Bybrannen i Oslo 1624

Hallvardskatedralen var en av mange bygninger som ble lagt i ruiner under brannen.

Foto: Pål Giørtz

Bybrannen i Oslo 1624 var en storbrann som den 17. august 1624 la størstedelen av Oslo i aske, og dermed praktisk talt utslettet middelalderbyen. Etter brannen bestemte Christian IV at byen skulle gjenreises i nærheten på vestsiden av Bjørvika, nær Akershus slott og festning. Den nye byen fikk navnet Christiania, mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad Gamlebyen.

Skadene

I et brev til kongen undertegnet av borgermester Søffren Mogensen og medlemmene av byens råd ble skadene beskrevet. De fleste bolighus var ødelagt, bare noen bolighus sto igjen. Hallvardskatedralen og sjøbodene hadde blitt flammenes rov, med alt innhold. Grunnmuren til byens sognekirke og rådhuset sto igjen. Oslo Hospital, Bispeborgen og Oslo Katedralskole overlevde brannen, skolen med store skader. Kjellere var også i stor grad uskadet.

Ettertiden viste at Hallvardskirken ikke kan ha vært helt utbrent, for den ble brukt i lang tid etterpå. Den siste begravelsen inne i kirken fant sted hele 30 år etter brannen, i 1654.

Gjenreising

I sitt brev til kongen søkte borgermesteren og rådet om tillatelse til å gjenreise byen på samme sted. De ba også allernådigst om å få slippe å betale skatt i noen år framover. Begrunnelsen for å ville bygge opp byen på samme sted var at mange av grunnmurene og kjellerne sto, så man ville spare både tid og penger på å bygge samme sted.

Kongen ville det annerledes. Både bønder og borgere klagde på avgjørelsen om å flytte byen. Flere gårder rundt festningen måtte eksproprieres, og folk hadde ikke råd til å starte helt på nytt. Det ble ikke gitt tillatelse til noen gjenoppbygging på branntomtene, men vinteren var på vei og det ble en del bygging uten tillatelse.

I den nye byen, Christiania, ble gateløpene anlagt etter et rutenett, med Kvadraturen som sentrum. Det ble murtvang i byen for å forhindre nye storbranner.

Da den nye byen var opprettet ble området der Oslo hadde ligget lagt ut som ladegård for Oslo. Det var lenge et jordbruksområde, med bare noen få bygninger som bispegården, Oslo ladegård, Saxegården og Oslo Hospital. Først langt inn på 1800-tallet begynte det å komme bebyggelse i større skala i området hvor byen hadde ligget.

Litteratur

• Byens brannhistorie på Brannmuseets hjemmesider
• Borgermesterens beskrivelse av skadene og søknad om gjenreising, datert 20. september 1624 på Tore Vigerusts hjemmeside, henta 2013-10-04
• Oslo domkirke, Ministerialbok I (1648–1704), på Digitalarkivet (Statsarkivet i Oslo)