligger (i 2009) M.K.Import og en avdeling av Forex.
- Brugata 9 inneholder i 2009 vertshuset Den røde mølle (Brugata (Oslo)
- I Brugata 10 finner man (i 2009) Tone-Lise akademiet.
- Café con bar i Brugata 11.
Brugata 14s hovedbygning ble først bygd i 1791. I følge Alf Næsheims artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre garvermester Jens Pedersen Holm. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne Oslo-bygården. Blant annet har både Hans Gude og Christian Schou bodd her.En ny gård ble bygget på tomta i 1871, og denne hovedbygningen ble atter revet i 1986 til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven. Bakbygningen fra 1791 står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I 2010 huser bygningen Queens pub og pianobar, hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens Rosenborgsupportere når det er kamp.
- Brogården, eller Brugata 22 ble bygd ca år 1800, og ble revet i 1972. Huset inneholdt Lilletorgets Kafé.[3]
Galleri
foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata sett fra Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Liberty reisebyrå i Brugata 1, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 3 med grønnsakshandel, slakter og lekebutikk, foto Ida T, 2009
- Brugatahalal.jpg
Brugata Halal, foto C.Bry@nt
Teddys softbar, Brugata 3, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Detalj av dør, Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Gavlreklame på veggen til Brugata 8
Den Røde Mølle, Brugata 9, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 10, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 11, foto Ida Tolgensbakk, 2009
- Brugata15.jpg
Brugata 15, foto Purple snail
Brugata sett mot Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Referanser
- ↑ "Brugata" i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.
- ↑ [http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. "Elvis Lever". Artikkel i Dagbladet 14.02.2006
- ↑ "Lilletorget" i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 260.
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |